Harry Potter Rollespill nr 91

Jonathan;
*Setter seg tilbake*
- Så, hvor har du dine barn ?
*Ser på Lucy*

Zekiye;
*Har ikke vært så grei med Kristy de siste årene*
*Forstår den kalde tonen*
*Sitter bare og venter på at faren skal komme tilbake*

Sercus;
*Vender hodet mot Zekiye*
*Smiler svakt*
- Det skal ikke alltid være lett...

Zekiye;
*Ignorerer Sercus*
*Har ingen ting usakt med ham*

Lucy:
*klemmer hendene hardt sammen*
*brått et sårt uttrykk i ansiktet*
*blir stille*
-Jeg vet ærlig talt ikke..

Jonathan;
*Ser at han traff et sårt punkt*
*Legger en hånd på hånden hennes*
- De vil dukke opp..
*Ser på henne*

Lucy:
-Jeg er ikke så sikker på det...
*hvisker*
*har prøvd å oppsøke dem*
*fant datteren, før hun glapp gjennom fingrene hennes igjen*

Tom:
*tok ikke lang tid før Sophie sovna*
*satt der inne en ekstra stund, har tross alt ikke sett henne på to år*
*kommer omsider inn igjen i stuen*
*ser blikkene deres henger på ham*
*stille*

Jonathan;
- Jeg beklager ..
*Ser ned på hendene deres*

Zekiye;
*Ser faren kommer inn*
- Vi må prate.
*Alvorlig*

Kristy:
*ordnet til med litt mat*
" Hun kunne nå for guds skyld tatt med seg Sercus også..!! "
*freser*
*hører kokeplata piper*
*lukker øynene*
*sukker tungt*

Thobias:
*Ser på henne*
*Svelger hardt*
- Jeg ahr ikke alltid vært grei.
*stille*
- Jeg vet det.

Saybia:
* orker virkelig ikke mer*
* må bare få det ut*
* immiverer bort fra hele borga*
* drar til faren*

Lucy:
-Ja...
-Men jeg har ikke noen andre å skylde på enn meg selv.
*smiler trist og skjevt*

Tom:
-Okay..
*rynker pannen alvorlig*
*nikker mot kjøkkenet*
-Privat?

Synne:
-Værsåsnill..spar meg
*så kald som hun kan få det til*
*skjelver som et aspeløv*
*vil bare bort*

Jonathan;
- Nei du..
*Smiler trist*
*Forstår smerten hennes*
*Setter seg sammen med henne*
*Klemmer henne*
- Det skal gå bra.

Zekiye;
*Nikker kort*
*Reiser seg*

Lucy:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*føler seg helt alene, glad han er der nå*
*hikser tørt*
*svelger hardt*

Tom:
*nikker selv*
*lukker døra etter dem inn til kjøkkenet*
*snur seg sakte og ser alvorlig på henne*
*venter*

Jonathan;
*Holder godt rundt henne*
*Kjenner at det var litt godt å kunne holde rundt noen igjen*
*Stryker henne varsomt over hodet*
*Sier ingenting*

IM; Kristy står på kjøkkenet ..

Kristy:
*hører skritt bak seg*
*snur seg forsiktig*
*sukker*
*skjønner at de skal snakke*
*går stille inn på soverommet*

Thobias:
*Ser på henne*
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*kjenner brått det svir på underarmen*
*brøler ut i smerte*
*stirrer ned på armen*

Sencario:
*kommer inn på kjøkkenet*
*ser på de to *
*alvorlig*
- Er det du som er faren?
*Ser rett på Abraxas*

IM: Opsi

Tom:
*oppdager Kristy med en gang han lukket døra*
*ser hun går ut*
*nikker kort*
*ser døra går igjen*

Lucy:
*svelger tungt*
*lukker øynene*
*kunne sittet sånn i all evighet*
*syns det er så godt at noen bryr seg*

Synne:
*ser fort opp på Thobias*
*ser merket nærmest gløder*
*stirrer på ham*
*foretrekker ikke en mine*
*sitter stille*

Abraxas:
*ser forferdet opp på faren*
-Hva? NEi!

Thobias:
*Ser hjelpeløst opp på henne*
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*forsvinner i bare lufta*

Sencario:
*ser over på Imogen*
*nikker for seg selv*
- Jeg skjønner....
*ser på dem*
*stille*

Imogen:
*skjønner såpass at Alèyna har fortalt det hun vet til Sencario*
*Ser bort*
*rasende på henne*
* ville ikke at det skulle komme ut*
*kjenner tårene svir i øynene*
*går raskt mot ytterdøra*

Sencario:
- Imogen..!
*ser etter henne*
*tar et par skritt etter for å stanse henne*

Synne:
*glad han forsvant*
*svelger hardt*
*prøver desperat å reise seg*
*komme seg opp til sovesalen*
*kjenner hvor jævlig vondt det gjør*

Abraxas:
*reiser seg han også*
-Jeg kan ta det.
*ser på faren*
*vet mer enn ham*

Saybia:
*skal til å banke på døra hjemme*
*Svelger hardt*
*ikke vært der på lenge lenge*
*stanser*
" Hvorfor skulle de bry seg..? "
*snur seg sakte bort fra døra*
" Leon.. "
*vet at det er håpløst, vet ikke hvorfor hun gidder, men må ha en eller annen trøst*
*immiverer*

Sencario:
*ser på sønnen*
*Stanser*
*Ser etter dem*
*sukker tungt*
*ser ut av vinduet i det kalde regnet*
*under på hvor lenge det skal vare*

Leon:
*ligger hjemme hos seg selv og sover*
*utrolig trøtt og sliten etter lange dager*
*sover tungt*

Abraxas:
*går etter henne*
-Imogen..
*kjenner regnet treffer ham*
*svelger*
*vet ikke hva han skal si*

Saybia:
*allerede vært og prøvd hos ham*
*drar til departemanget*
*trekker en hånda igjenom det lange håret*
*går innover i gangene*
*føler de grønne veggene klisterer seg etter henne*
*går fortere*
*skynder seg nedover i gangene*
*Ser endelig kontoret hans i enden av gangen*
*vet ikke om hun skal puste lettet ut, eller først nå begynne å grue seg*
*åpner døra*
- Leon... ?
*kikker inn*
- Er du her..?
*lukker døra bak seg*
* går til arbeidspulten hans*
*Ser det sitter noen der*
- Jeg må snakke med deg..
*kjenner klumpen i halsen vokser*
*svelger den hardt ned igjen*
- Jeg har gjort noe..forferdelig
*hikser*
*Ser stoler snurrer rundt*
*stirrer inn i ansiktet hans*
*lyst til å skrike av sjokk, løpe ut*
*Men står stiv som en stokk forann mesteren sin*

Imogen:
*hører på skrittene at det er Abraxas*
*vil virkelig ikke snakke med ham heller*
*lukker øynene*
*bare fortsetter å gå bortover gata mot en liten park*
*kjenner et hull hvor hjertet var*

Abraxas:
-Imogen, stopp!
*roper etter henne*
*går fortere*
*kjenner regnet pisker ham i ansiktet*

Voldemort:
*ser på Saybia*
*fryder seg over sjokket hennes*
*ser hun nærmer seg døra*
- Hva har du gjordt..?
*mild i stemmen*
*Ser tårene hennes renner mens hun bukker dypt for ham*
- hva..?
*reiser seg*
*går mot henne*
*river tak i håret hennes*
- HVA?!

Saybia:
*hikser*
*Seropp i øynene hans*
*merker hvordan minene strømmer på*
*vet at han ser dem*
*livredd for hva han vil gjøre*
*har drept en av arvingene hans*

Imogen:
*kommer i et lite skogholt*
*stanser med ryggen mot ham*
*svelger hardt*
*kjenner klerna klistrer seg inntil huden*
*snufser*

Abraxas:
*ser hun stopper*
*stopper et lite øyeblikk selv*
*går stille mot henne*
*svelger tungt*
*legger en hånd forsiktig på skulderen hennes*

Voldemort:
*Ser ned på henne*
*Alvorlig*
*slipper henne langsomt*
*retter seg opp*
*nikker høytidelig*

Saybia:
*hikser*
*klemmer seg nedtil gulvet*
*venter på våden som skal frembringe mørket*
*vet at døden venter*

Imogen:
*svelger hardt*
*kjenner hånda hans på skulderen*
*snur seg raskt mot ham*
*klemmer seg gråtende inntil ham*

Leon:
*kommer subbende inn på kontoret*
*gnir seg i øynene*
*stivner totalt når han ser hvem som er der*
*stirrer på Herren og Saybia*
*står urørlig*

Abraxas:
*ser ned på håret hennes*
*kjenner tårene presser på*
*svelger hardt og klemmer henne igjen*
-Unnskyld...tilgi meg.

Voldemort:
*Ser ned på henne*
*hører skritt i døra*
*Ser opp på Leon*
*alvorlig*
- Bring henne ned i mysterieavdelingen.
- Det står noen å venter på henne der
*hører barnebarnets protester og hiksinger*
*ser bare strakt på Leon*

Imogen:
*klemmer seg inntil ham*
*hikser*
*så godt å være i armene hans igjen*

Leon:
*nikker kort*
*så forvirret at han rent glemmer alle manerer om bukking og høflig snakk til ham*
*griper bare Saybia om armen*
*fører henne ut av kontoret*
*steinansikt*

Abraxas:
*legger hodet ned i håret hennes*
*kjenner tårene triller nå*
*holder igjen for å ikke å gi en lyd fra seg*
*klemmer henne hardt inntil brystkassen sin*

Saybia:
*kjenner armen blir revet opp*
*må la resten av kroppen følge etter*
*hikser høyt*
*ber på sine knær*
*vet at det ikke nytter*
- Leon...!
*hikser*
- Værsåsnill, jeg mente det ikke...!!

Imogen:
*hikser*
*savnet ham så ulidelig mye*
*klemmer seg hardt inntil den muskuløse kroppen hans*
*savnet ham som kjæreste, men aller mest som en bror*