Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Har du fått blomster?
*smiler varmt*
- Du har aldri gitt meg blomster.
*ser flirende over på Karsten*
*ser hvor blikket til Lila søker*
- Har du fortalt henne det..?

Angela:
- Mmmhm
*smiler fort igjen*
- Det er enda verre på den andre siden
- Det kan jeg garantere deg

Karsten:
- Det er tradisjon.
- Døtre får blomster når de får søstre. Sønner får en gullmynt.
*humrer lett*
- Og Lila holder på hemmeligheter

Noira:
- Ja jeg..
*blir stille*
- Det gikk over stokk og stein fort.
- Og når hun er synsk også…ja..

Emmeline:
- Og hva får mødrene?
*ler lett mot ham*
- Ja, det tror jeg nok du kan Lila
*smiler varmt*
- Det skal ikke være hemmelig såå lenge. Et par uker kanskje
- Du klarer det?

Angela:
- Ja...
*må bite seg i tunga*
- Hun hadde funnet ut av det uansett om hun var synsk eller ikke
- Jeg mener ikke å være tverr eller stygg med deg når jeg sier det altså
*ser fort på henne*
*klemmer mykt om hånden hennes*
- Men å stå på den andre siden i noe sånt er så.. ubehagelig

Karsten:
*ser Lila nikker og smiler*
- De får det kråka kommer med
*flirer*
- Nei mor får som regel et smykke, diamanter.. ja.. sånn pjatt.
- Er du veldig opptatt av det?
*ler mot Emmeline*

Noira:
- Du er ikke stygg eller tverr..
*klemmer om hånda hennes*
- Det må være helt jævlig.
*snur blikket bort*
- Det eneste jeg kan si er at jeg skulle prøve å gjøre det rette for en gangs skyld og så gikk det i dass

Emmeline:
*ser dumt på ham*
- Kjenner du meg?
*begynner å le*
- Jeg fortjener den største diamanten i verden etter å ha fått han der ut
*nikker mot Elias*

Angela:
*blir stille en liten stund*
*må legge det som skjedde med henne litt bort*
- Du gjorde det riktige for deg
- Og det skal du være stolt av syns jeg.. hvis du virkelig fulgte hjertet ditt

Karsten:
*setter i en høy latter*
*blunker mot henne*
- Jeg har ikke funnet diamant stor nok ennå!
*humrer*

Noira:
- Ja..
- Hederlig mål men utført som en virkelig skurk.
*trekker på skuldrene*
- Får ikke gjort noe nå dessverre

Emmeline:
*himler såvidt med øynene*
- Sikkert.
*flirer til ham*
*stryker sønnen over håret*
- Hva syns du, Lila?
- Hvor stor diamant bør jeg få?

Angela:
- Du kan alltids prøve å prate med Neda?
*ser spørrende på henne*
- Jeg var ikke mottakelig for det den gangen, men hun er en litt annen type da

Lila:
*fniser opp mot Emmeline*
- En stor blå som øynene dine.

Noira:
*skjærer en grimase*
- En annen dag.
- Hun smalt døra i ansiktet på Morten..
- Så tror ikke det nytter at jeg prater med henne i dag.. det er for ferskt..?

Emmeline:
- Vet du? Det er jeg helt enig i
*smiler bredt ned til henne også mot Karsten*
- Genial datter du har

Angela:
- Ja.. kanskje.
*trekker på skuldrene*
- Ikke utsett det for lenge da

Karsten:
*sukker lett*
- Dyr i drift allerede ja
*flirer mot dem*
- Ja.. nei du fortjener jo det!
*blunker mot henne*
- Kanskje to da.. for den lille i magen med

Noira:
- Nei jeg skal ikke det..
- Jeg skal prate med henne..
*smiler stramt*
*klemmer om hånda hennes*
- Takk Gela
*legger armene om henne*

Emmeline:
- Ja. Det tror jeg du må
*fniser lett*
*stryker hånden over magen sin*

Angela:
- Selvfølgelig
*klemmer godt om henne igjen*
*stryker henne over ryggen*
- Gi Louie en kos fra meg
- Det kommer til å gå bra..

Karsten:
- Dyre i drift
*rister på hodet*
- Dere er skikkelig råflotte

Noira:
*smiler spakt*
- Ja.
*klemmer godt om henne*
*slipper henne sakte*
- Hils alle.

Emmeline:
*smiler varmt mot ham*
*ser ned på Lila*
*kjenner det må en omstillingsprosess til for å tenke på henne som Karstens datter*

Angela:
- Det skal jeg.
*klemmer om hånden hennes før veiene deres skilles*
*tusler tilbake til Theodin og barna*
*setter seg ned ved siden av Alexander*
- Louie hadde et anfall. Hun syns det er så fælt, forståelig nok..

Karsten:
- Enhjørning har du fått da
*blunker til Emmeline*
- Vet du hva Morten sa når jeg sa du fikk Durashek?
*humrer*

Theodin:
*ser hun kommer tuslende tilbake*
- Så han har anfall nå også?
*skjærer en grimase*
- Det var ganske jævlig når han fikk det her

Emmeline:
*ser varmt på ham*
- Det er sant.. det er den beste gaven jeg har fått
*rister på hodet*
- Nei, hva da?

Angela:
- Ja..
*grøsser*
- Det var ikke pent.
- Hun trengte bare å puste litt.

Alexander:
*ser blekt på dem*
*svelger tungt*
- Stakkars..
*ser etter Noiras telt*

Karsten:
*smiler varmt*
- Jøss, du elsker henne virkelig du
*flirer*

Theodin:
*sitter taus en stund*
- Jeg er så glad våre er friske

Emmeline:
- Ja.. Klart jeg gjør!
- Blir du sjalu?
*smiler lurt til ham*
- Så, hva sa Morten da?

Angela:
- Ja. Jeg og.
*ser på Alexander og hvor blek han er blitt*
- Det kommer til å gå bra med ham
- De har medisiner.. og Morten har kontroll vet du

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
*ser over på barna som leker og svelger*

Karsten:
- Det var det Morten sa!
*begynner å le*
- At jeg måtte virkelig elske deg!

Theodin:
*biter seg i lippa*
- Ja..
- Det går vel bra..
*ser over på Alexander*
- Vi hjelper med firkløveren om det trengs

Noira:
*kommer inn i teltet igjen*
*svelger sårt*
- Unnskyld for at jeg gikk..
*ser opp på Morten*
- Jeg måtte bare.. blåse ut

Emmeline:
- Åja
*kjenner hun blir helt rød*
- Jeg trodde du mente at jeg.. med Durashek..
*er rød lenge etter*
*ser ned på Elias med et rørt smil*

Alexander:
- Takk.. Jeg tror det skal gå bra
*drar en hånd over kjaken*
- Nathan og Jason legger seg pent
- Tvillingene er et helsike men.. jeg fikser det.

Morten:
- Ikke tenk på det.
*ser varmt på henne*
- Han sover igjen nå.. Kom og se
*holder ut armen for henne*

Karsten:
- Ja jeg vet du liker han bedre enn meg
*humrer for seg selv*

Theodin:
- Men da vet du hvor du skal spørre
*smiler kjapt*

Noira:
*smiler sårt mot ham*
*kommer inn i armen hans*
- Så bra.

Emmeline:
*himler med øynene*
*ser på ham med røde kinn og fniser*
- Gjør jeg vel ikke.
*ser fort ned på Lila*
- Har du hilst på enhjørningene enda?

Alexander:
- Ja.. Takk.
*ser takknemlig på dem*
- Dere er gode å ha..

Morten:
*klemmer henne til seg*
*kysser henne i pannen*
- Det kommer til å gå bra.

Lila:
*rister stille på hodet*
- Nei
*fniser ned mot Elias*
- Men jeg vil gjerne det!

Theodin:
- Ja
*flirer tilbake*
- Du er ikke så verst heller

Noira:
- Ja..
*løfter blikket mot ham*
- Det er bare litt mye..
- Du kjenner hodet mitt

Emmeline:
- Kanskje vi kan gjøre det en annen dag da
*smiler varmt*
- Kanskje til og med få ri?
*ser spørrende bort på Karsten*

Alexander:
*smiler skjevt tilbake til ham*
- Takk, Theo.
- Ehm.. Bare så dere vet det
*senker stemmen*
- Neda fortalte at Lila har fortalt om hva som...
*knytter hendene sammen*
- Som skjedde med henne på barnehjemmet

Morten:
- Ja.
*smiler svakt*
- Det gjør jeg.
*kysser henne mykt i pannen*
- Det er veldig mye. Det er gjerne bra du tar deg litt pauser innimellom
- Vi trenger ikke sitte å passe på døgnet rundt begge to

Karsten:
*smiler svakt*
- Klart..
- Kanskje finne en hest etter hvert..
*smiler lurt*
- Alle unger må jo ha hest

Theodin:
- Ja det vet vi.
*blir stram i maska*
*ser bort*

Noira:
- Nei..
*smiler spakt*
*lukker øynene når han kysser pannen hennes*
- Du takler dette, som alt annet, helt strålende.. du har så ro

Emmeline:
*smiler skjevt*
- En hest? De er jo så store..!
- Kanskje starte med en ponni?

Alexander:
- Å.
*ser at Angela rister fort på hodet*
*lar det ligge*
*blir stille og ser bort på ungene igjen*

Morten:
- Noen av oss må jo det.
*klemmer om henne*
- Men det betyr ikke at jeg ikke syns det er ekkelt
- Eller helt, helt jævlig..
*ser stille ned på Louie*