Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Snilt.
*smiler svakt*
- Få dem inn hit da.
- Savner de små rakkerungene..
- Og de har vel godt av å se at det går fint med Louie.

Angela:
*er snart tilbake med søsteren*
*trengte ikke å si mye for at hun skulle si ja*
*tar hånden til Theodin etterpå*
*tar ham med ut av teltet*
- Eller vi kan gå i skogen. Slippe ut innestengte krefter?

Noira:
*smiler fort*
*strekker seg opp og kysser ham*
- Jeg går og henter dem jeg

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Tror du kan lese tankene mine.
*klemmer hardt om hånda hennes*

Morten:
- Fint..
*kysser henne fort tilbake*
*ser varmt etter henne*

Angela:
*smiler spakt til ham*
- Jeg vet hvordan det er.
*klemmer mykt tilbake om hånden hans*
- Og jeg kjenner deg.

Theodin:
*smiler kjapt til henne*
*klemmer godt om hånda hennes*
- Du gjør visst det

Angela:
*tar ham med seg dypt inn i skogen*
*ser det fortsatt er brente spor etter henne overalt*
- Her er det fint.
- Ingen hører oss her.
*smiler svakt og slipper forsiktig hånden hans*

Theodin:
*smiler skjevt*
- Jeg har vært med Asto..
- Han syns det hullet etter deg er så kult
*nikker mot den brente bakken*

Angela:
*følger blikket hans og kjenner hun blir litt rød*
*syns det er alt annet enn det*
*føler hun smaker sinnet hun kjente på når hun ser på det igjen*
- Han syns alt med kreftene er kult.

Theodin:
- Ja…
- Mer eller mindre..
*ser opp på de høyeste trærne
*skyter vinden hardt til og trekker dem mot seg*
*hører til slutt røttene gir etter og slenger de høye trærne veggimellom*

Angela:
*ser trist men fascinert på ham*
*tar et par steg unna så han har plass*
*lar ham rase fra seg*

Theodin:
*kjenner at å slippe kreftene løs hjelper*
*lager en tornado og sender trærne høyt opp til himmels*
*åpner øynene og hører brått hvisking*
*snur blikket etter stemmen*
*skvetter til i det han synes han skimter Adrian*
*slipper vinden med en gang*
*kjenner han kaster etter pusten*

Angela:
*lukker øynene*
*kjenner vinden herjer med håret hennes*
*åpner dem først igjen når alt stopper opp*
*ser Theodin står og hiver etter pusten*
*svelger hardt*
*kommer stille nærmere*
- Hva skjedde..?

Theodin:
*snur blikket mot Angela*
*drar hendene kjapt over ansiktet*
*puster tungt ut*
- Nei det…si det..
*ser kjapt på henne*
*sukker tungt igjen*
- Jeg syns jeg så Adrian

Angela:
*nikker stille*
*løfter blikket mot himmelen*
- Vel..
- Han er iallfall ikke der oppe.
- Da tror jeg du heller må kikke ned.
*smiler skjevt mot ham*

Theodin:
*sukker oppgitt*
*synker ned på baken*
- Terina kommer til å bli overtalt vet du..
- Hun kommer til å synes det er nydelig der hvis de verter henne rett opp

Angela:
*slutter å smile*
*setter seg stille ned på bakken til ham*
- Aldri i livet.
*setter seg ned på asken*
- Hun ser gjennom bullshit.

Theodin:
- Men så er ikke alt bullshit.
*ser alvorlig på henne*
- Jeg har ikke alltid vært uenig med dem

Angela:
*ser lenge på ham*
- Nei...
*trekker et ben under seg*
*kjenner det knyter seg i magen*
- Men hun kommer tilbake.
- Hun kommer tilbake for Ems skyld, for onkel Xas, for deg.

Theodin:
- Men de er ikke så viktige lengre.
- Hun er gift med Daniel.
- Og barna hennes er der..
*ser alvorlig på Angela*

Angela:
- Daniel vil heller ikke være der.
- Så du ansiktet hans før han dro?
*ser spørrende på ham*
*drar en hånd over bakken*

Theodin:
- Ja..
*sukker tungt*
*rister på hodet*
- Jeg har bare ikke troa. I det hele tatt

Angela:
- Nei.. Jeg hører det.
*holder blikket på ansiktet hans*
- Men det går fint.
- Jeg kan ha troen for oss begge enn så lenge.

Theodin:
*lukker øynene og nikker kort*
*biter kjeven hardt sammen*
- Det må du nesten..
- Jeg har ingen

Angela:
*ser trist på ham*
*setter seg nærmere*
*løfter opp hånden hans og legger den i fanget sitt*
*klemmer om den*

Theodin:
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er bare tomt..
- Her…
*legger hånda mot hodet*
- Jeg føler meg tom

Angela:
*nikker stille*
- Jeg vet det..
*føler hun virkelig vet hva han snakker om*
- Se deg rundt. Tror du ikke jeg har følt på det også?
- Du er ikke alene.
*ser mykt på ham*