Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Morten..
*strekker hånda etter ham*
- Unnskyld..
*kjenner tårene siler ned kinnene*
- Unnskyld en million ganger

Karsten:
- Han tror jeg hadde gjort Noira noe..
*sukker irritert*
- Noe jeg ikke har!
- Hun er jo ikke stabil en plass

Morten:
*lar henne ta hånden hans*
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
- Det ordner seg.
*setter seg ned på sengekanten*
- Alt ordner seg.

Isabell:
*ser lenge på ham*
*rynker brynene sakte*
- Okei..?

Noira:
- Nei..
- Ikke du og Karsten.
*klemmer sårt om hånda hans*
- Jeg skulle aldri latt det gå så langt..
- Jeg så ikke tegnene før det.. skjedde

Karsten:
- Ja du har vel hørt det?
*hever øyenbrynet*
- Morten doper henne

Morten:
*presser leppene sammen*
*ser ned på knokene sine*
- Ta det fra begynnelsen.

Isabell:
- Nei..?
*ser spørrende på ham*
- Det har jeg ikke hørt.
*har enda rynkede bryn*

Noira:
*blir stille en stund*
- Han så meg og Alex..
- Han oppsøkte meg neste dag og ville jeg skulle heale ham, som Alex.. og jeg gjorde et forsøk.
*presser lippene sammen*
- Han sa det hjalp på abstinensene hans og.. virker å åpne seg opp. Han fortalte om faren deres..om kona..
- Og han lovet at hvis jeg av og til healet han så skulle han holde tett..
*lukker øynene*
- Andre gang var det.. det skjedde. Nede i grotten.. på kvelden..
- Jeg skulle ha gått eller forsvart meg.. jeg ble så tatt på senga.. så jeg bare frøs

Karsten:
- Ikke noe han skryter om.
*smiler stramt*
- Men hun er ustabil som faen.. og har hata meg siden første møte..
- Så nå har hun diktet opp, etter at jeg var ruset.. at jeg faktisk har gjort henne noe.
*presser lippene sammen*
- Og det gjorde jeg ikke

Morten:
*nikker stille*
- Hvorfor sa du ingenting?
*ser alvorlig på henne*

Isabell:
- Okei..
*ser fortsatt stille på ham*
*ser over på vannglasset som er blitt tomt*

Noira:
*svelger sårt*
- Jeg følte meg så dum.
- Og.. jeg var livredd for at du skulle bare gå
*klemmer hardere om hånda hans*

Karsten:
*ser lenge på henne*
- Du tror ikke på meg du.
*blir kaldere i stemmen og hardere i blikket*

Morten:
*ser lenge på henne*
*biter kjeven sammen*
- Har jeg noen sinne gitt deg det inntrykket?

Isabell:
*sukker lavt*
- Det er bare underlig..
*ser stille på ham*

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Blir det noe mer mellom deg og Alex nå så er det over..
- Jeg.. stengte meg inni meg selv.
*svelger sårt mens tårene ennå siler*
*lukker øynene sårt*

Karsten:
*holder blikket på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Kanskje..
- Kom hit.

Morten:
- Du pleier det.
*strekker ut hånden*
*stryker henne over kinnet*

Isabell:
*sukker igjen*
*kommer nærmere og siger ned på fanget hans*
*kysser ham mykt på det skjeggete kinnet*
- Jeg er her

Noira:
*presser lippene sammen*
*lar ham stryke henne over kinnet*
- Unnskyld

Karsten:
*legger armen om henne*
*sukker lettet*
*smiler skjevt*
- Jeg er heldig.
*kysser henne mykt*

Morten:
*smiler kjapt*
*ser enda bekymret på henne*
- Du burde hvile.

Isabell:
"Ja, det er du.."
*stryker ham over kinnet igjen*
- Jeg så deg med Elias
*smiler svakt*

Noira:
*presser øynene åpne*
- Jeg elsker deg.
*klemmer om hånda hans*

Karsten:
*smiler fort*
*nikker rolig*
- Det var godt å ha ham i armene igjen

Morten:
*stryker henne over håret*
*bøyer seg frem og kysser henne på pannen*
- Elsker deg og

Isabell:
*smiler varmere*
- Det tror jeg så gjerne
*stryker ham forsiktig gjennom håret*
*ser enda spor av at han er blitt banket opp*
- Sikker på at du ikke har vondt?

Noira:
*lukker øynene og smiler spakt*
*kjenner pusten han dysser henne i søvn*

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Neida..
*biter kjeven sammen når hun stryker ham i håret*

Isabell:
*smiler spakt*
*studerer ansiktet hans*
*syns det er noe grunnleggende uvennlig i det nå*
- Jeg får hente mine egne
*reiser seg rolig opp*
- Theo blir vel gal snart

Karsten:
*slipper henne sakte og lar henne reise seg*
*nikker rolig*
*smiler stramt*
- Har han bare godt av

Isabell:
- Joda.
*smiler svakt*
- Han har gjerne det
*drar hendene over lårene*
- Savner dem likevel.

Karsten:
- Mhm..
*smiler skjevt*
- Når får jeg se deg igjen?

Isabell:
*legger armene om seg*
- Når du vil
*smiler svakt men varmt mot ham*

Karsten:
*smiler spakt*
- Si når du ønsker å ha meg på besøk.
- Ungene sover natten igjennom?

Isabell:
*smiler varmt og nikker*
- Bare til å komme.
- Om du orker.
*ser enda bekymret på ansiktet hans*

Karsten:
- Jeg kjenner ei som er god på healing
*smiler lurt mot henne*
- Vi sees

Isabell:
*smiler varmt tilbake*
*men klarer ikke å riste av seg det han sa om Noira*
*kikker mot teltet til henne og Morten når hun kommer ut*
*men lar vær å gå bort dit*

Terina:
*ser opp i det Daniel kommer inn*
*hever øyenbrynet lett*
*ser forskende på ham*
- Går det bra?