Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*rister på hodet*
*men stopper opp*
- Skal du starte en krig for å redde Alex?
- Er det det han vil?

Noira:
- Hun er døende.
- Hun kan være hans siste håp!
*ser bedende på Daniel*
- Og om hun er svak.. og bare forsvinner..
- De kriger allerede. Hun er død for dem allerede.
- Rådet sier det er så mange Draconiz fraksjoner nå at de ikke har kontroll..!
- Vi kan ta sjansen å få henne hit! Ha kontroll på henne… og kanskje overtale henne til å hjelpe Alex.
- Han er Rafaels sønn.

Daniel:
*ser lenge på henne*
*rister på hodet*
- Det spiller ingen rolle om det er tusen fraksjoner
- Hun er likevel Delia, dronningmor, fyrsteenke, alt du kan tenke deg
*ser alvorlig på henne*
- Og Sophia..?! Hun er et barn!
- Du sender henne ikke dit

Noira:
*kjenner hun skjelver på hendene*
« Nei… men kan jeg sende deg..?»
*senker blikket ned*
- Hun reddet dere.
*hører Karstens argumenter i bakhodet men klarer ikke se på Daniel*
*kjenner det gjør fysisk vondt av å se ham så kald*

Daniel:
- Ja, men jeg ville aldri sendt henne
*ser alvorlig på henne*
- Nora, dette går ikke
- Du vet det, jeg ser at du og vet det

Noira:
*presser lippene sammen*
*puster sakte ut*
- Han har trengt meg opp i et hjørne..
*knytter hendene*
*ser tårene treffer bakken*
- Det kan jo gå..
*løfter blikket håpefullt mot Daniel*

Daniel:
*rister på hodet*
- Aldri i verden.
*ser alvorlig på henne*
- Vil du virkelig ofre Sophia?

Noira:
- Nei.
- Selvfølgelig vil jeg ikke det..!
*ser sårt på ham*
*kjenner tårene renner*
*legger hendene over ansiktet*

Daniel:
- Nei.
*biter kjeven sammen*
- Er det Karsten som har funnet på denne geniale ideen?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Ja.

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
*er stille en liten stund for å ikke si noe dumt*
- Sophia drar ikke, og det kan du hilse ham og si.
- Faktisk, så kan vi gå og si det sammen.

Noira:
*skjelver på hendene*
*presser lippene sammen*
- Rådet vil du at skal prøve..
*skjelver i stemmen*
- Karsten trua meg til å spørre Sophia.. jeg skulle aldri gjort det.. jeg vet det…
*senker blikket igjen*
- Jeg er bare så redd ham

Daniel:
*rister på hodet*
- Han er en jævla idiot
- Kom.. Jeg følger deg hjem
*begynner å gå ut av skogen*
"Jeg får snakke med han alene da.."

Noira:
- Vent..
*legger hånda på armen hans*
*ser bedende på ham*
- Du vet ikke hva han er i stand til..

Daniel:
- Neivel.
- Så tar jeg med Morten.
*smiler stramt*

Noira:
*føler hun skal kveles*
*slipper ham kjapt*
*rister stille på hodet*

Daniel:
*holder igjen et sukk*
- Neivel.
*får henne i fart igjen*
- Har han gjort deg noe?

Noira:
*blir stille en stund mens de går*
- Jeg tror ikke Morten klarer å stå imot ham.
*klarer ikke svare på spørsmålet hans*

Daniel:
- Neivel.
*blir stille han med*
*følger henne til teltet sitt*
- Da prater jeg iallfall med Sophia.

Noira:
*nikker stille*
*tørker tårene og prøver å roe seg ned før hun kan gå inn*
*kjenner hendene ennå skjelver*
- Takk, virkelig.. takk
*ser tårevått på ham*

Daniel:
*rister på hodet*
- Takk for at du sa det
*smiler fort*
- Og prat med Morten..
*setter blikket i hennes*
*setter bena mot Abraxas og Theranas telt etterpå*

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes når han setter blikket i henne*
*nikker stille*
*går med tunge skritt inn i teltet*

Sophia:
*kommer inn dørene*
*gjesper stort*
- Ah Sorry da…
- Vi glemte tia..
*himler med øynene over morens bemerkninger*
- Jeg og Astro trente

Daniel:
*ser Sophia akkurat går inn*
*stikker hodet inn etter henne*
- Hei Pia..!
- I trøbbel?
*smiler fort mot Therana*
*ser på søsteren igjen*
- Ville bare si at den beskjeden fra Noira.. Den dropper du.

Sophia:
*ser moren rynker pannen når Daniel kommer*
*snur seg nysgjerrig*
*hever øyenbrynet høyt mot ham*
- Hvordan vet du det?
*skuler på ham*

Daniel:
- Hun fortalte det til meg
*holder blikket i hennes*
- Og vi ble enig om å droppe det
*smiler kort*
- Sant?