Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Vil bare at hun skal vite at jeg og Morten er på hennes side..
*ser kort mot innsjøen*

Angela:
- Mm.
*smiler svakt*
- Det vet hun nok
- Iallfall deg

Noira:
*smiler fort*
*nikker kort*
- Bra..
- Men kan minne henne på det
*trekker på skuldrene*
- En gang for mye..

Angela:
- Klart.
*smiler fort*
*men kjenner en liten bitterhet i seg*
*kan ikke huske noen av dem så etter henne da Fercies angrep henne*
*kjenner hun bare vil tilbake til Theodin*

Noira:
*ser hun snur på hælene*
*smiler stramt*
*ser kjapt mot ungene*
*lar blikket gli etter Morten*

Morten:
*holder armene i kors over brystet*
*ser kort på Karsten*
- Hvordan har du det i dag?

Karsten:
- Bedre..
*smiler fort mot ham*
*hever øyenbrynet lett*
- Det…kommer seg.
- Jeg tenker snart å se Elias.. om en dag eller to

Morten:
*nikker stille*
*ser mot barna sine*
- Hadde det vært meg, hadde jeg sett ham allerede
- Han er sønnen din

Karsten:
*hører kritikken i stemmen hans*
- Jeg vil ikke vise meg før jeg er normal.
*hever øyenbrynet*
- Så jeg ser ham i morgen.
*hører irritasjonen kommer igjennom*

Morten:
- Som du vil
*smiler stramt*
*ser fort på broren*
- Du ser bedre ut allerede

Karsten:
- Grottene hjelper.
*smiler fort*
« Faen så godt kona di og hjelper…»
« Får du ta henne hver kveld med kreftene hennes? Ikke rart du tviholder på henne…»

Morten:
- Bra.
*holder blikket på ham*
*holder armene stramt over brystet*

Karsten:
*smiler stramt*
- Du trenger ikke være vaktbikkje Morten.
- Jeg holder meg der jeg skal.

Morten:
"Gjør du?"
*holder blikket på ham*
*hever brynene lett*
- Åpenbart ikke, siden vi er i denne situasjonen.

Karsten:
*mister smilet*
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser irritert*
- Faen ta deg..
*går irritert mot teltet sitt*

Isabell:
*ser fra utsiden av teltet sitt hvordan Karsten tramper gjennom leiren*
*får frysninger når hun ser hvor sint han er*
*trekker seg kjapt inn i sitt eget*

Noira:
*går sakte mot teltet til Isabell*
*kjenner det vrenger seg i magen av sjalusi for å spørre*
*banker forsiktig på*
- Isabell..?

Isabell:
*rynker brynene og blir stående litt*
*hører det er Noira, så går for å se*
*smiler spakt til henne*
- Hei.
*ser lett spørrende på henne*

Noira:
- Hei.
*smiler fort mot henne*
*synes hun ser fryktelig nervøs ut*
- Går det fint med deg?

Isabell:
*nikker*
*legger hodet lett på skakke*
*ser mer forskende på henne*
- Men ikke med deg, kjenner jeg.

Noira:
- Nei..
*smiler spakt*
- Jeg ville komme for å spørre deg om en tjeneste

Isabell:
*nikker stille*
*ser enda spørrende på henne*
- Hva da?

Noira:
*sukker stille*
- Kan du heale Alex?
- Jeg har prøvd og han har god effekt av det.. men..
*presser lippene sammen*
- Forholdet vårt gjør det vanskelig.

Isabell:
- Åh
*nikker stille*
*smiler spakt*
- Klart jeg kan.
- Hvis han lar meg.

Noira:
- Han lar deg nok..
*smiler fort*
- Jeg tror det er best nede i grottene.
- Jeg kan ha ungene dine i mens selvfølgelig.. eller Teo