Harry Potter - New and Improved

Neda:
*ser trist på henne*
*blunker raskt*
*svelger og ser fort ned på barna*
- Morten banker vel seg selv opp for å ikke ha oppdaget det, hva?
*sukker lavt*
- Lila fikk vite det også.. Som at hun trengte mer å tenke på.

Noira:
*ser trist på henne*
- Å Lila..
*ser fort over på de tre som sitter pent og spiser*
- Det er helt jævlig med Alex..
*må kremte bort gråten*
- Han var hele verden hennes.

Neda:
*blir stille hun og*
*kjenner på sin egen klump i halsen*
- Ja.. Han er det fortsatt.
*smiler trist til Noira*
- Det er dere begge to.

Noira:
*må fort tørke tårene som kommer*
- Hun er heldig som har deg midt oppi alt
*smiler fort*

Neda:
- Nå.. Jeg vet ikke med det
- Det er jeg som er heldig.
*smiler fort*
*strekker seg bak disken og finner et lommetørkle*
*rekker henne det*

Noira:
- Takk..
*smiler fort*
*kremter*
*ser ned mot ungene som ikke får med seg opptrinnet*
- Håper Karsten kommer seg på bena..
- Og at de tar feil og Alex blir bra igjen…

Neda:
- Karsten kommer seg på bena igjen.
*smiler svakt*
- Det gjør han alltid.
*ser sårere på henne*
- Det gjør jeg og.
- Virkelig..
*tenker tilbake på hvor mye Lila gråt og kjenner hjertet knuser igjen*
- Har dere sagt det til de små..?

Noira:
- Han sa det til Nathan..
*ser sårt ned på Noor*
- Men hva i all verden skal jeg si til henne..?
*stryker lommetørkle under øynene*
- Om han dør..
*må stanse*
- Om han dør.. hun kommer jo ikke til å huske ham…?

Neda:
*ser sårt på henne*
*strekker hånden ut av boden og legger den til armen hennes*
- La oss håpe at det er lenge til
- Og at du slipper å si noe.

Noira:
*nikker inn i lommetørkle*
- Ja.
*svelger hardt*
- Unnskyld.
*sukker tungt*
- Jeg begynner å skylde deg et par lommetørkler

Neda:
- Åh, ikke tenk på det
*smiler svakt*
- Jeg har nok av dem
*ler lett*
*trekker hånden sin tilbake*
- Men, forresten.
- Har du pratet med Emmeline?
*sukker trist*
- Lila var bekymret for at Karsten hadde gjort henne noe

Noira:
- Jeg så henne i går kveld..
- Hun var helt fra seg og bare gråt..
*smiler trist*
- Hun er hos mamma og Xas nå.

Neda:
- Bra..
- De passer nok på.
*smiler spakt*
*rister stille på hodet*
- For et rot..

Noira:
- Ja..
*sukker tungt*
- Det holder med dårlige nyheter nå..

Neda:
*nikker seg enig*
- Definitivt.
*legger armene om seg selv*
- Astro dro nå med seg Lila.. Så det er bra
- Han får henne til å smile

Noira:
- De har så godt av hverandre
*smiler varmere*
- Godt de har funnet hverandre igjen..
- Astro har begynt å løpe etter jentene

Neda:
- Åh?
*smiler spakt og rister på hodet*
- De løper vel etter ham og
- Pen gutt

Noira:
- Men godt han ennå har tid til Lila.
*smiler varmere*
*ser ned på Mads et øyeblikk*
- Har du puttet i deg alle bollene?
*hever øyenbrynet*
- Herregud..
- Du kommer til å bli like stor som onkel Karsten

Neda:
*smiler spakt*
*ser varmt på de små*
- De er så skjønne.
- Dere er heldige.
*ser fort på Noira*
- Selv om det sikkert er mye
*smiler skjevt*

Noira:
*smiler varmt*
- Vi er det..
- Men anbefaler ingen fem under fem..
*hever øyenbrynet*

Neda:
- Neei..
*smiler litt*
- Det skjønner jeg.
*stryker seg selv over armen*

Noira:
- Men hvorfor.. må du ha en mann..?
- Altså.. hva med å bare få et selv?
*smiler spakt mot henne*

Neda:
*ser spørrende på henne*
- Hva mener du?

Noira:
- Barn..
*ser sårt på henne*

Neda:
*smiler litt blekere*
*rister på hodet*
*trekker blikket til seg*
- Jeg har Lila. Det er nok
*blir varmere i blikket av tanken på datteren*