Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Morten takler det bedre enn meg..
- Han passer på ham nå..
*klemmer tvillingene inntil seg*
*kysser kinnene deres*
- Mamma savner dere og

Alexander:
- Ja..
- Men dere har det litt fint med far vel?
*smiler svakt mot tvillingene og stryker dem på kinnene*
- Så du Lila på hesten eller?

Noira:
- Jeg gjorde det..
*smiler kjapt*
- Hun så ut til å kose seg..
- Går det greit med deg?

Alexander:
- Hun har det bra.. Da har jeg det bra
- Det er den eneste måten å tenke på det på
*smiler fort*
- Men selvfølgelig er det rart.

Noira:
- Og Karsten av alle..
*ser kort mot stallen*
- Fy..
*klemmer bedre om ungene*
- Jeg kan bare ikke fordra ham

Alexander:
- Hmm..
*trekker stille på skuldrene*
- Må bare lære oss å like ham
- Det er for Lilas skyld, tross alt.

Noira:
*sukker tungt*
- Ja..
*ser mot stallen*
- Neda virker som en veldig fin person.

Alexander:
*ser fort på henne*
- Ja..
- Ja, det gjør hun.
*legger armene stille i kors over brystet*
- Ganske lik Lila egentlig..

Noira:
*nikker seg enig*
*kysser Noor på lippene*
*smiler varmt*
- Godt du kaller meg mamma
*gnikker nesen sin mot hennes*

Alexander:
- Ja..
*skjærer en liten grimase*
- Det kan ha vært bare en glipp
- Hun har vært med Neda og Karsten i hele dag
*smiler fort*
- Skal se at hun plutselig kaller meg for Alex også

Noira:
*smiler spakt mot ham*
- Kanskje..
- Ellers så er hun sint på meg.
- Og det får hun være

Alexander:
- Sint på deg..?
*ser spørrende på henne*
- Hvorfor skulle hun være det?

Noira:
- Hvis hun har vært med Neda hele dagen..
*trekker på skuldrene*

Alexander:
- Det tviler jeg på.
- Neda hadde ikke sagt noe til Lila om det.
- Så.. ikke tenk på det
*smiler fort til henne*
*nikker til Karsten når han kommer ut fra stallen*
- Så ut som hun har hatt det fint..!

Noira:
*er langt fra overbevist*
*smiler strammere når han nærmer seg og klemmer om ungene*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
*smiler kjapt*
- Ja hun så ut til å elske hester.. nesten like mye som lillebroren
*humrer lett*

Alexander:
- Ja.. Tviler ikke
- Får vel høre om det i kveld.
*smiler fort tilbake*
- Det er bra.. da har hun hatt en fin dag.

Karsten:
- Så langt jeg vet så ja
*smiler skjevt*
*ser fra Alexander til Noira*
*hever øyenbrynet lett*
- God stemning.
*flirer og går fra dem*

Alexander:
*må holde seg fra å reagere*
*kremter svakt når han har gått*
- Vil du bære dem bort til teltet eller?
*stryker Noor fort på kinnet*
- Eller skal jeg ta dem?

Noira:
*ser rasende etter Karsten*
- Jævla dust.
- Unnskyld unger..
*biter kjeven sammen*
- Jeg tar dem jeg.
*hipser på dem*
- Selv om du snart sliten armen av meg Mads

Alexander:
- Ja.. Begynner å bli stor.
*stikker hendene i lommene*
*kniper i fingrene sine der og ser kort etter Karsten*
*sukker*
- Er ikke vits i å reagere på ham.
- Han vet hvor han har meg.. Jeg har sagt hvor jeg står i forhold til Lila.
- Også... får han... bare styre på.

Noira:
- Han er bare så…
*sukker oppgitt*
- Barnslig.
*ser fort på ham*
- Hva er vitsen liksom?

Alexander:
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Si det..
*ser Theodin og Angela har fått en motvillig Rae opp fra bassenget*
*hører at hun gråter langveisfra*
- Ikke spør meg iallfall

Noira:
*sukker oppgitt*
- Nei dette går ikke..
*går mot Alexander*
- Du er så tung Mads..!

Alexander:
- Jeg tar ham jeg..
- Hei igjen du!
*løfter Mads opp på armen sin igjen*
- Er du blitt for tung for mamma?
*humrer*

Emmeline:
*kikker opp på Karsten med hodet på skakke når han kommer inn*
*syns hun ser at han gliser*
- Hatt det fint?

Noira:
- Han er en klump ass..
*smiler spakt*
- Sorry..
- Har de sovet greit?

Karsten:
*smiler fort og nikker rolig*
- Ja vil si det
*humrer for seg selv*