Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*ser ut fra teltet og ser Nathan i Noiras armer*
*ser sårt på dem*
*sukker stille*

Lila:
*ser med store forskende øyne på ham*
*klemmer seg inntil ham og klemmer om ham*

Angela:
*reiser seg med Wes på armen*
*finner Theodin inne*
- Om ikke Noira vil..
*ser sårt på ham*
- Så kanskje en av oss kan være med Alexander i kveld hvis han vil ha barna..?
- Kanskje han vil gjøre det selv men det er jo verdt å høre

Alexander:
*legger armene om datteren*
*svelger tungt og klemmer henne tett inntil seg*
- Men ikke med en gang..

Theodin:
*nikker rolig*
- Ingen dum ide..
*ser forståelsesfullt på henne*
- Han har fortalt det til henne og nå?

Lila:
*klemmer lenge og sårt om ham*
- Hvor lenge til..?

Angela:
*nikker stille*
- Både Noira og Nathan..
*klemmer bedre om Wes*
- Han er hos Lila nå.

Alexander:
*svelger*
*smiler trist ned mot henne*
- Kanskje et par år.
- Kanskje mindre..
"Mest sannsynlig mindre"

Theodin:
*nikker kort og sukker tungt*
- Fy faen..
*mumler for seg selv*

Karsten:
- Nå må vi ha noe å drikke..
*går bestemt mot vertshuset*
*brummer mens han åpner døra*
- To øl.
*ser kort på betjeningen*
*skotter mot Morten*
- Sa hun noe til sitt forsvar?

Lila:
*holder blikket hans*
- Det er ikke sikkert..
*hvisker*

Angela:
*ser sårt på ham*
*kjenner Wes blir tyngre, og ser at øynene hans glipper*
*kommer bort og kysser Theodin på kinnet*
- Jeg legger ham..

Morten:
*gnir to fingre mellom øyebrynene*
*sukker tungt*
- Alexander er visstnok syk.
*tar imot ølen med et kort smil*

Alexander:
*ser trist på henne*
- Jeg vil det like lite som deg
- Men det er nok det, Lilus
*stryker henne mykt over håret*

Theodin:
*nikker kort*
*går for å se til resten av flokken*

Karsten:
*stanser med ølet mot lippene*
*hever øyenbrynet høyt*
- Du kan aldri vinne mot den fyren..
- For den ultimate hevnen..
*mumler og tar en slurk*

Lila:
- Nei det er ikke det..
*kjenner tårene begynner å renne*
- Pappa..
*hulker*

Morten:
*heller nedpå ølen i en slurk*
*setter glasset tungt fra seg*
*tørker seg om leppene og rister stille på hodet*
- Ja.. Noira er knust.
- Jeg må gå innom farmor på veien og høre hva hun vet

Alexander:
*pakker armene bedre om henne*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Jenta mi..
*kjenner hjertet knuses når han hører henne gråte slik*

Karsten:
*sukker oppgitt*
*hever øyenbrynet*
- Hell litt gift i og bli kvitt ham..
*mumler ned i ølet*
- Så er du kvitt ham..

Lila:
*gråter trøstesløs*

Morten:
*trekker litt på smilebåndet*
- Godt alle ikke håndterer folk de ikke liker på samme måte som deg..
*drar en hånd gjennom håret*
*lener seg tilbake i stolen*
*studerer ham et øyeblikk*
- Du ser trett ut

Alexander:
*kjemper innbitt mot sine egne tårer*
*klemmer henne tett inntil seg*

Neda:
*må gråte en skvett selv når hun hører datteren slik*
*går frem og tilbake i teltet med armene rundt seg*

Karsten:
*smiler syrlig*
- Tja…
*heller ølet kjapt ned*
- Emmeline har fått høre rykter..
- Om meg og Isabell.. fra Sophia..

Lila:
*slipper han til slutt*
- Det kan hende det endrer seg!
- Det kan skje ting pappa..

Morten:
*hever brynene lett*
*ser forskende på ham*
- Bare.. rykter?
*smiler kort*

Alexander:
*har ikke hjerte til å si henne imot*
*så nikker bare*
- Kanskje.
*tørker kinnet hennes mykt*

Karsten:
- Nei litt mer…
*smiler stramt mot ham*
- Jeg har vært med Isabell en stund..
*hever øyenbrynet*

Lila:
*kjenner det gir henne håp*
*smiler sårt*
*nikker rolig*

Morten:
*må flire litt*
- Du kunne ikke motstå en Draconiz-prinsesse altå
*rister lett på hodet*
- Og Em vet det?
*flirer mer*

Alexander:
- Du trenger ikke å være redd for meg
- Jeg har mange som passer på meg..
*smiler spakt*
- Du skal bare fortsette som vanlig.. Gjøre det du vil

Karsten:
- Nei hun er som mørt lammekjøtt..
*smiler lurt*
- Ja koser du deg nå?
*fnyser lett*

Lila:
- Nei..
*ser sårt på ham*
- Jeg skal passe på deg!

Morten:
- Vel..
- Jeg trodde bare ikke denne dagen skulle komme
- På tide at storebror også går på trynet
*humrer*

Alexander:
*smiler svakt og rister på hodet*
- Absolutt ikke.
*ser bestemt på henne*
- Mormor tar godt vare på meg. Onkel Theodin og Angela også
- Du skal bare være en tenåring du nå

Karsten:
- På tryne?
*hever øyenbrynet lett*
- Det er det nå å ta hardt i..
*fnyser*
- Hun roer seg ned..

Lila:
- Nei pappa
- Jeg skal passe på deg også!
- Hvis ikke blir jeg rasende!
*ser like bestemt tilbake på ham*

Morten:
*nikker sakte*
- Hvis du sier det så.
*ber om enda en øl*
- Og Isabell?

Alexander:
*trekker såvidt på smilebåndet*
- Lila mi
*stryker henne fort på kinnet*

Karsten:
- Er klar over situasjonen..
*hever øyenbrynet lett*
*smiler lurt*
- Hun er noe for seg selv..
- Prinsessen har ikke vært så prektig i Draconiz som de tror

Lila:
*smiler spakt mellom tårene*
- Jeg kan bo hos deg fra nå av.

Morten:
*ser det glimter i øynene hans*
*rynker brynene lett*
- Først Theodin, så Alexander, og nå deg
- Hva slags tak er det hun får over dere?

Alexander:
*rister på hodet*
- Du skal ikke bli pleieren min
*smiler svakt*
- Du blir her hos Neda.. hos mamma
*ser like bestemt tilbake på henne*
- Også kan du heller komme til meg når du vil

Karsten:
- Sier du?
*smatter oppgitt*
- Noira har deg rundt lillefingeren.
*rister på hodet*
- Kastrert deg helt vallak

Lila:
*presser lippene sammen*
*klemmer ham hardt inntil seg*

Morten:
*trekker på skuldrene*
*har hørt denne talen et par hundre ganger*
- Og Emmeline har ikke gjort noe med deg.
- Kanskje du ikke elsker henne sånn som du trodde.

Alexander:
*stryker henne over ryggen*
*klemmer henne lenge*
- Jeg er så glad i deg.

Karsten:
*himler med øynene*
- Nei jeg er ikke helt under hennes kontroll.
- Det er jeg som er mannen. Jeg styrer.

Lila:
- Og jeg i deg pappa..
*hvisker*
- Uten deg hadde jeg ikke vært her

Morten:
- Og gjør du det?
*hever brynet mot ham*
*ser skeptisk på ham*

Alexander:
*svelger tungt*
*smiler svakt ned til henne*
- Du er det beste som har skjedd meg.
*stryker henne over håret*

Karsten:
*ser fornærmet på broren*
- Hva mener du bror?
*skuler mot ham over ølglasset*

Lila:
- Og du meg..
*snufser og tørker tårene sine*
*sitter lenge stille inntil ham*