Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kan se det ikke er det*
*presser lippene sammen*
- Unnskyld.. det er ikke min sak..
*ser ned på sine små*
- Jeg håper bare du blir lykkelig

Neda:
*følger blikket hennes ned mot de små*
*kjenner det verker, men smiler fort mot Noira*
- Det er snilt.
- Det blir jeg nok

Noira:
*smiler spakt*
- Tusen tusen takk for bollene.
*ser varmt mot henne*
- Skal vi se om vi finner pappa..?
*smiler fort mot barna og triller avgårde*

Morten:
- Ja, der er mamma ja
*hører Nathan og Jason har sett henne*
*smiler fort til henne*
- Jeg har noe jeg må fikse
- Klarer du en time?

Noira:
*sukker stille*
« Du unngår meg..»
- Ja..
*smiler matt*
*ser etter ham*

Morten:
*hilser på de små først*
- Snart tilbake..
*går bestemt mot stallen*

Noira:
*ser etter ham*
*men får brått ikke tid da alle fem løper rundt*
*hører så smertehyl fra stallen*

Morten:
*kommer ut igjen etter en stund*
*ser kort på forsamlingen som har samlet seg*
- Ser ut som overdose
*ser stramt på dem*

Noira:
*kjenner det hamrer i tinningen*
*ser forsamlingen begynner smått å spre seg*
*samler ungene kjapt og begynner å gå mot teltet*
*løper kjapt på toalettet like innenfor og kaster opp*

Morten:
*lar noen andre rydde opp*
*begynner å gå hjemover*
*skjærer tenner hele veien til teltet*
*ser barna er alene i stuen, og løfter raskt opp Louie*
- Hvor er mamma da?
*hører brekninger like etter*

Noira:
*hører stemmen hans fra stua*
*reiser seg sakte og vasker ansiktet*
*kjenner hele kroppen skjelver*
*puster rolig ut*
« Han drepte nettopp noen..»
*ser hvor likblek hun er i speilet*

Morten:
*setter Louie i lekegrinden*
*går rolig mot badet*
*ser hun er hvit i ansiktet når han åpner døren*
- Han var en jævel.

Noira:
*snur blikket stivt mot ham*
*presser lippene sammen*
*legger rolig fra seg kluten*
- Ungene er sikkert sultne..
*klarer ikke se helt på ham*

Morten:
*blir stående i døråpningen*
- Han solgte til Karsten
- Hvem tror du ville blitt neste?
*holder blikket hennes*

Noira:
*tvinger seg til å møte hans*
*trekker stille på skuldrene*
« En annen junky..»
*kjenner seg helt matt*

Morten:
*holder blikket hennes*
- Han og Em har pratet. Masse.

Noira:
*blir likblek*
- Henry?
*stirrer på ham*
- Stallkaren…?
*kjenner hendene skjelver*

Morten:
*ser lenge på henne*
*sukker tungt*
- Ja.

Noira:
- Drepte du ham?
*skjelver i stemmen*

Morten:
*holder blikket hennes*
- Han er død.

Noira:
*kjenner hun vil kaste opp igjen*
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene begynner å renne*
*svelger hardt*

Morten:
*ser stille på henne*
*bøyer seg frem og finner litt papir*
*rekker det til henne og stryker henne på armen*

Noira:
*føler det skyter strøm i armen når han tar på henne*
*biter kjeven sammen for ikke å flytte på seg*
*tar stille papiret og holder det*
- Ungene..
*vil presse seg forbi men redd han da legger armene om henne*

Morten:
*holder blikket på henne*
*flytter seg ikke*
- Det er min feil.
*ser stille på henne*
- At han rørte deg
*kjenner han blir rasende av å si det og tenke på det*
- Jeg burde sett tegnene.

Noira:
- Han er sikkert flink å skjule det, spesielt for de nærmeste..
*holder blikket hans igjen*
- Som er deg.
- Det er ikke din feil.
*kjenner tårene renner*