Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner reisningen hans mot låret sitt*
*gråter enda stille*
"Kjemp for meg da..!"
*legger håndflatene mot brystkassen hans*
*stryker ham først over den, før hun presser seg fra*
*hvisker*
- Stopp..

Karsten:
*stanser sakte opp men holder henne hardt*
- Stoppe?
*ser spørrende på henne*

Emmeline:
- Ja
*ser tårevått på ham*
*kjenner ryggsøylen presses ubehagelig mot veggen*
*vrir litt på seg*
- Dette løser ingenting

Karsten:
*biter kjeven rasende sammen*
*slipper henne ned før han slår hendene hardt i veggen*
*puster tungt og frustert*

Emmeline:
*tror i et sekund at hendene hans kommer mot henne*
*lukker øynene, men hører det gjaller i veggen bak henne*
*svelger hardt og åpner øynene*
*ser stille og redd på ham*

Karsten:
*lener pannen mot den kalde veggen*
*kjenner til sin overraskelse at han gråter*
*blir stående stille*
*hører Durashek brynsker etter en stund*

Emmeline:
*svelger tungt*
*lener seg stille inntil veggen hun også*
*tørker kinnene sine, men kjenner det er forgjeves*
- Jeg må bare vite..
- Isabell.. Er hun en del av rusen, eller er det noe mellom dere?

Karsten:
*biter kjeven sammen*
- Hun er ikke en del av rusen.
*snur blikket mot henne*

Emmeline:
*vet ikke hva hun håpte at svaret ville være*
*men kjenner at det kanskje ikke var det*
- Hva er hun da?
*ser stille tilbake på ham*

Karsten:
- Hun er elskeren min..
- Hun er trøsten min..
- Hun lytter.
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
*har lyst til å kvele ham når han sier det siste*
*men vet at hun spurte*
*vender blikket stille vekk fra ham*
- Så dere har dype samtaler dere to?

Karsten:
- Ja.
*snur blikket mot Durashek*
*retter seg bedre opp og snur blikket mot føllet*

Emmeline:
- Jeg er lei meg hvis du føler at jeg ikke har vært der for deg
- Men du vet at dette har vært et forferdelig vanskelig år for meg, med Ina borte
- Jeg har hatt nok med å prøve å holde hodet over vann, Karsten
*klemmer om hendene sine*

Karsten:
*snur blikket tilbake mot henne*
- Du har hatt meg her..
*ser uforstående på henne*
- Jeg har gjort alt for deg.

Emmeline:
- Nei. Det har du ikke
*ser sårt på ham*
- Du har ikke det..
- Jeg har vært så alene

Karsten:
- Du har ikke sluppet meg inn!
*ser frustert på henne*
- Og Isabell har.
- Så ble det slik..!!

Emmeline:
- Fordi du har stengt meg ute!
*blir like frustrert som ham*
- Det går ikke én vei dette her, Karsten

Karsten:
*ser hardt på henne*
- Ah la være..
- Vi kommer ingen veg.
*freser*

Emmeline:
*lener hodet tilbake mot veggen*
*ser opp i taket*
- Nei.. Vi gjør ikke det

Karsten:
*biter kjeven sammen*
*tar to skritt og er inntil henne igjen*
*stryker hånda over brystene hennes før han lar den gli mot halsen hennes*
- Du tirrer meg.
*strammer grepet noe*

Emmeline:
- Karsten..
*gisper og presser seg tettere mot veggen*
*legger hendene over hans store*
*prøver å løsne grepet hans*
*finner blikket hans*
- Slipp

Karsten:
- Du leker med meg..
*holder henne med den ene hånda og lar den andre gli over ansiktet hennes*
- Ikke lek med meg Em..
- Jeg leker ikke pent.
*hvisker ned til henne*

Emmeline:
*gisper etter pusten igjen*
- Jeg leker ikke. Jeg gjør ikke det
*kjenner pulsen sin dunke i ørene*
- Slipp, vær så snill..

Karsten:
*stryker fingeren over lippene hennes*
*rynker pannen og ser uforstående på henne*
- Er det så mye å be om..?
*legger hånda mot haka hennes*
*bøyer seg ned og kysser henne tungt*

Emmeline:
*kjenner redselen ikke slipper tak*
*blir stående pinnestiv*
*gjør ikke motstand når han kysser henne denne gangen*