Harry Potter - New and Improved

Angela:
*aner ikke hva hun er lei seg for*
*men nikker bare*
- Selvfølgelig
*smiler svakt*
- Ikke noe problem

Noira:
*smiler varmt*
- Takk.
*løfter blikket og ser Morten og Karsten på den andre siden av innsjøen*
*mister smilet*

Angela:
*følger blikket hennes*
*sukker tungt*
*legger armen om Noira*
- Kom.. Vil du gå opp igjen?

Noira:
*skvetter når Angela tar i henne*
*smiler stramt*
*kaster et blikk på ungene*
- De koser seg sånn..
- Det går bra.
*hører selv hun er spak i stemmen*

Angela:
- Theo og Max kan ta dem
*klemmer bedre om henne*
- Du..
*ser bekymret på Noira*

Noira:
- Det går bra!!
*slår henne fra seg*
« Faen da Noira…!»
- Bare.. det går bra!
- Unnskyld..

Angela:
*løfter hendene opp*
- Javel.
*holder blikket på henne*
*syns ikke akkurat det ser sånn ut*
- Hvis du sier det så..

Noira:
« Finn på noe! Finn på noe!!»
*men kjenner hun ikke får frem et ord*
*ser skrått opp på Max og Theodin*
*ser de også følger med*
*bestemmer seg for å fortelle en halv sannhet*
- Det bare.. freaker meg litt ut med Karsten!
- Han.. hvordan kan vi stole på ham igjen? Jeg er så lei av å gå og vokte meg..

Angela:
- Vi kan ikke stole på ham
*trekker på skuldrene*
- Han burde vist dere mer respekt, og holdt seg i utkanten av leiren
- Han er en dust på en evig egotripp
*ser stramt mot brødrene*

Noira:
*svelger hardt og skuler over vannet*
- Han minner meg om Ravel..

Angela:
*presser leppene hardt sammen*
*er stille lenge*
- Faen ta dem.

Noira:
*rynker pannen svakt og ser over på henne*
*snur blikket mot Morten*
*biter seg hardt i lippa*
- Morten… synes ikke det er greit
- Men nå har ikke Karsten andre å lene seg på

Angela:
- Han har vel lagt opp til det selv
*smiler kort*
- Har han ikke Isabell da?
*himler med øynene*

Noira:
- Nei.
- Ikke etter Em..
*ser over på Angela*
- Han er veldig alene..
- Sier han iallefall..
« Nå må du ikke si mer..»
*rødmer svakt*

Angela:
- Sier han?
*hever et bryn skarpt*
- Til deg da?
- Eller Morten håper jeg?

Noira:
- Til Morten så klart
*ser kjapt på henne*
*smiler stramt*
- Jeg holder meg unna ham

Angela:
- Hva med han da?
- Holder han seg unna deg?
*ser spørrende på henne*

Noira:
*nikker kort*
- Han ba om tilgivelse for.. hendelsen..
*smiler stramt*
- Men holdt avstand etter det.. og Morten var i nærheten.

Angela:
- Javel
*heiser på en skulder*
- Skulle jo bare mangle det da

Noira:
*svelger stille*
*vil kaste opp av minnene som strømmer på*
*kjenner hånda hans mot kinnet*
*smaken av ham*
*lukker øynene stille*
- Ja.
- Han passer på

Angela:
*ser at det er noe som plager henne*
- Det er bra..
*biter seg i innsiden av kinnet*
- Du kan si alt til meg. Om noe mer skulle skje.
- Du vet det?

Noira:
« Nei..»
*smiler fort mot henne*
- Jeg vet det..
- La oss håpe det ikke blir mer hva?
*smiler spakt*

Angela:
*ser på henne at det er mer allerede*
"Hun vil ikke si det"
*kjenner det gjør henne ordentlig trist*
*vender blikket ned mot barna*
- Har du snakket med Em da?

Noira:
- Nei..
- Bare helt kort..
« Karsten er jo overalt»
- Jeg tenkte meg ned til Daniel og Ina senere.. hun er der..
*biter seg i lippa*
- Har du?

Angela:
*rister på hodet*
- Nei, har ikke det
- Redd for å trenge meg på
- Og.. Hun har jo Ina
*trekker på en skulder*