Harry Potter - New and Improved

Terina:
*smiler blekt*
- Jeg tror vi bør sove..
- Jeg begynner å se syner..

Daniel:
*nikker*
*stryker henne over kinnet*
- Du er nok sliten
- Gå på badet, så rydder jeg raskt her

Terina:
*kjenner seg stiv i bena i det hun reiser seg*
*presser lippene sammen*
*setter seg sakte opp*
- Jeg kan da hjelpe..
- La det stå hva..?

Daniel:
*legger bort knivene i tilfelle Dina er tidlig oppe*
*følger med henne til badet etterpå*
- Vil du prate om det?

Terina:
*ser skrått på ham*
« Nei men det vil du..»
*svelger stille*
- Å prate om det føles som om.. det skjer igjen…
*ser mot speilet*
- Jeg føler han skal dukke opp hele tiden

Daniel:
- Vi trenger ikke
*legger det fort til*
*vil helst ikke se henne for seg sammen med Carcan*
- Han dukker aldri opp her.

Terina:
- Nei.
*smiler stramt*
- Takk..
*ser sårt på ham*
- Jeg har aldri skjønt de som sverger til psykolog ass

Daniel:
*smiler svakt*
*rister på hodet*
- Ikke jeg heller.

Terina:
*smiler skjevt*
*stryker ham over armen*
*klemmer seg inntil ham*
- Elsker deg.

Daniel:
*åpner armen for henne*
- Elsker deg mer.
*kysser henne mykt på pannen*
- La oss legge oss, hva?

Terina:
- Ja.
*smiler spakt*

Noira:
*ser Elias til slutt roer seg i armskroken til Morten*
- Tørr du flytte ham nå..?
- Han sover så søtt..
*smiler spakt*
*har Louie klemt inntil brystet i senga*

Morten:
- Ikke lett, første gang borte fra mamma
*stryker Elias over pannen*
- Men vi får prøve.. Ser ut som han sover tungt nå
*skyver seg forsiktig ut fra sengen*

Noira:
- Hun så helt ødelagt ut..
*ser trist på ham*
- Men tenk hun fikk Karsten med på å gå opp igjen..
*presser lippene sammen*
- Hun fortalte han tok kvelertak på henne

Karsten:
*legger Elias forsiktig ned*
- Ja, det er godt gjort. Hun må ha sagt noe som resonnerte med ham..
*kommer tilbake i sengen til henne*
- Virkelig?
*blir nesten blek*
*legger armen om Noira og sønnen*

Noira:
- Hun sa det var første gang..
*biter seg i lippa*

Morten:
*sukker tungt*
*stryker Louie over kinnet*
- Karstens far gjorde det på ham hele tiden
- Jeg hadde trodd det avskrekket ham nok fra å ikke gjøre det mot noen andre
- Spesielt henne

Noira:
*presser lippene sammen*
- Gjorde han det med deg og..?

Morten:
- Mja..
*trekker på det*
- En gang eller to. Men da pleide Karsten å bryte inn

Noira:
*blir stille*
*har ikke glemt når Morten grep om haka hennes*
- Han høres grusom ut.. far deres

Morten:
- Ja. Det er en grei karakteristikk på ham vil jeg si.
*smiler stramt*
- Godt rusa omtrent hver dag

Noira:
- Men..
- Feilte det ham noe..?
*biter seg i lippa*
*ser han ikke liker å snakke om ham*

Morten:
- Jeg vet ikke. Sikkert masse.
*smiler kort*
*ser ned på Louie*
- Skal jeg legge ham?

Noira:
- Vil du prøve..?
*vipper forsiktig niplen ut av munnen hans*
*smiler spent og ser han er i dypeste søvn*
- Men du gjorde det kun en gang.
- Jeg sa at hun ikke måtte miste håpet for Karsten

Morten:
*løfter Louie forsiktig opp*
*legger ham rolig ned ved fetteren sin*
- Nei. Jeg tror han trenger noen når han kommer tilbake

Noira:
*ser kommentaren ikke faller i god jord*
*trekker bena tett opp til seg*
*smiler spakt*
- Ja..
*ser ned på hendene sine*