Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*rister kort på hodet mens han kommer nærmere*
- Nei, jeg går selv..
*ser forskende på henne*
*legger så hånda mot kinnet hennes*
- Prøv å savne meg..

Emmeline:
*kjenner hjertet hamrer av redsel når han kommer nærmere*
*føler tårene presser på*
*tør ikke annet enn å nikke*

Karsten:
*rynker pannen svakt*
*stryker bort tårene hennes*
- Du er redd for meg..?
- Em..
- Jeg ville da aldri gjort deg eller ungene noe..

Emmeline:
*ser et glimt av den ekte Karsten*
*men kjenner berøringen hans gjør henne så redd*
*står stiv som en pinne*

Karsten:
*innser det selv og slipper kinnet hennes*
*kjenner en uggen følelse i magen*
- Unnskyld.
- Jeg drar nå..

Emmeline:
*føler hun brenner der han har tatt på henne*
*nikker stille*
- Bra..
- Du kan klare det. Jeg vet du kan.

Karsten:
*smiler spakt*
- Ta vare på deg selv.
*går kjapt ut og går opp mot hovedteltet*

Emmeline:
*ser etter ham*
*går raskt mot utgangen, og følger han med blikket*
*ser han faktisk gjør som han sier, og går opp mot mormoren og søstrenes telt*
*kjenner hun skjelver så fælt at hun ikke klarer å løfte Lya opp når hun begynner å gråte*

Terina:
*stått med haukeblikk på Karstens telt*
- Der går han..
*ser kort bak på Daniel*
*går kjapt mot teltet*
*ser overraskende at Noira gjør det samme*
- Du så ham?

Noira:
- Ja..
- Har du sett Em..?
*går fort sammen med Terina når hun rister på hodet inn i teltet*
*hører gråten hennes lang veg*
- Emmy?

Emmeline:
*ser søstrene kommer inn i teltet*
*kjenner panikken sprer seg utover kroppen*
- Kan en av dere..
*nikker raskt mot Lya*
*holder ut hendene sine som rister*
- Jeg kan ikke akkurat nå...

Terina:
*ser Noira går med Lya og legger armene om Emmeline*
*klemmer henne sårt inntil seg*
*hører Lya roer seg kjapt når Noira vugger henne*
- Er du ok?
*hvisker til søsteren*

Emmeline:
- Han er ikke edru
- Han er ikke OK..
*prøver å puste dypt*
*skyver seg litt fra søsteren*
*drar de skjelvende hendene over ansiktet*
- Han er ikke seg selv... Men han skal få hjelp
- Han gikk opp til Ylena nå.

Terina:
*smiler prøvende*
- Så bra han.. han innså det da..
*ser spørrende på henne*
- Gjorde han deg noe?

Emmeline:
*vet ikke om hun klarer å si det høyt*
*ser på Lya som ligger i armene til Noira*
- Han.. Kvalte meg.

Noira:
*veksler blikk med Terina*
- Å Em..
*ser sårt på henne*
- Jeg er så lei for det.!

Emmeline:
*kjenner tårene pipler frem igjen*
- Han ødela alt..

Noira:
*ser Terina legger armene om søsteren*
*presser lippene sammen*
- Morten gjorde det samme med meg en gang..
- Det virker kanskje ikke slik nå Em, men.. dere kan komme over det

Terina:
*stirrer på Noira*
« Hva er det du sier?!»
*hever øyenbrynene*
- Altså. Nei..
- Man rører faktisk ikke partneren sin.

Emmeline:
*hører Terinas bestemthet i stemmen*
*svelger hardt, og klarer ikke å si resten av det Karsten gjorde*
- Jeg vet ikke..
*tørker kinnene sine*
- Utroskapen kunne jeg ha tilgitt
- Men det han gjorde mot deg, Noi... Og nå dette..

Noira:
*ser sårt på henne*
*klemmer bedre om Lya*
- Jeg bare sier det.
- Du trenger ikke lukke en dør om du ikke vil.

Emmeline:
- Jeg...
*hikser lavt*
- Ja men...
- Om han kan gjøre det mot meg, hva kan han da gjøre mot dem?
*ser bort på datteren i Noiras armer*

Terina:
- Klart han kan!!
- Han er jo glad i deg og?!
*ser Noira rister på hodet*
*ser alvorlig på Emmeline*
- Drit i Karsten nå!
- Har du det bra?!

Emmeline:
- Nei, selvfølgelig har jeg det ikke bra
*tørker kinnene sine med håndbaken*
*svelger hardt*

Noira:
- Er det noe vi kan gjøre for deg?
*ser sårt på stesøsteren*

Emmeline:
*tenker et sekund*
*ser mot sønnens soverom*
- Når Elias våkner.. Kan dere ta ham med ut?
- Han trenger ikke å se meg slik

Noira:
- Ingen problem..
- Han kan sove hos oss
*smiler trøstende*

Terina:
*ser kjapt på søsteren*
- Du kan sove hos meg og Daniel om du vil.