Harry Potter - New and Improved

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Karsten og Emmeline har tilbudt seg å ha noen av ungene en stund..
- Men da føler jeg at Alex vil protestere og ta det som er nederlag.. men de fire er virkelig en håndfull! De spiser han levende..
*blåser opp kinnene*

Angela:
- Han klarer seg faktisk fint
- Det ser bare ut som han ikke sov i natt
*smiler svakt*
- Men jeg og Theo kan også hjelpe
- Kanskje lettere å ta imot hjelp fra oss?

Noira:
- Ah så bra..
- Jeg tørr ikke si noe til ham, han blir så.. irritert
*smiler trist*
- For et rot.. jeg vet det er bare rot nå..
- Det skulle ikke bli slik

Angela:
- Ja..
*må bite seg i tungen*
- Ordner seg.
*smiler fort til henne*

Noira:
- Nei..
- Selv jeg er ikke så dum som tror det..
*drar hendene over ansiktet*
- Men jeg får ta det senere.. fokuset nå er Louie

Angela:
*nikker og stryker henne på armen*
- Ja.. Fokuser på han
*smiler svakt*
- Det er jo absolutt det viktigste.

Noira:
*nikker stille*
- Takk Gela
*ser sårt på henne*
*tørker kinnene*

Angela:
- Selvfølgelig.
*smiler svakt*
*føler hun er på Burke-trøstetjeneste i dag*
- Ikke tenk på barna da.. Alex har dem og vi har Alex
*smiler skjevt*

Noira:
- Greit.
*smiler fort*
*sukker tungt ut*
- Jeg er så glad jeg har deg Gela

Angela:
*smiler svakt og legger armen lett om henne*
- Det er bra.
*klemmer henne fort*
- Vi må ha hverandres rygg her

Noira:
- Ja.
*klemmer lett om henne*
- Jeg får komme meg tilbake.
*smiler spakt*
- Og.. skulle ting bli vanskelig for Alex så gi beskjed.
- Vi kan ha de to eldste.. Noor og forsåvidt

Angela:
- Jada
*smiler skjevt*
- Skal gi beskjed jeg.
*følger med henne ut av skogen*
*ser Neda og Lila har satt kursen mot Karsten og Emmelines telt*
- Hvor rart er det ikke at Karsten er Lilas far forresten?

Noira:
- Det gir ikke mening..
*mumler på veg tilbske*
- Ikke litt engang

Angela:
- Nei..
- Helt enig.
*sukker lavt*

Emmeline:
*smiler varmt mot Lila når hun kommer inn*
- Hei, Lila..!
- Så bra du kom nå, Elias våknet akkurat
*holder den trette sønnen inntil seg*

Lila:
*smiler stolt opp mot Emmeline*
- Åååå
*ser forventningsfullt på henne*
- Så bra!

Noira:
- Jeg vil ikke henne så vondt som å ha Karsten til far..
*sukker stille*

Emmeline:
- Har du noe med deg også?
*ser på kurven hun holder*
*gjør plass i sofaen ved siden av seg*

Angela:
- Nei.. Men Alexander er jo først og fremst pappaen hennes da.
*smiler fort*
- Så håper jeg Karsten er bedre med barn enn med voksne.

Lila:
*fniser og setter seg med Emmeline*
- Masse boller! Jeg har laga dem selv!
*gliser stort*

Noira:
- Ja..
- La oss håpe han får lov å være pappaen videre og..
*ser sårt på Angela*

Emmeline:
- Åh, har du?
*smiler bredt ned til henne*
*stryker Elias over ryggen*
- Får jeg smake en?

Angela:
- Det vil han
*smiler stramt*
- Det skal jeg personlig sørge for i så fall

Lila:
- Ja!
*finner frem og rekker henne stolt en bolle*
*fniser lett*
*ser Karsten kommer inn like etter*
*smiler noe sjenert*

Karsten:
- Bollefest her?
*smiler lurt mot Emmeline*

Noira:
- Helt enig
*smiler spakt*

Emmeline:
*flirer og nikker mot sofaen*
- Kom og sett deg da
*tar imot bollen*
- Takk, Lila..!
- Kan du holde Elias men jeg spiser?

Angela:
*smiler fort*
- Bra..
- Kaller hun deg for mamma enda?

Lila:
- Ja..!
*smiler stort og klarer å snu Elias tross størrelsen*
*holder ham tett*
- Se som han ser på meg!

Karsten:
*setter seg ned ved siden av Lila*
*smiler varmt av dem*
- Han vet nok han har det godt hos storesøster

Noira:
*rødmer svakt*
*nikker rolig*
- Ja.

Emmeline:
- Han er så nysgjerrig på deg..!
*tar en bit av bollen og setter seg bedre til rette*
*ser varmt på Karsten og barna*

Angela:
*smiler varmt*
*klemmer om hånden hennes*
- Hun er heldig.. to par av hver

Karsten:
*smiler skjevt til Emmeline*
- Dette var koselig?
*ser hvordan søsknene studerer hverandre*

Noira:
- Ja
*smiler varmt*
- Enn så lenge..
- Neda er nok ikke blid nå.. tenk å se oss i et syn..

Emmeline:
- Ja. Veldig.
*smiler varmt tilbake til ham*
- Tror jeg aldri har sett Elias sitte helt i ro så lenge
- Det må være noe spesielt med deg, Lila

Angela:
- Snakket litt med henne isted faktisk
- Hun var ikke så sur egentlig..
*biter seg i leppa*
*ser fort på henne*
- Virket mest lei seg.

Karsten:
*ser hvordan Lila stråler fra øre til øre*
*smiler varmt*
- Lila fikk en bukett med sommerblomster av meg.
- Hun er en del av familien.

Lila:
*løfter blikket mot Emmeline*
*smiler varmt*
*ser mot magen hennes og fniser*

Noira:
- Herregud det kan jeg forstå.
*ser oppriktig på Angela*
- Det vrir seg i magen altså.