Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*nikker stille*
*ser over på henne, og ser at hun er blank i øynene*
- Hei..
*ser rolig på henne*
*smiler spakt*
*er hans tur til å strekke ut hånden og ta hennes*
*klemmer om den*

Noira:
*tørker kjapt bort tårene*
*klemmer godt om hånda hans*
*presse lippene sammen*
- Glad i deg

Alexander:
- Jeg er glad i deg også
*klemmer forsiktig om hånden hennes*
- Og jeg skal ikke noe sted med det første.. ok?

Noira:
*nikker rolig*
*klemmer bedre om hånda hans*

Alexander:
*klemmer om den en gang til før han slipper*
*lener seg tilbake i stolen og ser over på barna*

Noira:
*presser lippene sammen og holder blikket på barna med*
*føler stillheten nærmest når bristepunktet*
*lar blikket gli over leiren*
*stivner i blikket når hun ser den høye skikkelsen*
- Er han tilbake..?

Alexander:
*snur på hodet og følger blikket hennes*
- Ikke allerede vel?
*reiser seg halvveis*
- Eh..
- Hva gjør vi?

Noira:
*blir stille*
*lar blikket fly etter ungene*
*reiser seg skjelvent*
- Jeg…
*puster dypt*
- Vi blir her

Alexander:
*ser mot søsterens telt, og håper hun ikke er alene*
*ser så over på Noira som er blitt blek*
*nikker fort*
- Går det greit..? Vi kan gå inn?

Alexander:
*ser mot søsterens telt, og håper hun ikke er alene*
*ser så over på Noira som er blitt blek*
*nikker fort*
- Går det greit..? Vi kan gå inn?

Noira:
- Nei her har vi publikum..
*puster tungt*
- Jeg vet ikke om jeg klarer å holde kreftene i sjakk om han kommer nære inne i teltet

Alexander:
*nikker stille*
- La oss håpe han har litt vett igjen..
*kaster et blikk over skulderen sin*
- Og lar alle være i fred.

Karsten:
*følger Ylena opp mot teltet*
*kjenner det brenner i ham av skam*
*føler alle stirrer rasende på ham*
*holder blikket på farmorens rygg*

Morten:
*hører det buzzer i leiren*
*plukker opp hva de snakker om*
*biter kjeven sammen og begynner fort å gå*
*ser Karsten gå med noe bøyd nakke bak farmoren*
*følger raskt med dem inn i teltet*
- Tilbake?

Ylena:
*stanser når hun hører Mortens stemme*
*kaster et blikk på Karsten*
- Tilbake.
*smiler lett mot Morten*
*klemmer hendene nedover sidene*

Morten:
*ser bort på broren*
*hever brynene spørrende*
- Føler du deg bedre?

Karsten:
*møtet ikke blikket hans*
- Nei.

Ylena:
- Bedre?
- Hvorfor skulle han føle seg bedre, han er jo edru.
*fnyser lett*
- Jeg ser ikke løsningen med å gjemme ham bort

Morten:
*ser over på farmoren*
*smiler stramt*
- Nei..
*klør seg på siden av nakken*
*ser på broren igjen*
- Så, hva er planen?
*smiler stramt*

Karsten:
*løfter blikket sakte*
*sukker tungt og lenge*
- Bli bedre.

Morten:
*nikker og smiler stramt*
- Høres ut som en langsiktig plan
- Hva med den kortsiktige?

Karsten:
*begynner å skjelve på hendene*
*folder dem før han siger ned på kne foran Morten*
*senker blikket*
- Tilgi meg bror for det jeg har gjort

Morten:
- Hei..
*tar et steg tilbake*
*sukker før han bøyer seg ned og heiser Karsten opp igjen*
- Kom deg opp
*børster ham fort på skuldrene*
*legger kjapt armen om ham og klemmer broren*

Karsten:
*kjenner tårene renner når Morten reiser ham opp*
*gir ham en bamseklem*
*holder ham en stund*

Morten:
- Få ting på rett kjøl nå..
*klemmer ham rolig før han slipper*
- Hva skjedde?

Karsten:
- Jeg.. kan ikke si at det kun er en ting..
- Jeg vet ikke helt.
*tørker seg kjapt over kinnene*