Harry Potter - New and Improved

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Jo.
*holder hånden mot armen hennes*
- Unnskyld

Noira:
*lukker øynene*
*rister på hodet*
- Jeg er ikke sint på deg..
- Værsåsnill..

Morten:
*hever brynene lett*
*ser hun lukker øynene*
*trekker hånden til seg*
- Jo, det er du

Noira:
- Nei jeg er ikke sint!
- Men du er kjempe sint Morten..
*åpner øynene og setter blikket i ham*
- Måtte du drepe ham?!
- Har dere ikke fengsel? Kastet ham ut?

Morten:
- Nei
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er sånn vi..
- Det er sånn Karsten har gjort det
- Men han er ikke her. Da måtte jeg

Noira:
*kjenner bena skjelver*
- Jeg gjorde ikke Karsten noe.
- Men jeg kunne.. men jeg holdt meg for god og lot ikke sinnet mitt gå ut over ham..!

Morten:
*nikker stille*
- Akkurat nå.. klandrer jeg deg litt for det
*drar hendene slitent over ansiktet*
- Faen.

Noira:
*biter kjeven sammen*
- For hva..?

Morten:
- Du skulle gitt ham inn
- Det er faen ikke greit
*ser slitent på henne*

Noira:
- Nei…
*senker blikket*
*svelger sårt og ser bort*
*legger armene om seg*
- Jeg tenkte på pappa.. og alle gangene han har vært full..og behandla folk dritt…
- Og så kom Xas.
*ser sårt på Morten*
- Men du er ikke Karsten.

Morten:
- Nei..
*ser stille på henne*
- Men jeg måtte være det i dag
- For ham.

Noira:
*rister på hodet*
*snur blikket inn etter barna*
- Det ble veldig stille nå.

Morten:
*tar hintet*
*tar et steg til siden*

Noira:
*innser at dette er langt fra første person Morten har drept*
*lar blikket gli over ungene*
*ser de sitter og leker med sitt*
*legger armene om seg selv*
« Han la hånda på deg…»
*lukker øynene og prøver å presse bort tanken*

Emmeline:
*blunker bare når Alexander har snakket ferdig*
*ser faren og sitter helt urørlig*
- Alex.. Du tuller.

Therana:
*stirrer uforstående på ham*
*knytter hendene sammen*
*legger en hånd på Abraxas rygg*

Alexander:
*ser fra den ene til den andre*
*senker blikket noe*
- Ja..
- Nå vet dere..

Therana:
*hører det blir veldig stille*
*ser sårt på Alexander*
- Det er fryktelig å høre

Emmeline:
*ser stille over på søsteren*
*også på Alexander igjen*
- Vet Noira?
*ser han nikker*

Abraxas:
*kjenner Theranas hånd mot ryggen*
- Og Lila?
*ser han nikker igjen*

Therana:
*svelger sårt*
- Og er vi sikre på prognosene?
*sukker stille*

Alexander:
- Ja
*kremter lavt*
*nikker stille*
- Jeg vet hun ikke er din.. Og at du har mer enn nok
*svelger og ser på Emmeline*
- Og hun har en mamma allerede, det er ikke det men..

Emmeline:
*nikker fort før han får nevnt Karsten*
- Klart vi passer på

Therana:
*kjenner lippene begynner å dirrer*
- Alex du må ikke gi opp..
*ser bedende på ham*

Alexander:
- Jeg gjør ikke det..!
*ser på Terina, og ser hun er blank i øynene*
- Jeg gjør ikke det..
- Tror du ikke jeg vil være her?

Therana:
- Godt.
*presser lippene sammen*
- Er det noe de kan ordne i Draconiz?

Abraxas:
*ser Alexander blir blekere*
*antar han har vært inne på tanken*
- De hjalp Noira

Alexander:
- Jeg vet ikke..
- Isabell visste heller ikke