Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Sånn ja.. Ja
*nikker stille*
*smiler trist*
- Savner han så sykt..

Terina:
- Jeg og..
*ser sårt på henne*
*snufser og kjenner tårene renner*
- Uff

Emmeline:
*legger armene om henne*
*klemmer henne godt*
- Mente ikke å gjøre deg trist
- Unnskyld

Terina:
*hulker sårt*
*rister på hodet*
- Nei..
- Jeg er bare.. jeg tåler ingenting lenger..
*smiler trist*

Emmeline:
- Nei..
*klemmer henne hardere*
*kjenner hun må legge sine egne greier til side*
- Det går fint
- Alt ordner seg..

Terina:
- Nei..
*hulker stille*
*klemmer hardt om henne*

Emmeline:
- Hvorfor ikke?
*hvisker*
*klemmer henne enda tettere*

Terina:
- Alt kan ikke ordnes bare fordi vi vil.
*hvisker stille*
*klemmer seg inntil henne*
- Men det blir bedre

Emmeline:
- Ja..
*hvisker tilbake mot henne*
- Definitivt..
*stryker henne over ryggen*
- Kan jeg gjøre noe?

Terina:
- Nei.. men du har gode klemmer
*smiler spakt*
*holder henne enda litt*

Emmeline:
*ler lavt*
- Du også
*stryker henne sakte over ryggen*
- Det er fordi vi er mødre nå
- De gir alltid gode klemmer.. Har jeg hørt

Terina:
*flirer svakt*
*slipper henne sakte*
*smiler varmt*
- Det er det ja.

Emmeline:
*smiler svakt til henne*
- Det blir bedre..

Terina:
*smiler matt*
*nikker kort*
- La oss håpe det..
- Og at vi får se Max snart

Emmeline:
*holder opp to kryssede fingre*
- Absolutt.
*smiler svakt*
- Skal holde deg oppdatert
*flirer lett*

Terina:
*flirer svakt*
- Absolutt..
- Han hadde fått sjokk av å se oss her nå.

Emmeline:
- Jeg vet..
*smiler litt svakere*
*legger armene om seg selv*
- Skal vi gå inn igjen?

Terina:
- Ja..
*smiler trist og går med armen om søsteren inn*

Angela:
*ser at Astro ikke er på rommet sitt*
*smiler svakt og går ut igjen til Theodin*
*trekker på skuldrene*
- Han er vel ute da

Theodin:
*ser seg over skulderen*
*smiler stramt*
- Ja..
- Men med hvem?

Angela:
- Sophia, kanskje?
*ser spørrende på ham*
*trekker på skuldrene*
- Burde vi lete?

Theodin:
*biter seg i lippa*
- Nei.. vi må bare stole på ham..
*ser usikkert på henne*
- Så han ikke tror vi overvåker ham

Angela:
- Mhm..
- Bare han ikke kommer hjem for sent så
*ser kjapt på klokken*

Theodin:
- Da kan han få høre det..
*smiler stramt*
- Vi får se.

Angela:
- Ja..
*smiler fort*
*ser ut av teltet, men ser ikke sønnen*
- Sykt at Karsten er tilbake.