Harry Potter Rollespill nr 91

Sencario:
*Snur seg mot henne*
*alvorlig*
- Dra tilbake Issa.
- Det er ikke brukt for deg her
*kald*
- Enya er død.
- Finner jeg ikke sønnen min snart, følger han etter

Imogen:
*kjenner bena skjelver under henne*
*hikser*
*stanser opp*
*venter på at han skal ta henne igjen*
*kjenner raseriet legger seg *
*bare livredd igjen*

Zekiye;
- Hvaa.. ?
*Setter seg rolig på sengekanten/sofakanten*
- Hva er det som har hendt ... ?
*Rolig*

Sophie;
*Sitter i senga*
*Venter på at moren skal leke med henne*

Larissa:
-Jeg drar ikke.
-Jeg er kommet for å bli.
*ikke et spør av følelser i ansiktet hennes nå*
*ombestemte seg om snakkingen*
-Skal vi finne sønnen vår?
*snur seg rundt*
*speider bortover*

Abraxas:
*ser hun stopper*
*øker tempoet*
*griper henne om overarmen*
*stiller seg foran henne*
-Unnskyld. Jeg visste ikke du ville ta sånn på vei.
-Jeg trengte bare ..
*trekker på skuldrene*
-Albuerom.

Tom:
*kommer inn igjen på soverommet*
-Sett deg opp, Kristy.
*alvorlig*
*går nærmere sengen med glasset i hånda*

Saybia:
*Ser på søsteren*
*hikser svakt*
*trekker frem armen*
*kjenner hele tatoveringen pulserer*

Kristy:
*ligger helt død x)*
*prøver å sette seg opp, men klarer det ikke*

Sencario:
*ser på henne*
*sier ikke et ord*
- Du blir her med Christine.
*går nedover gangen*
*må finne ungdommene *

Imogen:
*Ser på ham*
- Det er ikke morsomt Xas..
*hikser svakt*
- Vi er ikke på Øya lengre nå

Sophie;
*Ser opp på faren*
*Undrende*

Zekiye;
*Ser ned på armen hennes*
- Hva er det som har hendt .. ??!
*Spiller sjokket*
*Ser på henne*

Saybia:
*Svelger hardt*
*hikser svakt*
- Jeg...dre...Enya

Tom:
*setter seg ned på sengekanten*
*plasserer glasset på nattbordet*
*hjelper Kristy opp i sittende stilling*
*rekker henne kruset*

Larissa:
*blir stående i døråpningen*
*ser lenge etter ham*
*trekker en hånd over ansiktet*
*snur seg og lukker døra*

Abraxas:
-Jeg vet!
-Jeg vet det!
*ser på henne*
*sukker, og ser ned*
-Jeg skulle nesten ønske vi var det
*ser opp igjen, ut i luften*

Zekiye;
- Hva .. ?!
*Måper*
- Saybia .. !!
- Hvordan,, hvordan kunne du !?
*Ser på henne*

Sophie;
*Sitter og ser på*

Kristy:
*sitter i armskroken til Tom*
*svelger hardt*
*kjenner vann mot lippene*
*åpner øynene svakt*
*svelger alt hun klarer ned halsen*

Sencario:
*går ut i mørket*
*rasende og sjokkert over Larissas plutselige besøk*
*orker virkelig ikke henne nå*
*skynder seg nedover gata*
*myser etter dem*
*ser fort på klokka*
- Portforbud.

Imogen:
*ser på ham*
*svelger hardt*
*hikser svakt*
*Ser bort*
*lukker øynene*
*føler seg så tom*

Saybia:
*hikser*
-Bian
*ser hjelpeløst på søsteren*

Tom:
*hjelper henne å holde glasset*
*ser fort på datteren*
-Leggetid, Sophie.
*stille*

Abraxas:
*et øyeblikks stillhet*
*vil ikke, men føler han må spørre*
-Sønnen din..?

Zekiye;
- Bian ... ?
*Ser liksom uforstående på henne*
- Hva er det med ham .. ?

Sophie;
*Ser på faren*
*Har nok andre planer*
*Firer seg ned fra sengen og løper ut i stua*

Saybia:
*Ser på henne*
- Han..h...er død
*kjennes som om hjertet brekkes i to*

Kristy:
*sitter sløvt inntil ham*
*sier ikke et ord*
*har ikke noe å si til ham*
*ikke klarer hun heller *

Imogen:
*klemmer hånda hardere sammen*
*lukker øynene*
*Svelger hardt*
- Zena.
*kald*

Tom:
*sier ikke noe til Kristy*
*ser datteren løper ut*
-Leggetid, sophie!
*holder tilbake et tungt sukk*

Abraxas:
*svelger tungt*
-Ah..selvfølgelig.
*stille*

IM: frustrertre fruer, snakkes ;D

Zekiye;
- Åhh ...
*Kjenner hun frydes*
*Men er en flink skuespiller*
*Beholder masken på*
- Jeg beklager ...
*Legger hånden sin varsomt over hennes*

Sophie;
*Åneida*
*Skal ikke helt enda*

IM: xD

Saybia:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*hikser svakt*
*lener hodet inntil søsterens trøstende skulder*

Kristy:
*sitter inntil ektemannen*
*hører datteren løper*
*for gammel for dette*

Imogen:
*ser sårt på ham*
- Kan.. kan vi bare gå..?

Zekiye;
*Stryker henne varsomt over håret*
- Såså...
- Det er ille før det blir bedre ...
*Holder henne inntil seg*
*Smiler svakt*

Sophie;
*Gjemt seg bak stolen til faren*
*Skal ikke legge seg helt enda*

Saybia:
*hikser*
*klemmer seg inntil henne*
- Jeg forstår i..ikke at ..det kan bli bedre
*lar seg trøste*

Zekiye;
- Åhh .. ?
- Du er jo herrens ledende venstre hånd.. ?
- Er ikke det bra ?
- Alle dør til slutt, noen beklageligvis litt tidligere ..

Saybia:
*hikser*
*gir ikke et svar*
*hører knirking utenfor døren*
*stivner*

Zekiye;
*Legger ikke merke til lyden*
- Hvor er Leon nå da .. ?
*Stryker henne på ryggen*

Saybia:
*Svarer ikke*
*lytter*
*hører flere fotrinn*
- Hvem er det.?
*iskald*

Zekiye;
*Hører at det er bevegelse utenfor rommet*
*Svelger*
- Saybia .. det er noe jeg må fortelle deg.
*Alvorlig*

Saybia:
- Hva er det...?
*svelger hardt*
*kjenner panikken stiger*

Zekiye;
*Hører døra går opp*
- Du har gjort et feilgrep.
- Og det vil du nå få svi for.
*Dødsalvorlig*

Saybia:
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*klemmer hardt om armen*
*Skriker av smerte*
*kjenner han er på vei*