Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Hva er det å skjønne da?
- Jeg har ikke akkurat noe valg..
*mumler*
- De er de biologiske foreldrene hennes

Theodin:
- Joda men…
- Du er faren.
*ser alvorlig på ham*
- Samme med Noor og Nathan.

Alexander:
- Jada.
*stryker Noor over krøllene*
- Sant det, skatt. Jeg er pappaen din jeg.
*flirer når hun stemmer i*
- De vet det de og.
*ser tilbake på Theodin*
- Det går bra

Theodin:
- Ja..
*nikker kort*
*sukker lett*
*ser etter Karsten*
- Ja se der..
*ser Karsten kommer med Lila på en hest*

Alexander:
*ser hvordan Karsten viser frem datteren sin*
*kjenner sjalusien langt nede i magen, men må bare presse den bort*
*reiser seg med Noor på armen*
- Nate, Jason, se på Lila da!
*peker mot søsteren deres*
- Heia Lila!
*vinker mot henne*

Karsten:
*løfter blikket og ser Alexander med ungeflokken kommer*
*ser Lila gliser fra øre til øre*
*humrer*

Lila:
- Pappa, pappa!!
- Se!!
*gliser og ser fra Karsten til Alexander*

Alexander:
*lar Nathan og Jason løpe foran*
*har tvillingene på armen når han kommer nærmere*
- Så kul du så ut nå, Lilus
*smiler bredt til henne*
- Er det gøy?

Lila:
*gliser når brødrene også kommer*
- Ja!!
*fniser og hopper lett på ryggen til hesten*

Karsten:
- Lila!
- Det må du ikke gjøre, da løper hesten fortere..
*hever øyenbrynet lett*
- Greit?

Alexander:
*smiler litt strammere av Karstens strenge tone*
*men ser hvor stor hesten har og regner med han snakker sant*
- Må sitte i ro, Lilus
*kjenner tvillingene begynner å hoppe på armene hans*
- Ja, det var en stor hest hva?
- Og se Lila på toppen.. Ser hun ikke kul ut?
*humrer*
*smiler fort mot Karsten*
- Hva heter den?

Karsten:
*ser at hesten blir noe stresset men at den roer seg når de ikke kommer nærmere enn gjerdet*
*hever øyenbrynet*
- Prosto heter den.
*ser opp på Lila*
*smiler lurt*
- Du har heste teket du Lila

Alexander:
*smiler bredt mot datteren*
*hipser på tvillingene*
- Så gøy
*smiler bredt mot datteren*
- Ja, det har du virkelig..!
*ser fort ned på guttene*
- Hvis du vil klappe den, Nathan, så må du spørre onkel Karsten først.

Karsten:
*snur blikket over på Nathan*
- Dere gutter må begynne litt i stallen først.
*ser alvorlig på dem*
*hører Jason kommer med et misfornøyd utbrudd*
- Du får høre med pappa først.
*ser alvorlig på dem*
- Nei ikke Alexander. Morten

Alexander:
*smiler strammere*
*smiler fort ned mot Jason*
- Ja, men ikke nå
- Mamma og pappa er med Louie.. Det har vi pratet om.
- Kanskje vi kan se på når Lila tar en runde med Prosto?

Karsten:
- Han begynner smått å bli nervøs, du får komme med Lila.
*løfter henne kjapt ned*
- Vi kan prøve igjen en kveldsstund når de små sover hva?
*blunker lurt til henne*

Lila:
*blunker tilbake*
- Okei paps!
*gliser fra øre til øre*

Alexander:
*smiler svakere*
- Beklager. Var ikke meningen å skremme hesten.
- Skal ta de små bort jeg
*nikker Nathan og Jason med seg*
- Kom, det er vel middagstid nå..!

Karsten:
- Nei jeg burde tenkt på det selv
*ser kjapt på nevøene*
- Se her..
*hjelper Lila over gjerdet*
*trekker hesten noe motvillig med bort til gjerdet*
- Skal vi presentere deg?
*står tett inntil gjerdet og hesten*
- Mitt navn er Karsten og dette er Presto
*nikker med hodet og ser hesten gjør det samme*
*hører Jason og Nathan brøler ut av latter*
*humrer lurt*
- Igjen?

Alexander:
*hører Mads og Noor også fniser*
*men tipper det er av brødrenes latter*
*humrer og klemmer dem til seg*
- Ja, det var artig hva?

Lila:
*ler også høyt og flirer*
- Så søtt!
- Kan du gjøre det igjen far?
*ser Karsten smiler lurt og gjør det igjen*
*ler minst like høyt gang nummer to*

Alexander:
*ler litt med dem*
*smiler skjevt*
- Ser hvor du har hestetekket fra, Lila

Noira:
*kommer ut og ser ungene er samlet med hesten*
*smiler varmt og ser undrende på Karsten*
- Jøss.
- Vet ikke om jeg er mest imponert av hesten eller Karsten

Karsten:
*begynner å flire av Noiras kommentar*
- Jeg går inn igjen med Presto Lila.
*blunker*
- Løp å lek.

Lila:
*snur seg når hun hører Noira*
- Noira, går det bra med Louie?!
*ser bekymret på henne*
- Har han anfall nå?!

Noira:
*kjenner hjerter knekker i to når Lila kaller henne Noira*
*smiler trist mot henne*
- Nei skatt, nå sover han..
- Han får medisin.. og han blir veldig trett av den.. men da har han ingen anfall.

Alexander:
*legger også merke til det*
*ser på Noiras ansikt at hun syns det er trist*
*syns også det er forferdelig å høre Lila si Noira*
*hører tvillingene blir sutrete av å se moren*
*kommer rolig nærmere*
- Godt å høre at han sover iallfall. Jeg har vært så bekymret..

Noira:
*ser tårevått på Alexander*
*smiler fort*
*overtar tvillingene og klemmer dem tett til seg*
*kysser pannene deres*
*kjenner det gjør ustyrtelig godt å holde dem*
- Takk for at dere er så gode
*ser opp på ungene*
- Louie blir bra.. og dere er så snille med pappa.

Alexander:
*svelger når han ser at hun gråter*
- Lilamor, kan ikke du følge Nathan og Jason med bort til onkel Theodin og tante Gela?
- Vi kommer snart vi
*smiler varmt til datteren*
*stryker Noira deretter litt på armen*
- Går det bra med deg..?

Noira:
*ser Lila gjør som hun får beskjed om*
*klemmer om tvillingene*
*nikker gråtekvalt og hipser lett på ungene*
*smiler sårt mot ham*
- Er bare så grusomt å se ham.. ja.

Alexander:
- Ja.
*nikker stille*
*ser trist på henne*
- Jeg tenker masse på ham
- Stakkars liten..
*ser tvillingene kneker seg inntil henne*