Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*sukker tungt*
- Ja. Kanskje det er en idé
- Om Emmeline vil prate med henne da
*ser spørrende ned på henne*

Terina:
- Heller putte henne i kjøttkverna..
*hever øyenbrynet lett*
*sukker tungt*

Daniel:
- Ja.. Det tror jeg og
*smiler stramt*
*kysser henne fort i tinningen*
- Hun får nå bli her så lenge hun vil

Terina:
*klemmer seg hardt inntil ham og legger armene om halsen hans*
*begynner å gråte av hvor god han er*

Daniel:
*klemmer henne tett inntil seg*
*løfter henne over på fanget sitt av gammel vane*

Terina:
*knuer hardere om ham*
*gråter sårt inn mot skulderen hans*

Daniel:
- Du.. Hva er det?
*stryker henne over ryggen*
- Er det bare dette med Em?

Terina:
*setter seg opp og tørker kinnene*
*svelger hardt og nikker kort*
- Unnskyld..

Daniel:
- Det går fint.
*hjelper henne med å tørke bort tårene*
- Hun er søsteren din.. Klart du får en reaksjon

Terina:
- Jeg hater at det skjer henne..
*hvisker stille*
*lar ham tørke tårene*
*smiler skjevt*
- Jeg elsker deg

Daniel:
*nikker stille*
*stryker henne over ryggen*
- Jeg elsker deg og.
- Vi er heldige.
*ser varmt på henne*
- Tross alt

Terina:
- Ja.
*nikker seg enig*
*kysser ham mykt*
*lener pannen sin mot hans*

Daniel:
*stryker henne gjennom håret*
- Og Em kommer til å klare seg.
- Hun har hele familien i ryggen
- Til og med Morten så forbanna ut

Terina:
*himler med øynene*
- Skulle bare mangle..
*mumler*
*smiler spakt*
- Men Karsten… er mektig her

Daniel:
*sukker før han nikker*
- Ja. Han er jo det.
*klemmer henne tettere*
- Men jeg tror vi hadde klart å få ham ned i knestående
*humrer*

Terina:
*flirer smått*
- Absolutt..
*smiler lurt*
*klemmer seg inntil ham igjen*

Daniel:
*stryker Terina gjennom håret*
*kysser henne igjen når han ser at hun flirer*
- Dina elsket å være ved vannet
- Vi får gå ned igjen dit i morgen

Terina:
*ser sårt på ham*
*nikker rolig*
- Unnskyld for at du… ble så mye alene med dem.
- Du har så tolmodighet med dem.. jeg vil hive dem i gryta til tider og koke suppe på dem

Daniel:
*humrer*
*stryker henne gjennom håret*
- Det gjør ingenting
- Om du trenger å være med Em i morgen, så gjør det
- Men hun hadde kanskje hatt godt av å se andre

Terina:
- Nei det er sant..
*smiler spakt*
*presser lippene sammen*
- Det er fint med oss og

Daniel:
*nikker*
- Så klart.
*lener seg lenger tilbake og klemmer henne bedre inn på fanget sitt*
- Elias, er han hos faren din?

Terina:
- Nei hos Noira og Morten..
*smiler stramt*
*svelger stille*
*prøver å heise seg noe tilbake igjen*

Daniel:
*slipper henne med den ene armen*
*nikker*
- Skjønner.. Fint av dem.

Terina:
*løfter blikket mot ham*
« Stundene våre er så fine..»»
*hører Carcans fløyelsmyke stemme og hender på kroppen*
*setter blikket i hans og ser det fremdeles kun er Daniel som sitter der*
*kjenner hun blir klam i hendene*
- Fint.

Daniel:
*ser hun blir blank i øynene*
*løsner taket om henne*
- Går det bra?
*rynker brynene og ser bekymret på henne*