Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Er det?
- Når en er virkelig avhengig?
*ser over på ham*
- Jeg vet ikke.
- Jeg er bare glad jeg ikke er i hennes sko.

Alexander:
- Hun er også det
*ser stille på Noira*
- Det hadde vært like lett for Em også
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke. Det er forjævlig uansett

Noira:
- Ja..
*presser lippene sammen*
- Jeg vet ikke..
*sukker tungt*

Alexander:
- Nei..
*ser ned på tegningene et øyeblikk*
*ser kjapt tilbake på Noira*
- Men du tror ikke hun..?

Noira:
- Jeg vet ikke.
*ser sårt mot ham*

Alexander:
*blir stille*
*rister stille på hodet*
- Hun kan ikke det

Daniel:
*smiler kort til Terina når hun kommer tilbake fra turen med Dina*
*nikker inn i hytten deres og senker stemmen*
- Em ligger på Dinas rom

Noira:
*presser lippene sammen*
- Det er ikke godt å vite hva som vil skje..
*sukker tungt*

Terina:
*rynker pannen og ser spørrende på ham*
- Å..?
- Har det skjedd noe?

Alexander:
- Nei..
*ser fort på henne og smiler spakt*
- Vet du hvem jeg så Lila med i dag?

Daniel:
- Et panikkanfall tror jeg
*bøyer seg ned og løfter opp datteren*
*kysser henne fort på pannen*
- Fikk roet henne litt men..
*ser fort på kona*
- Skal jeg hente Abraxas?

Noira:
*rødmer*
- Cario?
- De var nede og bada.
*hever øyenbrynet lett*

Terina:
- Neida jeg kan prate med henne..
*smiler fort*
- Du prata med Alex?
*ser spørrende på ham mens han går mot rommet*

Alexander:
- Holdt hender og greier..
*smiler spakt*
*rister stille på hodet*
- Bør jeg si noe..? Prate med henne?

Daniel:
*nikker*
- Kan ta det senere.
*smiler fort*

Noira:
- Nei jeg vet ikke..
- Cario virker som en snill gutt
*smiler varmere*

Terina:
*smiler kjapt*
*går inn på datterens rom*
- Em..?
*mildner i stemmen*

Alexander:
- Ja.. Han er snill
*nikker fort*
- Lila ville aldri holdt hender med ham om ikke
*smiler svakt*
*klør seg i hodet*
- Men.. Astro.. Angela og Theodin sa han var hjerteknust

Emmeline:
*ligger på ryggen med hendene over brystet*
*kjenner tårene renner ned langs kinnene*
- Unnskyld, Ina
*hikser*
*legger hendene over ansiktet*

Noira:
- Neei?
*smiler trist*
- Uffda…
*biter seg i lippa*

Terina:
- Hva er det du beklager?
*setter seg ned ved siden av henne*
*smiler kjapt*

Alexander:
- Ja..
*smiler trist*
- Sånn er det..

Emmeline:
- At jeg kommer hit..
*hikser*
- Dere har mer enn nok, men jeg..
*kjenner hun ikke får roet kroppen ned*
- Pappa har ungene, jeg kunne ikke gå dit
- Og jeg kunne ikke gå hjem, jeg klarte det ikke

Noira:
- De er bare barn..
*rister stille på hodet*
- Stakkars..

Terina:
- Nei..
*tar hånda hennes*
- Da blir du her..
*klatrer oppi til henne*
*legger armene om henne*

Alexander:
- Ja.. Det er ikke enkelt, er det?
*smiler spakt*
- Men hvis Lila er glad..
*trekker stille på skuldrene*

Emmeline:
*snur seg over på siden*
*klemmer mykt om hånden hennes*
*gråter stille inntil søsteren*

Noira:
- Hun fortjener en hyggelig distraksjon.
*smiler varmere*
*legger hånda si over hans*
- Du er blitt veldig tynn Alex..
*senker stemmen*

Terina:
*klemmer rolig om henne*
« Jeg skulle ikke sagt det om Carcan..»
*biter seg i lippa*
*presser lippene sammen*

Alexander:
- Åh, kom igjen..
*ser bedende på henne*
- Kan vi ha en formiddag hvor vi ikke prater om meg?
*trekker hånden sin til seg*

Emmeline:
*roer seg til slutt og sovner av utmattelse inntil henne*

Noira:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen*
*ser fort bort*

Alexander:
*blir stille*
*ser ned på hendene sine og svelger*
- Sorry.
- Jeg vet du sier det fordi du bryr deg.
- Jeg bare.. blir minnet på det hele tiden

Noira:
- Ja jeg vet det..
*ser sårt på ham*
- Men vi er med deg.. vi andre tenker på det hele tiden også..

Alexander:
- Ja..
*ser over på Nathan*
*merker at han støtt og stadig kikker opp på ham*
- Jeg vet at jeg måtte si det
- Men det føles fælt å bli synes så synd på hele tiden

Noira:
- Synd i deg.
*ser kort på ham*
*presser lippene sammen*
- Vi synes synd i oss selv.. som kanskje ikke får ha deg her..

Alexander:
*ser stille på henne*
*nikker stille*
- Javel..
*klemmer om hendene sine*

Noira:
*lar blikket gli mot Nathan*
*merker han ser på dem*
- Sorry..
- Jeg.. tar det ikke opp før du ønsker det igjen..
*kjenner tårene truer*