Harry Potter - New and Improved

Neda:
- Karsten?
- Ehm..
*trekker litt på det*
*vet ikke hvor mye hun kan og bør si til henne*
- Du vet..
- Av og til kan voksne være glad i hverandre på andre måter enn bare ved å være kjærester

Lila:
- Nei..
*smiler stramt*
- Det vet jeg..
*senker blikket*

Neda:
- Åh?
*ser hun senker blikket og blir litt annerledes*
*ser forskende på henne*
- Er det.. er det noen du er glad i, kanskje?

Lila:
*rynker pannen og ser opp på henne*
*rister kort på hodet*
- Nei.

Neda:
- Ånei..
*blir tørr i munnen*
*stopper bakingen*
*tørker hendene på forklet*
*holder blikket på henne*
- Du kan si det til meg, Lila

Lila:
*blir stille en lang stund*
*ser ned på skoene sine*
- På barnehjemmet..
*snakker knapt høyere enn hvisking*
- Så.. var styreren.. glad i meg

Neda:
*kjenner det vrir seg i henne*
*setter seg forsiktig ned på huk foran henne*
*stryker henne over kinnet og finner blikket hennes*
*rister stille på hodet*
- Lila. Dette er viktig. Det er ikke å være glad i noen.
*ser bestemt på henne*
- Jeg er så glad for at du fortalte det til meg..
- Vet pappa Alexander det?

Lila:
*biter seg i lippa*
*senker blikket og nikker sakte*
- Ja. Pappa, Astro, Noira, Astros mamma og pappa..
*hvisker*
- Tante Ina og Daniel…
- Daniel brant ned hele barnehjemmet med styreren inni

Neda:
*kjenner hun får frysninger*
*men er lettet for at Lila har pratet om det før*
- Da skjønner du jo kanskje hvor galt det var, det styreren gjorde mot deg.
*stryker henne over kinnet*
*kjenner tårer vokser i øynene*
- Åh jenta mi. Jeg er så lei meg for at det skjedde med deg..

Lila:
*kjenner tårene kommer frem i hennes egne øyne*
*nikker stille*
*innser hun ikke vet det verste*
*biter seg hardt i lippa*
- Morten hjalp meg..så jeg slapp å få ungen

Neda:
- Morten hjalp deg?
*ser spørrende på henne*
*kjenner hun får frysninger igjen*
"Hvor skadet var hun..?!"

Lila:
- Ja.
*hvisker*
- Så jeg ikke måtte få barn..
*begynner så å gråte av minnet på det*

Neda:
*føler tiden står stille når hun sier det*
*kjenner tårene veller ut av øynene*
*ser de gjør det hos Lila også*
- Vennen min.. jenta mi..
*hvisker og legger armene om henne*
*drar henne inntil seg og klemmer henne godt*
- Jeg er så lei for det.. Jeg er så, så lei for at du måtte oppleve det..

Lila:
*hulker stille inntil skulderen hennes*
- Unnskyld.
- Du gråter.. jeg vil ikke du skal være lei deg
*prøver å stanse tårene sine*

Neda:
*stryker henne stille over ryggen*
- Åh men Lila..
*trekker henne fra seg og smiler forsiktig gjennom tårene*
- Det er ikke farlig å gråte.
- Du må få tårene ut. Det er mye bedre

Lila:
- Men du gråter
*ser sårt på henne*
*snufser og hulker lett*
*hører brått døra går opp og stivner*

Neda:
- Men det er ikke farlig.
*tørker kinnet sitt før hun drar henne inntil seg igjen*
*snur seg mot døren*
- Hallo?

Karsten:
*kikker inn*
*holder buketten med blomster bak ryggen*
*rynker pannen svakt*
- Hei..?
*studerer dem*
- Hva skjer? Er det gråtekoret?
*trekker på smilebåndet*

Neda:
*tørker kinnene sine igjen*
- Ehm.. Et sekund bare, Karsten.
*smiler svakt til ham*
*snur seg tilbake til Lila*
*ser spørrende på henne*
- Vil du snakke med han nå, eller vente litt?

Karsten:
*rynker pannen av måten hun spør Lila kom*
*men innser brått hva de må ha prata om*
- Jeg..
*rødmer svakt*
*trekker frem blomstene*

Lila:
*rødmer og ser opp på Karsten*
*og så over på Neda*
- Du får blomster..
*hvisker*

Karsten:
- Nei.. de er til deg..
*smiler spakt*
*setter seg ned på kne til Lila*

Lila:
*begynner å rødme stort*
- Hæ?
*legger hånda foran munnen og fniser*

Neda:
*ser hun blir sprut rød og fnisete*
*smiler svakt*
*presser bort det siste Lila fortalte henne*
- Åh, og de var fine!
*ser fort og overrasket på Karsten*

Karsten:
*humrer mot Lila*
- Kom hit, så skal jeg si deg en hemmelighet..
*ser hun nølende kommer bort og tar blomstene*
*får henne ned på kneet sitt*
*hvisker inn i øret hennes*

Lila:
*spretter opp og kaster armene om Karstens hals*
*fniser henrykt inn i hendene sine*
- Er det sant?!
- Når da?!

Karsten:
- Men du må ikke si det til noen..!
- Sant..!
*humrer lurt*
- Det blir om ni måneder.. til våren igjen.

Neda:
*skjønner hva Karsten må ha sagt*
*får helt vondt av hvor glad hun blir for å høre at det kommer en baby*
"Er det derfor hun er så glad i dem..?"
*kjenner hun får enda mer frysninger på ryggen*
*presser likevel frem et varmt smil til Karsten*
- Så dere venter?
- Gratulerer. Det er fantastisk..!

Karsten:
*blunker kjapt*
- Du holder på en hemmelighet du og hva?
*smiler skjevt*
- Ei lita jente.
- Så du får ei ekte søster.
*ser Lila er virkelig henrykt*
- Og da må en jo få blomster.

Lila:
*fniser fra ende til annen*
*holder om blomstene og gliser*

Neda:
- Selvfølgelig. Mine lepper er forseglet.
*smiler svakt*
*stryker Lila over håret*
- Det var jo fint, Lila
- En lillesøster, tenk på det..!
*ser opp på Karsten, og lurer på om Morten har fortalt ham det hun nettopp har fått vite*
- Lila har pratet så mye om Elias i dag
- Den største sjarmøren i leiren?