Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ser frustrert på henne*
- Men tror du dette hjelper Em, eller barna?

Ylena:
- Vi har dem under oppsyn.
*ser alvorlig på Angela*
- Jeg forstår dere er bekymret.

Angela:
- Har dere?
*ser like alvorlig tilbake*
- Hun er like mye en av dere som det Karsten er
- Ta vare på henne
*ser over på Olgya*

Olgya:
*klemmer hendene hardt sammen*
*ser tydelig misfornøyd over på Ylena*
- Vi skal sørge for at noen ser til dem annen hver time

Angela:
*nikker til slutt*
*går ut av teltet deres*
*sender Karsten og Emmelines telt et langt blikk på vei ned igjen til stranden*

Olgya:
*ser etter Angela*
*reiser seg sakte*
- Jeg flytter gladlig inn til henne om det må.

Ioana:
*nikker stille*
*ser sårt over på Ylena*
- Er du sikker på ham?
- Vi har vært her før..

Ylena:
*retter seg opp*
- Han er avhengig..
- Og nei jeg er ikke helt sikker på ham..
*ser over på Olgya*

Bel:
*brummer og ser kort over på søsteren*
- Men likevel tok du ham med tilbake..

Ylena:
- Vi har prøvd det så mange ganger…
*ser irritert på søstrene*
- Det har ikke gjort ham bedre.

Ioana:
- Nei..
*ser trist på Ylena*
*rister stille på hodet*
- Det er ikke godt å si hva vi kan gjøre

Emmeline:
*ser inn i speilbildet sitt*
*kler stille på seg og går ut til Karsten*
*kjenner hun blir dårlig av å se på ham, men gjør det likevel*
- Karsten..

Karsten:
*legger Lya rolig ned i krybben*
*ser spørrende på henne*
- Hmm?
- Føler du deg bedre?

Emmeline:
*ser stille på ham*
*rister på hodet*
- Du er ikke deg selv.

Karsten:
*blir satt ut*
*rynker pannen og ser spørrende på henne*

Emmeline:
*hører stemmen hennes blir skjelven*
- Du er ikke edru, er du vel?

Karsten:
*begynner å flire*
*biter seg i lippa*
- Hva vil du?

Emmeline:
*kjenner hun får frysninger når han flirer*
- Hva har du tatt?
*ser sårt på ham*

Karsten:
*setter seg tungt nedi sofaen*
*studerer henne der hun står*
- Det må en til for å kjenne en annen..
*hever øyenbrynet lett*
- Vil du og ha?

Emmeline:
*ser på krybben med Lya som står rett ved siden av ham*
*svelger hardt*
- Jeg syns du burde prate med Ylena.

Karsten:
- Syns du..?
*ser undrende på henne*
*snur blikket ned mot Lya*
*presser lippene sammen*
- Jeg er redd jeg ikke blir hyggelig når jeg kommer igjen da

Emmeline:
"Du er allerede ikke hyggelig"
*svelger tungt igjen*
- Du vet at du ikke kan være her hvis du er ruset
- Vi har små barn...
*ser sårt på ham*

Karsten:
*ser grublende ned på Lya*
*legger hodet svakt på skakke*
- Nei…
- Mor og far var ruset hele tiden..
- Jeg har klart meg..
*biter seg i lippa*
- Alt jeg har gjort for deg…
*snur blikket mot Emmeline*
- Og så ber du meg gå igjen når jeg endelig er sluppet unna?

Emmeline:
*hører han setter siktet sitt på henne igjen*
*blir helt klam i hendene*
- Vil du at Elias og Lya skal ende opp som oss?
*ser rolig på ham*
- De fortjener bedre enn å føle på jag etter rus hele livet, syns du ikke?

Karsten:
*sitter fremoverlent med hendene på låra*
*reiser seg brått*
*ser skrått på henne*
- Greit.

Emmeline:
*kjenner en lettelse skyter gjennom henne*
- Jeg kan hente Ylena, så kan vi prate her..?