Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Dere er så snille.
*ser tårevått på søstrene*
- Jeg vet ikke hva jeg vil.. Kanskje
*nikker stille*

Terina:
*sukker tungt*
*legger armene i kryss*
*hører Elias fra naborommet*
- Han er visst våken.
- Blir du med til meg da?
- Hva om Karsten brått ombestemmer seg liksom..

Noira:
*rekker Terina Lya*
- Jeg kan ta ham..

Emmeline:
- Jeg tror ikke han gjør det
- Jeg tror han innså alvoret..
*ser takknemlig på Noira når hun går inn etter sønnen*
- Men ja.. Okei. Jeg kan bli med deg.

Terina:
- Det er bare om du vil da..
- Skal ikke presse deg..
*ser etter Noira*
- Men for guds skyld ikke hør på henne!

Emmeline:
*smiler spakt og rister på hodet*
- Nei..
*men vil helst ikke at Noira skal si til Morten at hun skal gå fra Karsten*
*vet at veien derfra til Karsten er kort*
"Han må ha noe å håpe på.."
- Skal bare finne stellebagen til Lya først.. så kan vi gå

Terina:
*sukker lettet*
*rister stille på hodet*
*smiler fort*
- Greit..
*vugger lett på Lya*

Emmeline:
*hører Noira prater lavt med Elias*
*kjenner det stikker i magen*
*klarer ikke å gå uten å si hade til ham*
- Blir fint å overnatte hos onkel Morten og tante Noira, sant?
*kysser og klemmer ham*
- Også kommer mamma og henter deg i morgen

Noira:
*ser han ikke ser helt overbevist ut*
- Vil du ligge oppi med meg og Louie?
- Eller ved siden av Jason?
*ser han vurderer det*
- Eller onkel Morten?
*ser han til slutt blir overbevist*
*smiler fort*
- Natta da mamma
*løfter ham opp og med seg*

Emmeline:
- Hade, elskling
*sender to kyss etter ham*
*prøver fort å ta seg sammen*
*samler sammen det viktigste hun trenger til Lya og kommer ut igjen til søsteren*
- Sånn..

Terina:
*smiler fort*
- Hva sa du til ham for å få ham til å gå?
*ser forskende på henne*

Emmeline:
- Ja.. Hva sa jeg?
*kremter litt for å få bort den skjelvne stemmen*
- Jeg ba ham vel tenke på Elias og Lya
- De.. De fortjener bedre enn å bli som ham og meg
- Det fikk ham til å tenke.. Også gikk han.

Terina:
*ser sårt på henne*
- Som ham…
*smiler forsiktig*

Emmeline:
*smiler spakt*
- Snilt å si..
- Men jeg kommer alltid til å være avhengig, Ina.
- Det suget er alltid der

Terina:
- Men du har slått det.
- Det har ikke han.
*ser alvorlig på henne*
- Ikke nedvurder deg selv

Emmeline:
*ser stille på henne*
*legger armen om søsteren*
- Elsker deg..
*klemmer henne mykt*

Terina:
*kysser kinnet hennes*
- Elsker deg også
*smiler varmt*
- Kom..
*klemmer Lya bedre inntil seg*
*går rolig inn i teltet til Daniel*

Daniel:
*legger tvillingene når han hører at Terina og Emmeline kommer*
*går ut til dem*
*ser Emmeline er helt hoven rundt øynene*
- Jeg kan hente noe mat fra vertshuset?

Terina:
- Åh det hadde vært supert
*ser evig takknemlig på mannen*

Emmeline:
*smiler svakt mot Daniel*
- Takk.
*ser han går ut*
*svelger og setter seg stille ned*
- Jeg kan ta henne..
*strekker armene ut etter Lya*

Terina:
*rekker henne rolig datteren*
*smiler forsiktig*
- Hun er så nydelig..
*smiler rolig*
- Vil du.. snakke om det som skjedde?

Emmeline:
*smiler varmt når Terina prater om datteren*
- Ja..
*stryker Lya mildt over kinnet*
*men mister smilet når hun spør*
*flakker litt med blikket*
- Jeg tror ikke det

Terina:
- Det er helt greit
*smiler fort*
- Hun er så lik på deg.
- Gikk det fint med føllet?

Emmeline:
*blir blek av å tenke på stallen*
*nikker etterhvert*
- Tok litt tid før hun kom ut
- Men alt er i orden med henne.. Prikk lik Durachek
*stryker Lya over håret*

Terina:
*smiler varmt*
- Så rart at de følger dere så tett..
*ser undrende på Emmeline*

Emmeline:
- Ja.. Det er vel tradisjon
*trekker på en skulder*
- Som Draconiz med dragene sine