Harry Potter - New and Improved

Lila:
*smiler svakt og nikker*
*ser takknemlig mot moren*
*tar et par boller og går rolig med Astro*
- Skal vi.. gå mot skogen.?

Noira:
*biter kjeven hardt sammen*
*snur blikket bort og blunker bort tårene*
- Greit..
*mumler*

Astro:
- Skogen?
*ser på henne med et flir*
- Okei..
- Du vet hva som skjer i skogen da

Lila:
*hever øyenbrynet spørrende*
- Hva.?
*ser uskyldig på ham*
- Nei Astro…
*flirer*

Astro:
*flirer bare og trekker på skuldrene*
- Da kan du se på når jeg øver på kreftene isteden da

Lila:
*fniser lett*
- Så gøy..
*himler med øynene*
- Greit

Astro:
*flirer til henne*
*tar kurven med bollene og går med henne ut av boden*
- Neivel.. Hva vil du da?

Lila:
- Jeg vet ikke..
*smiler fort*
- Bare vi er sammen så samma det.
- Jeg kan se på deg øve altså

Astro:
*heiser på en skulder*
- Okei
*smiler bort til henne*
- Førstemann?
*smiler lurere*

Lila:
*flirer fort*
- Du kommer først..!
*men peiser med ham*

Sophia:
*ser de løper avgårde mot skogen*
*smiler svakt for seg selv*
*går rolig igjennom leiren alene*
*ser Morten og sønnene ved lekeplassen*
*går rolig nærmere*
*hever øyenbrynet lett*
- Så…
- Når blir festen ?

Morten:
*ser kort opp på Sophia*
- Snart nok.
*gir Nathan mer fart på dissen*
- Reker du rundt alene?

Sophia:
- Gleder meg.
*ser over på nevøene*
- Jepp.
- Enstøing.
- Du kjenner til typen…
*hever øyenbrynet lett mot ham*
- Jeg finner ikke på trøbbel.
- Men han andre som er i trøbbel.
- Jeg vet hvor han får drageblodet fra

Morten:
*gir Nathan et til dytt når han roper etter det*
*hever et bryn mot Sophia*
- Hvordan vet du det?

Sophia:
*hever øyenbrynet*
- Bare anta at jeg vet ting.
- Han får det av han duden i stallen.

Morten:
*blir stram om munnen*
*nikker en gang*
- Takk, Sophia
- Du holder deg unna.. sant?

Sophia:
- Ja klart..
*hever blikket mot nevøene*
- Skal få lov å kødde med ham selv..
*smiler stramt*
- Snakkes…
*himler med øynene og går videre på ferden*

Morten:
*begynner umiddelbart å planlegge hvordan han skal gjøre dette*
*står i sin egen verden mens han dytter Nathan og Jason på dissene*

Noira:
*går for å lufte de tre minste*
- Nei sitt nå i ro litt da..
*sukker tungt*
- Vi kan kjøpe boller om dere sitter fint!
*ser tvillingene retter seg litt bedre*
*går rolig mot Nedas bod*
- Nå.. sitt fint..
*ser advarende på dem*
- Rene engleungene når de skal få boller..

Neda:
*smiler såvidt av henne*
- Ja..
*har enda Lila i tankene*
- Her.. Ta så mange dere vil

Noira:
*ser tvillingene tar det bokstavelig og griper fem, seks boller hver*
- Hallo, hallo..!
*må flire av dem*
- Nei vet dere hva..
- Jeg gir opp.
- Mamma flytter ut.
- Mamma skal bo i en grotte helt alene.
*hører Mads protesterer*
- Mamma og Mads? Bare oss?
*rister stille på hodet*
- Dere gjør meg sprø..

Neda:
*smiler svakt av henne*
- Det hadde jeg gjort var jeg deg.
*blunker fort mot tvillingene*
- Ta en til dere
*ser så over på Noira*
- Hvordan går det med dere..?

Noira:
*smiler fort mot henne*
- Eh…
*trekker litt på det*
- Morten er veldig opprørt over Karsten..
*mister smilet*
- og Karsten.. var lite hyggelig før de tok ham med mot meg..

Neda:
*ser stille på henne*
*nikker stille*
- Du er ikke den første eller eneste.
*smiler trist*
- Han er en helt annen person når han.. ja

Noira:
*smiler trist tilbake*
- Jeg forsto at det hadde vært en utfordring.. lenge..
*skjærer et grimase*

Neda:
*nikker stille*
- Så lenge jeg kan huske.
*stryker seg over armen*
- Går det bra med deg?

Noira:
- Å såpass..
*kjenner magen synker*
*presser lippene sammen*
- Vanskelig barndom.. sånn Morten fortalte om..
*svelger hardt*
- Jeg vet ikke helt..
*ser ned på ungene*
- Han traff en nerve.. åpnet en dør til minner jeg ikke ville huske