Harry Potter Rollespill nr 91

Zekiye;
- Han vil ikke overgi arbeidet sitt til meg.
*Ser etter faren*
*Alvorlig*

Saybia:
*ser på ham*
*svelger hardt*
- De flår meg
*hvisker*
- De kommer til å drepe meg
*hikser*

Pøbelen:
*gliser stort*
-H..hallo hallo hallo!
*ser på Katie med vassne øyne*
- Du..puseliten..du..hakke..med deg..
*Ser ned på buksa hennes*
*stabber brått hånda ned i buksa hennes*

Katie:
- HOLD OPP!
*spenner etter ham, men får overbalanse*
*faller bakover med mannen over seg*

Kristy:
*stivner*
- Hvilket arbeid?
*snur seg mot henne*

Zekiye;
- Hans stilling i departemanget.
*Ser på kristy*
- Og vi vet begge at du ikke vil at han skal ha den jobben, eller hva ?

Kristy:
*Ser alvorlig på henne*
- Kiye, hva er det du holder på med...?
*iskald*
*hever øyenbryne*

Zekiye;
- Ingenting du har noe med.
*Like kald tilbake*

Kristy:
*ser på henne*
*rister svakt på hodet*
- Hva er det du tenker med Zekiye...?!
*kjenner raseriet stiger*
- Du vet ikke hva du legger deg ut på!!!

Zekiye;
- Jeg er voksen nok til å ta egne valg
- Og dette er en av dem !
*Kjenner tampen stiger*

Kirsty:
*Ser på henne med et sørgmodig ansikt*
*sukker tungt*
- Du trenger ikke bære den byrden.
*alvorlig*

Zekiye;
- Det er ingen byrde.
- Det er en ære, et privilegium !
*bestemt*

Leon:
-Herren gjorde deg ingenting
-Heller tvert om
*ser på merket hennes igjen*
-Du burde ta det som en gave, Bia

Abraxas:
*ser de faller bakover, med hånden hans i buksa hennes*
*er ikke sent der borte*
*legger en fot på siden hans*
-Jasså? Hva skjer her da?
*sparker til ham så han ruller rundt*

Tom:
*hører dem fra kjøkkenet*
*sukker tungt, og ser mot vinduet*
*skjønner hun ikke har tenkt å gi seg*
*har ikke det han heller*
*nekter*

Kristy:
*ser på henne*
*står med steikepanna i den ene hånda*
*lyst til å slå henne helseløs*
- Kom deg ut av mitt hus
*iskald*

Saybia:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
-Jeg..jeg kan ikke...!
*hikser*

Katie:
*Ser opp på redningsmannen sin*
*sukker tungt*
*Spretter opp*
- Det går bra..
*rødmer svakt*
*hjelper mannen opp*
*legger hånda hans over skulderen hennes*
- Kom nå...

Zekiye;
- Dere gjør begge noe dere vil angre på
*Ser på henne*
*Føler seg litt truet av den steikepanna*
- Jeg får den plassen uansett.
*Rolig*
- Herren vil gi meg jobben, og jeg vil gjøre det bra.
*Går ut fra kjøkkenet*

Tom:
*hører de hevede stemmene inn til stuen*
*lukker øynene*
*masserer tinningen med pekefingrene*
*stopper ikke zekiye når hun kommer ut*

Leon:
*Hever et bryn*
-Å?
-Hvorfor ikke?
*alvorlig*
-De fleste ville sett på det som en ære.

Abraxas:
*ser på dem*
*rynker pannen*
*vet ikke helt hva som foregår*

Katie:
*snur seg til Abraxas*
*svelger hardt*
*smiler matt til ham*
*fortsetter bortover veien*

Imogen:
*lener hodet inntil veggen*
*stille*
*lukker øynene*

Sencario:
*Ser på henne*
*stille*
*sitter med et brev i hendene*
*sukker tungt*
- Det er et tidspørsmål før de henter dere.
*alvorlig*

Kristy:
*Ser etter henne*
*rasende*
*raser ut etter Tom*
- Er det du som har satt henne opp til dette?!
*ennå med seg steikepanna*

Saybia:
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*hvisker*
- Du har rett

Abraxas:
*ser etter dem*
*forstår lite og ingenting*
-Ey, hva skjer?
*går etter dem*

Larissa:
*braser inn døren*
*bustete hår og ransaker rommet etter barna sine*
*stopper ved Sencario*
*puster fort*
-Er de her?
*smeller igjen døra*
*kommer fort inn i stuen*
*ser brått Imogen også*
*stopper helt opp og stirrer på henne*

Tom:
*slår øynene opp*
*rynket panne*
-Hva, jeg?
-Nei!
*heiser seg opp fra stolen*

Leon:
-Selvfølgelig har jeg det
*ser på henne*
*sukker og ser vekk igjen*
*mumler noe uforståelig*

Katie:
*prøver å ignorere ham*
*går bortover med pøbelen*
- Gå nå skikkelig da iallefall far....
*sukker tungt*
*Ser irritert på Abraxas*
- Hey, Stikk a...!

Sencario:
*ser på Larissa som kommer busende inn*
*har ikke sett henne på år*
*stirrer på henne*
- Is..Issa er du..
- De...vel..
*svelger hardt*
- Issa. Sina er død.

Imogen:
*stirrer tilbake på Larissa*
*synes ikke hun ser god ut*

Kristy:
- Det håper jeg virkelig ikke
*kald*
*Ser på ham*

Saybia:
*sitter der hun er*
*går ingensteder*

Zekiye;
*Stanser heller ikke på sin marsj gjennom stua*
*Går rett ut*
*Immiverer til Voldemort*

Abraxas:
-Unnskyld, jeg..
*trekker på skuldrene*
*ser fort på mannen*
*ser på Katie igjen*
-Trodde det var noe annet enn det det var.

Larissa:
*kjenner ordene treffer henne som en kniv i hjertet*
*synker ennå mer sammen*
*støtter seg til veggen*
*spak i stemmen*
-Hv..nei, det...det kan ikke stemme.
*legger en hånd over pannen*

Tom:
-Nei.
*ser på henne*
-Legg fra deg stekepannen før du skader noen.

Zekiye;
*Tar en liten pause utenfor kontoret hans*
*Teller til tre før hun går inn*
*Bukker dypt*
- Herre...

Bellatrix;
*Står ved herrens høyre hånd*
*Hever det ene øyenbrynet*

Christine;
*Kommer løpende inn i stua*
*Hørte at det var noen som var inne på rommet*
*Men lå under sengen og gjemte seg*
- Pappa !!!

Sophie;
*Skriker i all fortvilelse*
*Ser ut som at storesøster Zekiye la igjen en liten gave*


IM; Hahah, eg kom plutselig til å tenka på någe. "Alltid hørt fra Kristy; KOM DEG UT AV MITT HUS !!" (:

IM: Hahaha xD Har så lyst på eget hus, og ska hyppig bruka : KOM DEG UT AV MITT HUS xD Neida, ska ver snille eg ^^

Voldemort:
*hever øyenbryne*
*Ser på Zekiye*
*nikker alvorlig*
- Kiye.
- Jeg har nyheter til deg.

Sencario:
*snur seg mot datteren*
*løfter henne opp i armene sine*
*Ser på Larissa*
*svelger hardt*

Imogen:
*ser på Larissa*
*sier ingenting*
*beveger seg ikke heller*

Katie:
- Vi snakkes... snart..
*stille*
*går bortover veien med mannen*
*snur hodet bort fra ham*

Kristy:
*legger nå først merke til at hun holder den*
*senker armen så den henger og slenger*
*rasende på ham*

IM; :O Føle meg litt trua ... ? ;oo

Zekiye;
*Holder blikket festet i gulvet*
- Hva som helst ,,

Christine;
*Holder godt rundt faren*
*Klemmer ham godt*
*Skuler på Larissa*

Sophie;
*Søker oppmerksomhet ?!*

IM: (: ^^

Voldemort:
- Søsteren din er død.
*alvorlig*
- Enya.

Kristy:
*hører Sophies skirk*
*setter fra seg hele steikepanna*
*småløper mot rommet*

Sencario:
*klemmer datteren inntil seg*
*ser på Larissa*

Zekiye;
*Kjenner det går som en kald gufs gjennom ryggmargen*
*Ser forsiktig opp*
*Viste det egentlig*
*Men ville ikke innrømme det*
*Nikker varsomt*

Sophie;
*Sitter livredd i senga og skriker*
*Har besøk av en desperant*

Christine;
- Pappa.. ?
*Hvisker*

Voldemort:
- Saybia har fått en utmerkelse
*smiler kaldt*
- Kanskje du en dag kan leve opp til henne..?

Kristy:
*kommer stupende inn*
*stivner*
*Ser på det store monsteret*
*klarer ikke si noe*
*elle gjøre noe*

Sencario:
-Vennen..
*Ser på Larissa som kommer løpende*
*klemmer henne inntil seg for ikke å skremme Christine for mye*

Zekiye;
*Kjenner at han likeså godt kunne ha dratt ut hjertet på henne*
*Hennes mål var å være bedre enn søsteren, kunne overleve i den nye verdenen*
"Slått på målstreken eller hva .. ?"
- Så det.. vil si at ..?
*Ser uforstående på ham*
*Kan ikke innrømme det*
- Saybia trer inn .... ?

Sophie;
*Livredd*
*Men kommer seg ikke langt*

Desperanten;
*Retter blikket sitt mot Kristy*
*Fyker som en vind rett gjennom henne og forsvinner*

Christine;
*Husker ikke stort*
*Er litt for lenge siden*