Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Takk..
*sukker lettet ut*
- Tusen takk Ruby..
*kjenner tårene begynner å piple*
- Jeg er så overveldet og.. sipette og fæl..

Karsten:
- Se onkel !
- Løp til ungen!
*ser Elias slutter å gråte når han ser dem*
- Se der ja.. krapyl..

Noira:
*smiler varmt mot Emmeline*
*kommer kjapt mot henne og gir henne en lang klem*
- Gratulerer… hvordan går det med deg?

Ruby:
"Ja.."
*men tenker det kun*
*smiler fort*
- Du har født tvillinger
- Det er bare gått ti dager
*ser ned på Ruben*
- Hva med Daniel? Er han tolmodig?

Morten:
*humrer av nevøen*
*kommer bort til Elias*
- Hører du hva far din kaller deg?
*strekker ut en arm til ham*
- Ja.. Kom her til onkel og Louie!

Emmeline:
*føler seg uendelig trist*
*men klarer ikke la vær å smile når hun tenker på datteren*
- Bra. Bra..!
- Hun er et vidunder..

Terina:
*nikker kjapt og smiler fort*
*tørker tårene*
- Ja han er fantastisk
*håper det kommer som et lite plaster på såret*

Karsten:
*rister kort på hodet over hvordan sønnen snur med Morten*
*sukker oppgitt*
- Se der ja.. dåpsbarnet
*humrer*
- Så nå er han vedtatt og stemplet og bokført i Von Holstein navnet

Noira:
*slipper henne litt i fra og smiler varmt*
- Så nydelig.
- Og fødselen gikk fint?

Ruby:
- Godt..
*smiler fort*
*legger Ruben rolig ned i armene hennes*
- Jeg skal be han komme og hjelpe deg inn

Morten:
- Yes
*ser stolt ned på Louie*
*løfter Elias opp på det ledige kneet*
- Når er det bassen sin tur?

Emmeline:
- Som en drøm..! Iallfall i forhold til Elias
*smiler skjevt*
- Fikk henne ut naturlig siden hun ikke var så stor
- Og Karsten besvimte bare én gang
*flirer*

Terina:
*smiler spakt*
- Takk.
*klemmer Ruben tett inntil seg*
*ser lengtende etter Daniel*

Karsten:
- Vi får vel ta det snart..
- La Em komme seg litt til hektene først.
*smiler varmt mot Emmeline*
- Jeg besvimte ikke..
*hever øyenbrynet*

Noira:
*flirer fort mot Karsten*
- Det er heftig når det står på..
- Du skal være glad du ikke tok imot dem da

Daniel:
*kommer bort til Terina og guttene*
*bøyer seg frem og kysser henne mykt*
- Klar for en hvil hører jeg?
*setter Dina rolig ned så han kan løfte Henry opp*

Emmeline:
- Åja..
*ser på ektemannen med et lite flir*
- Greit. Du besvimte ikke
*himler lett med øynene*
- Vil du se henne?
*smiler varmt mot Noira*

Terina:
- Ja.
- Tror moren din ble irritert på meg men det får så være..
*skuler etter hoffdamene*
- Jeg er så sliten

Noira:
- Åja Værsåsnill
*smiler varmt og følger etter henne*

Daniel:
- Veldig forståelig.
*ser varmt på henne*
- Klarer du å ta Ruben?
*tar Dina i hånden*

Morten:
*ser rolig på Karsten*
*løfter Elias over til ham når han har roet seg*
- Så..

Terina:
- Klart
*reiser seg sakte opp*
*holder sønnen tett inntil seg*
*går forsiktig noen skritt frem*
*løfter blikket og skimter Carcan*
*holder blikket stivt frem og går mot soverommet*

Elias:
*hever øyenbrynet lett mot broren*
- Hmm?
*smiler kjapt*

Daniel:
*ser kort på Carcan*
*nikker én gang og fortsetter ned gangen*
*venter til døren bak dem er lukket*
- Går det bra?

Morten:
- Det begynner å gå rykter
*setter blikket i ham*
- Om deg
- Tipper det er et tidsspørsmål før Emmeline får høre om det

Terina:
- Ja.. alt bra..
*smiler kjapt mot ham*
*ser ned mot tvillingene*
*sukker stille*
- Hva.. er planen?
*ser opp på Daniel*

Karsten:
*fnyser lett*
- Det er ikke noe i dem.
- Det går alltids rykter..
*himler med øynene*

Daniel:
- Ja.. Hva faen er planen
*slipper Dinas hånd, men kjenner hun klenger seg til armen hans*
- Vi kan ikke ta samme rute som jeg og Noira tok i fjor
- Og vi har enda ikke hørt noe
*mumler irritert*

Morten:
*hever et bryn*
- De har alltid røtter i en viss sannhet

Terina:
*presser lippene sammen*
*senker blikket mot ungene*
*sukker tungt*
- Kommer vi oss ut?

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Også?

Daniel:
*ser fort på henne*
- Klart vi gjør
*prøver å være beroligende*
*setter seg ned på huk til Dina*
*løfter henne opp på armen sin*
- Men når er spørsmålet

Morten:
*ser spørrende på ham*
- Så.. Hvem?

Terina:
- Hva om vi bare sier det?
*ser alvorlig på ham*
- Vi vil dra.. la oss…

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Har det noen betydning?

Daniel:
*ser stille på henne*
*smiler stramt*
*vet ikke hvor vanntett den planen er*
- Og du er klar?

Morten:
*trekker på skuldrene*
*hipser på Louie*
- Ikke for meg.

Terina:
- Ja.
*kjenner tårene kommer veltende*
- Jeg er klar

Karsten:
*smiler stramt*
*ser kort mot soverommet*
- Det har ingen betydning.
- Ryktene sier du og Neda har funnet hverandre igjen?
*ser kort på ham*

Daniel:
*ser sårt på henne*
*har ikke vært sikker før*
*men blir det når han ser tårene*
*kommer nærmere henne*
*kysser henne mykt på pannen*
*nikker stille*

Morten:
*ser på ham med et fnys*
- Vi har gjort opp
- Det er alt, og Noira vet det
*trekker på skuldrene*
- Det du gjør er din sak.. Men Em kommer til å få vite det
- Nå skal hun ut i verden igjen.. ikke bare ligge inne og være kvalm.

Terina:
*sukker tungt når han kysser pannen hennes*
- Men ungene.. vi kan ikke sette dem i fare
*ser alvorlig opp på ham*
- Lover du?

Karsten:
- Jeg skal si det er sludder.
*smiler kjapt*
- Takk for advarselen

Daniel:
- Jeg lover.
*ser alvorlig ned i øynene hennes*
- De kommer først.

Morten:
*smiler fort*
- Så klart.
*smiler svakt til jentene når de kommer tilbake*
- Der var dukka ja
- Vekket du henne Noira?
*humrer*

Terina:
*nikker sakte*
- Takk.
*smiler spakt*

Noira:
- Neeei
*flirer til ham*
*vugger forsiktig på den lille jenta*
- Se så nydelig hun er..!
*kommer inntil Morten*

Daniel:
*kysser henne igjen*
- Så klart..
- Jeg skal gå og prate med Carcan etter vi har lagt dem

Emmeline:
*smiler stolt når Morten sier seg enig*
- Ja..
*legger armene om seg selv*
*hører Elias roper ut*
- Blir du sjalu?
*fniser og kommer bort til mannen og sønnen*

Terina:
*smiler spakt*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen når han nevner Carcan*
- Flott

Karsten:
- Han der..
- Gå til mamma du..
*rister lett på hodet*
- Han er så sjalu..

Daniel:
*ser stille på henne*
- Du må fortelle meg hva som har skjedd.
- Jeg ser det er noe galt, Ina mi..

Emmeline:
- Ja..
*kommer bort og løfter sønnen opp*
*kysser de runde kinnene hans*
- Du er mammas gutt, du
- Er du ikke?

Terina:
*kjenner hendene skjelver og rister på hodet*
- Det er ikke noe å plage deg med skatt
*ser opp på ham*

Karsten:
- Iallefall ikke pappas når det er skifte tid..
*hever øyenbrynet lett*