Harry Potter Rollespill nr 91

Abraxas:
*nikker og ser bort*
*lav stemme*
-Jeg tar det..
*går mot soveromsdøra*
*går inn uten å banke på*
*hører hiksingen*
*lukker døren etter seg*
-Hei..

Larissa:
*kjenner to tårer renner nedover kinnene*
*snur hodet bort og gjemmer seg bak håret*
*vil overhodet ikke virke svak ovenfor dem, av alle*

Sencario:
*svelger hardt*
*tørker bort den siste tåren*
*føles som et hull langt inn i sjela*
- Jeg.. finner frem madrasser..
*stille*
- Larissa, du får ligge i senga mi.. Jeg tar sofanen..
- Går det greit om dere ligger i samme seng..?
*Ser på moren og ekskona*

Imogen:
*hikser*
*blir stille*
*gjemmer ansiktet inntil knærna*
*tvinger tårene igjen*

Larissa:
*skjønner hun ikke kan dra*
*nikker fort*
*tørker kinnene diskré*
*ser opp på dem og reiser seg*
-Jeg kan hjelpe deg.

Abraxas:
*setter seg ned inntil veggen*
*vet ikke hva han skal si, føler ikke stort*
*kjennes ut som om han er gått tom for følelser*
-Det er ok å gråte, vet du..

Sencario:
*vil bare gjøre noe, orker ikke sitte der han er*
*Svelger hardt*
*nikker fort mot soverommet hans*
*åpner døra sakte*
*må opp på loftet*

Imogen:
*lager ikke en lyd*
*gråter, men nekter å la ham høre det*
*skjelver svakt*
*hikser*

Larissa:
*klarer ikke sitte i ro nå*
*redd hun skal visne bort*
*føler seg så lite i live som går an*
*helt tom*
*følger etter Sencario for å hente madrassene*

Abraxas:
-Jeg ....
*blir avbrutt av døren som åpnes*
*ser fort bort*
*går innpå ham også*

Sencario:
*svelger hardt*
*Snur seg sakte mot henne*
- Vil du krype opp?
- Jeg holder deg stødig..
*stille*

Imogen:
*setter seg stille inntil ham*
*hikser stille*
*klemmer seg inntil ham*

Larissa:
*ser på ham og nikker sakte*
-Okay..
*ser mot luken i taket*
*syns det var litt langt ned*
-Er det bare madrasser du trenger?

Abraxas:
*legger armene rundt henne*
-Jeg vet ikke hva jeg skal si, Mogen
*ser ut i det mørke rommet*
*svelger hardt for å få vekk klumpen i halsen*

Sencario:
- Ja, det er vel det eneste som er der oppe..
- Og et par flasker med brenthviski..
*rynker pannen*
- Sier ikke nei takk til det.
*prøver å smile, men gir opp*
*åpner luken i taket*

Imogen:
*klemmer seg inntil ham*
*hikser svakt*
- Hva er det å si..?
*kjenner genseren klistrer seg inntil kroppen*
*gjennomvåt*

Larissa:
*nikker sakte og smiler svakt*
*tar første skritt oppover på stigen*
*har litt høydeskrekk , men klarer det nok*
-Har du meg om jeg faller?
*tar et skritt til opp*

Abraxas:
-Jeg vet ikke...
*klemmer hardt om henne*
-Ingenting.
*legger ansiktet ned i håret hennes*
*svelger hardt*

Imogen:
*hikser svakt*
*klemmer seg inntil ham*
- Mamma
- Pappa
*klarer ikke puste*
*sitter og bøyer seg frem*
*hikser høyt*

Sencario:
- I teorien..
*Ser opp på henne*
*svelger hardt*
*tørker bort en tåre*

Abraxas:
*hører pusten hennes går tungt*
-Imogen, pust rolig.
*stryker henne over ryggen og håret*
-Så, det går bra.
-Jeg her.

Larissa:
-Ja..
*biter seg i leppa*
*kommer seg helt opp*
*kryper over gulvet*
*lavt under taket*
*ser en lysbryter vedsidenav seg*
*ser ikke mye i det spinkle lyset*
*legger merke til to skittenhvite madrasser helt i hjørnet*
*kryper på knær og hender mot dem*
*får dyttet dem ned til Sencario*

Imogen:
*hikser*
*har så vondt at hun ikke klarer puste normalt*
*kjenner tårene renner*
*hikser høyt*
*klemmer seg inntil broren*

Sencario:
*tar i mot dem*
*vurderer å stenge henne der oppe*
*finner ut at det var litt for ondt*
*legger de forsiktig ned*
*sukker tungt*
- Alt.. føles så meningsløst

Abraxas:
-Sånn ja, pust.
-Pust.
*alvorlig*
*klemmer om henne*
*kjenner hjertet verker, som om det aldri har gjort noe annet*

Larissa:
-Jeg vet det, Cario.
*kryper over gulvet igjen for å finne flaskene*
*kommer seg bort til trappen igjen*
-Men tross alt, så har vi Christine og Abraxas.
*legger fort til*
-Og Imogen.
-Det er flere som har mistet alt.
*usikker på hvordan hun skal komme seg ned herfra*

Sencario:
*Ser opp på henne*
*brått mye eldre*
*nikker sakte*
*tar i mot flaskene*
*setter den ved siden av madrassene*
*Ser opp på henne*
- Kommer du deg ned...?
*stille*

Imogen:
*klemmer seg inntil ham*
*hikser*
*legger ansiktet under halsen hans*
*prøver å ta seg sammen*

Larissa:
-Mm.
*biter seg i leppa*
-Gir du meg en hånd?
*setter føttene på det første trinnet ned*
*rekker en hånd ned til ham*
*har ikke forandret seg stort utenpå*

Abraxas:
*bestemmer seg for å ikke si noe mer om det*
*vet det gjør det verre*
*kjenner henne*
*stryker søsteren over ryggen*
*kysser henne i håret*

Sencario:
*rekker henne hånda*
*prøver å holde henne der oppe*
*føler seg helt død*

Imogen:
*snufser*
*lukker øynene*
- Xas, ikke forlat meg.
*hikser svakt*

Larissa:
*tar tak i hånden hans*
*ser ned på eksmannen*
*går ned de siste trinnene*
-Cario...
*stille i stemmen*
-Jeg er så lei meg.

Abraxas:
-Det gjør jeg ikke.
*ser ned på henne med en alvorlig mine*
*trekker henne tettere inntil seg*

Sencario:
*Ser på henne*
- Det er ikke din feil.
- Vi kunne ikke gjort noe.
*lukker øynene bittert*
- Vi kunne ikke redde dem
*hører hun treffer gulvet*

Imogen:
*Ser opp på ham*
*hikser svakt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*lar nesetippen stryke over kinnet hans*
*holder den der*

Larissa:
-Det var ikke det jeg mente...
*stryker en hånd over kinnet hans*
*forlot ham for sin nåværende ektemann*
*lot ham sitte igjen i sølen*

Abraxas:
*kjenner pusten hennes inntil kinnet sitt*
*lukker øynene*
*bare sitter og holder rundt henne*

Sophie;
*Sta unge*
*Sipper bare med lippa*

Zekiye;
*Bukker dypt*
- Selvfølgelig ..
*Sender et siste blikk til søsteren*
*Snur seg og går*
*Rasker med seg staven i det hun går*

Jonathan;
- I dag ..
*Avduker maten*
- Indisk
*Smiler skeivt*

Sencario:
*Ser kaldt på henne*
*snur seg mot madrassene*
- Hjelper du meg med disse..?
*løfter opp den ene*

Imogen:
*kjenner tårene stanser etter en liten evighet*
*sitter bare inntil ham, stille*

Tom:
*Hever brynene utolmodig*
-Skal du ikke ha mat, da?
*streng når han bare vil eller må*

Lucy:
*smiler og trekker inn duften av maten*
-At du får tid !
*rister på hodet og ler*

Larissa:
*ser på ryggen hans*
-Ja..
*tar den andre*
-Hvor vil du ha dem?
*setter på seg usårlig-masken sin*

Abraxas:
*holder bare rundt henne*
*har så mye han ville ha sagt*

Sencario:
- Inne hos Christine..
*åpner døra*
*drar madrassene med seg ut døra*

Imogen:
*kysser kinnet hans forsiktig*
*trekker seg fra ham*
*svelger hardt*

Sophie;
- Sokadee !!
*Ser bedende på faren*

Jonathan;
- Nåja, indisk tar ikke lang tid !
*Ler og setter seg ned*
- Vær så god
*Smiler*
- Og til dessert... en liten godbit
*Blunker lurt*

Larissa:
*nikker og begynner å gå mot døra*
*drar madrassen etter seg*
*skulle ønske han ville snakke med henne*
*kommer ut i stuen og fortsetter mot det andre rommet*

Abraxas:
*snur hodet fort*
*svelger hardt*
*vet ikke hva hun la i det*

Tom:
*rister på hodet*
-Kommer ikke på tale!

Lucy:
-Vel, takk.
*smiler og forsyner seg*
*ser overrasket på ham og må le igjen*
-Dessert også?