Harry Potter - New and Improved

Ylena:
- Nei..
*ser alvorlig på ham*
- Hvor foreslår du..?
- Og hvem stoler vi på til å se til ham?

Noira:
*går med kjappe skritt mot skogen*
*kjenner det gnistrer i hendene så løper den siste biten*
*slipper ut alt hun bærer på noen store eiketrær*

Morten:
*føler seg plutselig veldig rådvill*
- Jeg tenkte kanskje en av dere.
*vender blikket mot broren*
- Karsten.. Hva sier du?
*klemmer om skulderen hans*

Angela:
- Noira?
*går for etter når hun ikke får noe svar*
*stopper opp når hun hører det buldrer fra skogen*
*sukker sårt og går rolig nærmere*
- Noira

Ylena:
*ser lenge på barnebarnet*
- Jeg kan dra.
*smiler rolig*
- Det kan bli godt for oss Karsten..

Karsten:
*lukker øynene tungt*
*biter kjeven hardt sammen*

Noira:
*hører noen sier navnet hennes så stanser*
*snur seg tårevåt mot henne*
- Karsten prøvde å voldta meg…!

Morten:
*nikker stille*
*ser takknemlig på farmoren*
- Vil du snakke med noen først?
*setter seg på huk ved siden av Karsten*
- Emmeline, for eksempel.
- Jeg tror hun fortjener en forklaring.

Angela:
*ser forvirret på henne*
- Hva?
*går kjapt nærmere og legger hendene til overarmene hennes*
- Nå?
*finner blikket hennes*
- Hvor er han?

Karsten:
*rister stille på hodet*
- Værsåsnill å snakk med henne du.

Noira:
- Abraxas og Morten tok ham med seg til rådet.
*skvetter når hun legger hendene på henne*
- Ja nettopp..
*svelger hardt*
- « Jeg har tenkt på dette lenge… du er så liten.. mon tro om det er plass…»
*grøsser av avsky*

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
- Og hva vil du at jeg skal si?

Angela:
*kjenner sinnet blusser opp i henne*
- Fy.. fy faen!
- Herregud, jeg skal drepe ham, om ikke onkel og Morten har gjort det allerede
- Hva faen..?!

Karsten:
- Det som må til for at hun ikke hater meg..
*mumler fortvilt*

Noira:
- Emmeline var helt stressa og rar i går kveld!
- Så kom Karsten… og når jeg kom tilbake i dag så var Emmeline borte og Karsten rusa på et eller annet..
*svelger hardt*
*kjenner det prikker i hendene*

Morten:
*smiler stramt*
*ser for seg Noiras skremte blikk*
*vet at han ikke er riktig mann for den jobben*
- Jeg syns virkelig det bør komme fra deg.

Angela:
- Herregud..!
*stirrer på henne*
*stryker henne fort over armen igjen*
- Men.. Går det bra med Em?

Karsten:
*biter kjeven hardt sammen*
- La oss dra.
*ser over på bestemoren*
*ignorerer broren*

Noira:
- Mamma sa hun var hos dem..
*svelger hardt*
- Terina var der og..
*puster tungt ut*
- Jeg vet ikke Gela.
- Herregud godt Xas kom..!
- Hvis ikke hadde jeg drept ham

Morten:
*reiser seg fort og irritert opp*
*ser kort på farmoren*
- Si fra når dere er fremme.
*går fort ut av teltet*

Angela:
- Ja..
*ser sårt på henne*
- Fy faen
- For en drittsekk!!
- Går det bra med deg?

Ylena:
*ser skuffet på barnebarnet*
*nikker kort etter Morten*
*ser strengt på Karsten*
- Da drar vi.

Noira:
- Ja.. jeg tror det..
*svelger hardt*
- Jeg måtte bare få det ut.
*legger hendene foran ansiktet*

Morten:
*vil løpe og finne Noira først*
*men må få unnagjort beskjeden til Emmeline*
*stiger inn i teltet til Abraxas og Therana*
- Er Em her?

Angela:
- Ja.. Skjønner jeg godt.
*ser sårt på henne*
- Hvor er Morten? Vet han det?

Terina:
*hører Mortens stemme*
*ser kort ut bak seg*
- Em..
- Jeg tror han vil prate med deg..

Noira:
- Han gikk med Karsten..
*ser matt på henne*
- Spurte om det gikk bra og gikk…
*kjenner tårene velter frem*

Morten:
*ser Emmeline kommer ut med Lya i armene*
*presser leppene sammen i et sekund*
- Karsten har begynt å bruke igjen.
- Farmor har tatt ham med seg nå, til et sted utenfor leiren så han kan bli edru igjen
*ser hun bare stirrer matt på ham*
- Jeg vet han har gjort jævlige ting.. Men både du og jeg vet at det ikke er ham

Angela:
*ser sårt på henne*
*legger armene ordentlig om venninnen og klemmer henne*
- Han kommer nok snart..

Terina:
*ser fra Morten til Emmeline*
*legger armen om søsteren*
*ser kort på ham*
- Beskjed mottatt..
*smiler stramt*

Noira:
*klemmer seg inntil henne*
*legger armene om henne igjen*
- Takk..
*hvisker*
- Det hjalp å bare få det ut.

Emmeline:
*enser knapt at Terina legger armene om henne*
- Så han bare dro?
*klemmer Lya tettere inntil seg*

Morten:
*ser fort på Terina, og tilbake til Emmeline*
- Beklager.
- Jeg tror han skammet seg for mye til å se deg.
- Si fra.. om du trenger noe.
*ser kjapt på Lya*
*nikker mot Therana og Abraxas, og går ut av teltet*

Angela:
- Fint..
*klemmer henne stille inntil seg*
*kysser henne i tinningen*
- For et salig kaos..
*mumler*

Terina:
- Han er for feig til å se deg..
*ser etter Morten*
- Sender lillebroren for å gjøre arbeidet sitt.
*fnyser lett*
- Godt han er borte..

Noira:
- Mhm..
- Burde være vant til det nå..?
*smiler matt*

Emmeline:
*hører Terinas sinne*
*klarer ikke å føle på det selv*
*føler seg bare helt tom*
- Så hva skal jeg si til Elias?

Angela:
*smiler like matt tilbake*
- Kom.. La oss komme oss ut av skogen.
*slipper henne med den ene armen*

Terina:
- At pappa er på ferie..
*sukker stille*
- At han kommer snart hjem med pakke til ham..

Noira:
*går rolig med henne ut av skogen*
*klemmer takknemlig om henne med armen*

Emmeline:
- Men han er ikke på en jævla ferie.
*går ut av Terinas arm*
*tar Lya med seg inn igjen på rommet*

Angela:
- Apropos..
*ser Morten kommer mot dem*
*klemmer mykt om Noiras hånd*
- Kom innom om du trenger noe

Terina:
*ser etter søsteren*
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*

Noira:
*smiler takknemlig mot Angela*
- Takk.
*klemmer om hånda hennes før hun går*
*ser kort på Morten*
- Mamma er med ungene..
*snur seg og går mot teltet*

Abraxas:
*drar hendene hardt over ansiktet*
- Feige faen..
*mumler*
- Em fortjener bedre. Hun innser det snart nok selv.

Morten:
- Hei
*tar tak i albuen hennes*
*holder henne tilbake*
*ser bekymret på ansiktet hennes*
- Hvordan går det med deg?

Terina:
- Han er jo konge på haugen her..
*mumler*
- Spørs hvor lett det er å glemme ham her.

Noira:
- Fint.
- Slipp meg.
*setter blikket i ham*

Abraxas:
*hever brynene lett*
- Ja..
*setter seg tungt ned*
- Takk for at du kom, Ina.. Hun åpner seg for deg

Morten:
- Noira.
*ser stille på henne*
*slipper henne slik hun ber om*
- Han er syk. Jeg måtte ta hånd om han

Terina:
*smiler stramt*
- Ingen problem..
*ser igjen etter søsteren*
- Send etter meg om det trengs..
*smiler smått og går mot teltduken*

Noira:
- Ja.
*trekker på skuldrene*
- Ingen skade skjedd.
*matt i stemmen*
- Nathan spiser frokost hos Alex, og de andre har fått mat..
*snur blikket mot teltet igjen*
- Men de burde få leke litt før hvilen