Harry Potter - New and Improved

Daniel:
- Jo, men det er det
*finner blikket hennes*
- Jeg er mannen din
- Dine plager er mine plager

Emmeline:
*kysser Elias over ansiktet*
- Åh?
- Er du ikke snill med pappa?
*får et tannløst flir tilbake*

Morten:
- Han blir farlig han der
*flirer*

Terina:
- Jeg kan si det når vi er borte herfra.
*møter blikket hans*
- La oss bare dra fort

Noira:
- Elias, Mads og Jason…
*sukker oppgitt men flirer*
- De tre skal jaggu bli håndfuller

Daniel:
*liker det ikke*
*ser kort på henne*
*mumler noe og går for å legge Henry*

Emmeline:
*begynner å le*
- Åh. Ikke si det engang
*hipser på Elias før hun setter ham ned*
*ser han stabber tilbake til Karsten*
*stryker datteren mildt over kinnet*

Terina:
*kjenner skammen brenner i henne*
« Du kommer til å hate meg så jeg må hjem først»
*svelger hardt og legger Ruben til brystet*

Karsten:
- Ja de skal bli artige..
*setter seg ned til sønnen*
*humrer*
- Så nå ja kommer du
*løfter ham opp til seg*

Daniel:
*legger Henry ned*
*tar imot Dina når hun kommer løpende etterpå*
- Nå må vi være stille sant?
*legger demonstrativt en finger mot leppene*

Morten:
- Bare litt trøst fra mamma først.
*humrer*
*ser over mot jenta*
- Har dere funnet navn enda?

Terina:
*ser lengtende etter Daniel*
*kjenner sorgen over å føle å ha mistet forholdet deres gnager i henne*

Karsten:
*ser nølende over på Emmeline*
- Tja..
- Ja?

Daniel:
*kommer inn igjen med Dina på armen*
*setter henne på Terinas fang*
- Jeg kan ta ham..
*bøyer seg ned og løfter opp Ruben*

Emmeline:
*ser like spørrende tilbake på Karsten*
*ler lett*
- Jeg syns fortsatt at Rose er søtt, men Karsten syns det er for søtt

Terina:
*presser lippene sammen*
*nikker sakte*
*smiler fort ned til Dina*
- Hei skatten

Karsten:
*ser bedende over på Morten og Noira*

Daniel:
*legger Ruben ned også*
*drar hendene over ansiktet*
*kommer ut og smiler fort til Terina*
- Da går jeg. Dere klarer dere?

Morten:
*ser på Karstens blikk og må flire*
- Tja.. Kanskje ikke helt i Von Holstein-stil

Terina:
- Ja vi klarer oss.
« Han dreper Carcan om jeg sier noe»
*smiler fort*

Noira:
- Jeg synes det var et pent navn
*trekker på skuldrene*
- Morten har ikke likt noen av de jeg har foreslått men så sa jeg at det var jeg som fødte…
*smiler lurt mot Emmeline*

Karsten:
*innser at slaget et tapt*
*sukker oppgitt*
- Ja og da er det fastslått..
*mumler*

Daniel:
*kysser Dina før han går*
*knytter nevene om og om igjen på vei til Carcan*

Emmeline:
- Er det vel ikke
- Du må jo like navnet hennes
*ser flirende på Karsten*
- Hva liker du da?

Carcan:
*står og nyter utsikten over byen under seg*
*hører døra åpnes og ser kort over skulderen*
- Daniel
*nikker rolig*

Karsten:
- Alt annet..
*himler med øynene*
- Rosalina?

Daniel:
*lukker døren bak seg*
- Nyter utsikten?
*smiler fort til ham*

Emmeline:
*er hennes tur til å rynke på nesen*
- Litt av en håndfull er det ikke?

Carcan:
- Hmm..
- Tja.
*hever øyenbrynet lett*
- Det blir fyrverkeri i kveld vet du… for guttene.
*holder blikket kaldt på ham*

Noira:
*flirer ned mot Louie*
*hever øyenbrynet lett*
- Ja det skal ikke være lett

Daniel:
*hever brynene lett*
*kommer rolig nærmere*
- Jeg tror ikke det er noe poeng
*smiler fort og ser ned over byen*

Morten:
*humrer*
- Nei..
- Dere får tenke videre

Carcan:
*holder blikket på ham*
*hever øyenbrynet*
- Det er en fin gest Daniel

Karsten:
- Ja..
*smiler varmt mot Emmeline*
- Hva med Nadya?

Daniel:
- Ja, men vi vet begge at det ikke bare er en gest.
*kommer opp på siden av ham*
*holder hendene bak på ryggen*
- Vi drar før den tid.

Emmeline:
*blir stille*
*ser ned på datteren og blunker raskt*
*ser opp på Karsten igjen*
*kjenner øynene blir fulle av tårer*

Carcan:
*ser kort på ham*
- Virkelig?
*fnyser lett*

Karsten:
*stryker henne sakte over kinnet*
- Bare et forslag
*smiler skjevt*

Daniel:
*hører fnyset hans*
*ignorerer det så best han kan*
- Ja.
- Så sånn er det.
*smiler kort*

Emmeline:
*legger knapt merke til at Morten og Noira trekker seg litt unna*
*ser sårt opp på ham*
- Vet ikke om jeg klarer det.
- Men jeg elsker deg for å foreslå det.
*smiler svakt*

Carcan:
- Du har kommet hjem.
*ser alvorlig på ham*
- Og du ønsker så å dra?
- Hva skal du gjøre der ute? Skifte bleier? Leker med dukker?
- Det er brukt for deg her

Karsten:
*smiler spakt*
- Tenk på det.
*stryker henne over kinnet*

Daniel:
- Du vil ikke ha en mann i rekkene som egentlig ikke vil være der.
*ser rolig utover byen*
- Pappa hadde en sønn til.
- Caspian har vel lyst til å stige inn i rekkene? Gammel nok er han vel snart og..

Emmeline:
*strekker seg opp og kysser ham mykt*
*ser varmt på ham*
- Og du kan tenke på Rose.

Carcan:
*holder blikket på ham*
- Hva ønsker du deg?
*ser forskende på ham*

Karsten:
*brummer mot lippene hennes*
*ser kort mot teltduken*
- Vi jaget dem visst bort..

Daniel:
*presser leppene sammen*
- At barna mine skal vokse opp med Terinas familie
*ser fort på ham*
- Jeg er rett frem nå. Jeg vil ikke være her.

Emmeline:
*hører de er rett utenfor teltet*
- Huff ja..
*legger armene rolig om livet hans*
- Elsker deg..

Carcan:
*biter kjeven hardt sammen*
- Har du fortalt din bestemor det?
*ser kjølig på ham*

Karsten:
- Elsker deg og.
*smiler varmere ned mot henne*

Daniel:
*nikker rolig*
- Ja
*holder blikket fremfor seg*

Emmeline:
*strekker seg opp og kysser ham mykt*
- Får hente ungene igjen..
- Straks tilbake
*stryker ham over brystkassen*