Harry Potter Rollespill nr 91

Leon:
*bryr seg ikke om tryglingen hennes*
*drar henne med seg*
*terkker ikke en mine, sier ingenting*
*holder hardt om armen hennes*

Abraxas:
*kysser henne i håret*
*klemmer hardt om den så lille kroppen i forhold til hans*
*svelger tungt*
*har ikke noe å si*
*vet stemmen er grøtet og ekkel nå*
*redd hun skal se han gråter*

Saybia:
*vil ikke dø*
*livredd for hvilken forferdelig metode som venter henne i kjelleren*
*skriker til*
*hikser*
*prøver å sloss seg vei ut av Leons grep*

Imogen:
*kjenner ham såpass at hun vet det*
*svelger hardt*
*hikser*
*redd for å tråkke ham på terna*
- Jeg har savnet deg sånn..

Leon:
-Gå ordentlig
*ikke en eneste følelse i stemmen*
*tvinger henne bortover*
*ser døra lenger borte*
*går rett mot den*

Abraxas:
*bare nikker til svar*
*føler seg som et virkelig misfoster*
*står og lenger etter sin egen søster*
*kniper øynene igjen*
*klemmer henne bare hardt*

Saybia:
*hikser*
*ser den runde døra i enden av gangen*
*hikser*
*prøver å rive seg løs*
*skjønner det ikke hjelper, men kroppen gjør det i selvforsvar*
*snur ansiktet bort, redd for hva som kommer*

Imogen:
*Svelger hardt*
*kjenner godt musklene under skjorta hans*
*har følelser hun også*
*lukker øynene*
*står der i taushet*

Leon:
*river opp døra og presser henne inn*
*kommer inn og lukker døra før hun får løpt ut igjen*
*holder om håndleddet hennes*

Abraxas:
*rensker stemmen*
-Jeg har savnet deg også..
*hører stemmen er hes og sår*
*fremdeles lukkede øyne*

Saybia:
*kommer inn i et blålig rom med en stor opphøyning i midten*
*aldri vært der før*
*hikser*
*Ser bedende opp på Leon*
- Værsåsnill...!
*kjenner tårene renner nedover kinnet*

Imogen:
*klemmer seg tettere inntil ham*
*snufser*
*ser forsiktig opp på ham*
*stryker ham over pannen og kinnet*
*smiler svakt til ham*

Zekiye;
*Ser ut kjøkken vinduet*
*Venter på at døra går igjen*
*Sukker stille*

Jonathan;
*Sitter slik en stund til han hører at hun har roet seg*
*Trøstes selv slik som han sitter*
- Hva med at du blir med til meg i natt .. ?
- Jeg har mat og slikt ..
*Stryker en hånd varsomt over kinnet hennes*

Leon:
*ser ikke på henne*
*ser rett framfor seg*
*venter alvorlig på at noe skal skje*

Abraxas:
*smiler ikke*
*tør ikke møte blikket hennes*
*står stivt*
-Kanskje..vi skulle gå inn igjen
*snur hodet sakte bort*

Tom:
*ser på datterens rygg*
-Ja..?
-Hva ville du?

Lucy:
*puster skjelvent ut og inn igjen*
*ser opp på ham*
-Er du sikker...?
*rynker pannen svakt*

Zekiye;
*Snur seg og ser på ham*
- Jeg vil at du skal tre av i din stilling.
*Grav alvorlig*

Jonathan;
*Nikker bestemt*
*Smiler varmt*
- Helt sikker
*Ser henne dypt inn i øynene*

Voldemort:
*kommer frem på podiet*
*alvorlig*
*nikker mot Leon*
*Ser ned på opphøyningen han selv står på*

Saybia:
*legger ikke merke til at han er der*
*hikser*
- Leon..!
- Jeg... Jeg mente det ikke.!

Imogen:
*Ser på ham*
*nikker sakte*
*svelger hardt*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*kjenner haka hans over pannen hennes*
*lukker øynene*

Tom:
*hever brynene overrasket*
-Stilling..?
*ser på det alvorlige ansiktet*

Lucy:
*ser på ham en stund, før hun nikker*
-Okey..
*litt usikker*
*kjenner ham ikke helt ennå*
*men vil ikke være alene nå*

Leon:
*ser opp på ham*
*står stille*
*holder om Saybias håndledd*
*alvorlig*

Abraxas:
-Eller ikke..?
*smiler ørlite*
*svelger*
*ser vekk*

Imogen:
*smiler svakt*
*lukker øynene*
*klemmer seg bare inntil ham*
*kjenner pulsen banker som gal*
*hører hans puls er like gal*

Saybia:
*Snur seg*
*stirrer på Voldemort*
*Svelger hardt*
*skjelver voldsomt*

Voldemort:
*ser på Leon*
*nikker med hodet*
*står klar med tryllestaven*

Zekiye;
- Og gi den til meg.
*Beholder minen*

Jonathan;
- Jeg har et gjesterom om du vil slippe og ligge på samme rom som meg
*Ler kort*
- Så velger du selv når du vil hjem

Abraxas:
*trekker inn lukten av henne*
*lukker øynene igjen*
*kjenner og hører hjertet banker fort fort*

Leon:
*bare venter*
*ser på Herren sin*
*ofrer ikke Saybia et eneste blikk*

Tom:
-Gi meg en god grunn
*minst like alvorlig som datteren*

Lucy:
*smiler skjevt*
*klarer ikke motstå latteren hans*
*nikker*

Zekiye;
- Jeg vil gjøre en bedre jobb enn deg.
*Ser på ham*
*Ikke ett gram redd sin egen far lengre*

Jonathan;
*Smiler*
- Fint

Tom:
-Og nøyaktig hva får deg til å tro det?
*kjøligere i stemmen nå*

Lucy:
*reiser seg og skyver stolen inntil bordet*
-Jeg skal bare ta meg en dusj..

Zekiye;
- Du har overhode ikke oppfylt dine roller.
- Det kan du ikke fornekte noe på.
*Ser på ham*

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg kan rydde opp her
*Blunker lurt*

Tom:
-Men du tror du vil gjøre en bedre jobb?
*ser alvorlig på henne*

Lucy:
*smiler svakt*
*forsvinner inn på badet*

Zekiye;
- Det er klart at jeg vil gjøre.
*Reiser seg fra kjøkkenstolen*

Jonathan;
*Begynner og rydde opp*
*Nynner mens han holder på*
*Bestemmer seg for å sette på radioen*
*Smiler og synger med*

Imogen:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
- Xas...
- Du er gal..
*stille*

Voldemort:
*Ser på Saybia som nærmer seg*
*Alvorlig*
*griper tak i armen hennes*
*presser tryllestaven mot merket*
*hører hun skriker i fortvilelse*

Tom:
-Jaha
*følger henne med blikket*
-Vel, det kommer ikke på tale
*alvorlig*

Abraxas:
*ser med rynket panne ned på henne*
-Hmm..?

Leon:
*ser på dem med et underlig uttrykk i ansiktet*
*ser fort bort og svelger hardt*

Voldemort:
*Ser merket hennes vokser ut over hele underarmen, hånda, og oppover overarmen*
*Slipper til slutt*
- Du har fortjent din plass i garden.
*alvorlig*
- Den aller høyeste utmerkelse
- Selv om din svakhet vistes ..!
*freser*
*Slipper henne*
- Forsvinn før jeg ombestemmer meg!
*brøler mot Saybia og Leon*

Saybia:
*kjenner armen brenner*
*løper alt hun har mot døra*

Imogen:
*ser opp på ham*
*svelger hardt*
- Føler du det ikke...?

Leon:
*blir stående ett sekund å se helt malplassert ut*
*går opp for ham at han burde gå*
*nikker kort med hodet og forsvinner ut der i fra*

Abraxas:
*ser ned på henne med forskende øyne*
-Føler hva..?
*rolig*

Imogen:
*må trå varsomt*
*ombestemmer seg*
*ser opp på ham*
*en håndslengde fra ansiktet hans*
*kan ikke si det, redd han skal hate henne igjen*
*smiler bare svakt av synet av ham*

Saybia:
*presser seg før Leon*
*løper oppover*
*kjenner hele armen pulserer*
*klarer ikke holde smerten borte lengre*
*Skriker høyt av smerte*
*ser verden forsvinner forann øynene på henne*
*svimer av*

Leon:
*ser etter ryggen hennes mens hun løper forbi, og rundt et hjørne*
*hører skrikene hennes*
*stopper opp og lukker øynene et sekund, før han går fort etter*
*ser hun ligger på bakken*
*hører ikke hun skriker lenger*
*kneler ned vedsidenav*
-Saybia

Abraxas:
*nesten glad hun ikke forklarte det*
*vet det ikke går uansett*
*stryker henne over kinnet*
-Jeg har savnet deg...