Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Neivel, så er det flere da.
*holder blikket på ham*
*sukker tungt*
- Faen, Karsten
- Alt er et jævla kaos her nå

Karsten:
*senker blikket igjen*
*sukker tungt*
- Jeg er lei for det.
- Virkelig.

Morten:
*drar en hånd gjennom håret*
*holder igjen et sukk*
- Greit..
- Alle vet nok at du er tilbake allerede.
- Vil du jeg skal gjøre noe, eller si noe?

Ylena:
- Nei han skal få si det selv.
*ser strengt på barnebarn*
- Men om Emmeline kunne fått beskjed han er her.. så hun kan forberede seg litt på at han vil snakke med henne.
*setter blikket i Karsten*
- Trygle om tilgivelse.

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja.. Greit.
- Jeg skal prate med henne.
*legger hånden til brorens arm en gang til og klemmer om den*
- Godt å se deg, bror
*snur seg og går ut av teltet, og mot Abraxas og Therana sitt*

Therana:
*ser overrasket på Morten*
*hever øyenbrynet lett*
- Er han tilbake allerede..?
*biter seg i lippa*

Abraxas:
*syns det ser ut som Morten også er skeptisk*
*vugger rolig på Lya*
- Emmeline er hos Terina og Daniel..

Morten:
*nikker stille*
- Takk.. Da går jeg dit.

Therana:
*ser lenge på Morten*
- Går det bra med deg?
*har en liten anelse om hvordan Noira vil reagere*

Morten:
*smiler fort til dem*
- Det ordner seg vel.
- Jeg går og gir beskjed til Em.
"Også til Noira.."
*kjenner han gruer seg mest til det siste*

Therana:
*ser etter ham*
*ser kort over på Abraxas*
- Lykke til…

Therana:
*ser etter ham*
*ser kort over på Abraxas*
- Lykke til…

Emmeline:
*våkner av lave stemmer utenfor*
*bruker litt tid på å huske hvor hun er*
*går ut i stuen, og ser Morten står og prater med søsteren og Daniel*

Morten:
*kremter fort*
- Der var du jo
*smiler raskt*
- Karsten er tilbake, og han vil nok prate med deg på egenhånd
- Ville bare gi deg en heads up

Terina:
*presser lippene sammen og ser nervøst på søsteren*
*smiler stramt mot Morten*
- Du trenger ikke prate med ham..

Emmeline:
*hører en piping vokse i ørene*
*ser fort over på Terina når hun sier noe*
- Hm?
*svelger*
- Takk Morten.

Terina:
*ser Emmeline er i ferd med å svime av*
*ser kjapt etter Morten og går sakte mot henne*
- Du trenger ikke prate med ham.
- Han kan vente.

Emmeline:
- Jeg vet ikke hva som er best...
*legger armene om seg selv*
*kjenner at hun skjelver*
- Hvordan kan han være tilbake så tidlig..?

Morten:
*går tilbake mot sitt eget telt*
*ser hun sitter og prater med Alexander enda*
*får en følelse av at de vet når han kommer nærmere*
*ser rolig på Noira*
- Hvordan går det?

Terina:
- Jeg aner ikke..
*himler med øynene*
- Helt dust spør du meg..
*ser bekymret på henne*
- Jeg og Daniel er her sant.. om du vil ha selskap når eller hvis du vil prate med ham

Noira:
*setter blikket i Morten*
*reiser seg kjapt*
*ser ungene er opptatt med sitt*
- Hvorfor er han her?

Emmeline:
*smiler såvidt*
- Det er snilt..
- Takk.
*kjenner seg ør etter anfallet og hvilen*
- Kan du følge meg tilbake til pappa, Ina?
- Jeg vil ikke møte ham alene nå iallfall..

Morten:
- Jeg aner ikke.
*ser like alvorlig ned på henne*
- Han kom edru med halen mellom bena.. Men litt prematurt spør du meg
*gnisser tennene sammen*

Terina:
- Klart..!
*smiler fort*
- La meg hente kappene..
*går kjapt for å hente dem*

Noira:
- Litt?
*hever øyenbrynet lett*
- Stakkars Emmeline…
- Han kan virkelig ikke bry seg om henne…
*legger armene i kors*
- Hva sa han til deg da?

Daniel:
*syns det er rart å se Emmeline blek og skjelven*
*må bort og legger armen om henne*
- Det ordner seg, Em.
*ser Terina kommer tilbake med kappene*
- Jeg legger Dina imens..

Morten:
*forteller henne i korte drag hvordan han opplevde det*
- Han er broren min
- Det betyr likevel ikke at jeg forventer at du glemmer eller tilgir.

Terina:
*smiler takknemlig til Daniel når han står med armen om Emmeline*
- Takk.
*smiler varmt*

Noira:
*biter kjeven sammen*
- Han virker å angre iallefall.
*senker blikket*
- Det blir ubehagelig å se ham.

Emmeline:
*kjenner Terina tar hånden hennes*
- Dere er søte..
*smiler svakt til henne mens de går ut*

Morten:
- Det skjønner jeg.
*drar en hånd over kjeven*
- Han har en del å finne ut av.. Tviler på at du kommer til å se ham så mye rundt her.

Terina:
*smiler skjevt*
*klemmer godt om hånda hennes*
- Vi prøver..
*flirer fort*
- Daniel er helt fantastisk.

Noira:
- Helt tipp topp..
*smiler stramt*
*biter seg i lippa*
*ser kort på ham*
- Men du nevnte det ikke?

Emmeline:
- Ja, han er fin.
*føler hånden hennes er som et trygt anker*
*skulle ønske hun kunne bli med henne inn og ikke gå tilbake*
- Men det er han som er den heldige. Ikke glem det da

Morten:
- Han så så ynkelig ut, Noira
*rister på hodet*
- Han kommer ikke til å nærme seg deg.

Terina:
- Tnååå
*flirer mot søsteren*
*fniser lett*
*biter seg i lippa*
- Går det bra med deg?

Noira:
*kjenner en skuffelse slår ned i magen*
*biter kjeven sammen*
- Ok.
*smiler stramt*
- Satser vi på det..
*ser tilbake mot teltet*