Harry Potter - New and Improved

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Emmeline er...
*smiler stramt*
- Egen.

Alexander:
*kysser henne på pannen*
*kjenner han har stivnet helt i kroppen etter å ha sittet så lenge i ro*

Karsten:
- Men dessverre veldig kjedelig når hun har barn..
- Isabell ble en tilflukt..
*trekker på skuldrene*

Lila:
*ser sårt opp på ham*
- Hvor vondt har du..?

Morten:
- Så, har du kontroll da?
*hever et bryn*
- Om du må vandre andre steder

Alexander:
- Det er overkommelig
*drar en liten hvit løgn*
- Jeg får medisiner av oldemor
*smiler svakt*
- Og hun er flink vet du

Karsten:
- Klart.
*hever øyenbrynet*
- Kona mi ligger ikke med andre.

Lila:
*nikker stille*
- Ja.. det er hun..
*smiler spakt*

Morten:
*sukker*
- Neivel..
*sier ikke mer om det*
- Hva er planen videre?

Alexander:
*smiler svakt*
- Jeg lovet Nate å komme tilbake
- Vil du være med ut til ham?

Karsten:
- Planen videre?
*hever øyenbrynet lett*
- For hva?
*brummer*

Lila:
*nikker fort*
*smiler spakt*
« De trenger storesøster nå..»

Morten:
*ser dumt på ham*
- Isabell.
*humrer*

Alexander:
- Da blir han glad
*smiler varmt*
*reiser seg fra sengen hennes med en innbitt mine*
*men prøver å riste den fort av seg*

Karsten:
- Skjer ingenting nå..
*smiler skjevt*
- Det er over nå for en stund..

Lila:
*kan se han har vondt når han reiser seg*
*stryker ham rolig over ryggen*

Morten:
- Lurt..
- Ligg lavt.
*smiler kort*
*ber om enda en øl*

Alexander:
*smiler svakt ned til henne*
*legger armen om henne*
- Det går bra
- Kom nå..

Karsten:
*ser kort på ham*
*fnyser lett*
- Ligge lavt er en dårlig plan..
- Enmeline er så… annerledes nå uten barn..

Lila:
*klemmer forsiktig om ham og går rolig med ham*

Morten:
- Vanskelig å unngå
- Du er nå annerledes du med
*smiler fort til ham*

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Det går jo bare i de babyene..
*mumler irritert*
- Så jævlig interessert er det ikke

Morten:
*humrer*
- Nei.. Det har du rett i
- Det er de ikke
*klinker glasset i hans*

Karsten:
*flirer svakt over glasset*
- Hvordan holder du ut?
*hever øyenbrynet*
- Er det sport i å ha henne?

Morten:
*flirer av ham*
- Nei
- Jeg elsker henne
*trekker på skuldrene*

Karsten:
- Ja men for faen..
*ser irritert på ham*
- Og da blir du ikke kåt, lei, irritert?

Morten:
*flirer av ham*
- Jo, jo og jo
- Men jeg tåler det jo.. sånn tålelig
*humrer*
- Og når jeg ikke gjør det, så holder jeg bare kjeft

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Fy faen..
*mumler*
- Det går ikke for min del.

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Da må du nesten finne ut av det
- Eneste rådet jeg har å gi.

Karsten:
*ser skrått på ham*
*heller resten av ølet i seg*
*mumler irritert*
- Jeg har en del av avtalen med dvergene igjen..
- Du får ha lykke til med skveppa..
*ser skrått på ham*
*går kjapt mot døra*

Morten:
- Jo takk..
*ser etter ham*
*rister lett på hodet*
- Isabell..
*fnyser*

Karsten:
*innser at han bør prate med Isabell*
*går inn døra på teltet hennes*
- Isa..?
*hever øyenbrynet*
- Katta er ute av sekken.

Isabell:
*skvetter når han kommer inn*
*rynker brynene først, men blir så blek*
- Hva?
- Hvordan..?

Karsten:
- Sophia har visst sett oss..
*kommer rolig inn*
- Emmeline vet.
- Jeg sa det som det var..

Isabell:
*ser fortvilet på ham*
- Sophia..?
- Ingen tror vel på henne?
*svelger*
- Men du sa det..?