Harry Potter - New and Improved

Ylena:
- Han trodde han var klar..
- Men det var han ikke..
*blir tårevåt*
*kremter svakt*

Ioana:
*stryker søsteren over armen*
*ser over på Olgya på den andre siden av rommet*
*sukker lavt*
- Ylena..
- Kanskje blir han aldri klar.

Ylena:
- Jeg har et ønske og det er at han ikke blir som Raoul.
*har øynene lukket og sukker sårt*
- Jeg kan ikke miste ham med

Olgya:
*reiser seg rolig og kommer bort til søsteren*
*setter seg og tar hånda hennes*
- Det ønsker ingen

Ioana:
*ser sårt på søstrene*
*stryker Ylena rolig over ryggen*
- Raoul hadde aldri gjort dette.
- Karsten så at han skadet dem, og valgte å dra
- Det beviser at han ikke er som sin far.. Gjør det ikke?

Ylena:
*nikker stivt*
- Jo..
*sukker tungt ut*
- Men jeg er redd skaden er.. for voldsom.
- Hvordan skal Morten tilgi handlingene hans?

Ioana:
*rister stille på hodet*
*har ikke noe svar til det*
- Det er ikke opp til deg å finne ut.
*smiler trist*
- Du har ikke sett noe..?

Ylena:
- Nei..
*rister stille på hodet*
- Det har jeg ikke..
*sukker tungt ut*
*hører brått et kjempe smell og skvetter i det bålet slukker og teltet blir mørkt*
*reiser seg brått med søstrene*
*myser mot to skikkelser i midten av teltet*
- Hvem der?!
*trer lengre frem*

Sophia:
*bruker de siste kreftene hun har på å få seg selv og bestemoren ut av asken*
*faller om av utmattelse like ved*

Ioana:
*snur seg kjapt*
- Sophia..!
*kneler raskt ned ved henne*
*blir stiv i masken når hun ser hvem som er ved siden av*
- Nei..

Ylena:
*kommer like bak Bor*
*stirrer skrekkslagent på kvinnen fremfor seg*
- Delia..
*rister anspent på hodet*
*ser hun er i veldig dårlig forfatning*
- Vi må få dem inn på sykestuen begge to.. fort!
*løfter blikket mot vaktene*

Ioana:
*kommer seg til siden så de kan bli løftet opp*
- Therana og Abraxas må få beskjed..
*går ut av teltet rett bak vaktene*

Therana:
*ser forvirret opp på den gamle damen*
*veksler et blikk med Abraxas før hun løpet mot hovedteltet*
*løper så fort at hun kjenner blodsmak i munnen*
- Hent de andre..!
- Daniel, Isabell, Alexander, Theodin, Angela!
- De som kan hjelpe!!

Isabell:
*ser forvirret rundt seg*
*klemmer Olivia til seg*
- Hva er det som skjer?
*ser Daniel småjogger forbi*
- Daniel?! Hva er det?
*ser han trekker på skuldrene*
*går kjapt med barna til Terina*
- Vil du se etter dem litt bare..
*går kjapt etter broren*
*blir blek når hun gjenkjenner den gamle damen i syketeltet*
*tar automatisk flere skritt bakover*

Therana:
*sitter og holder om Sophias hånd*
*kastet et blikk mot Delia*
- Hun er neddopet..
- Jeg tror ikke hun kan skade noen..
*ser bekymret ned på Sophia*
*ser hun gløtter med øynene*
- Forbannede unge..
*kjenner sinte tårer truer i øyenkroken*
*ser Sophias øyne fylles med*
*klemmer hardere om hånda hennes*

Abraxas:
*stryker Sophia over håret igjen og igjen*
*klarer ikke å si noe*
*vet ikke om det skyldes klumpen i halsen eller sinnet*

Isabell:
*tar flere skritt bakover til hun er helt ute av teltet*
- Nei nei nei..

Therana:
*snur blikket mot Daniel*
- Hun dro når vi sov.
- Og forhekset seg så hun så ut til å sove..!
*flytter blikket på Delia*
- Hun ser skremmende dårlig ut

Daniel:
*ser søsteren forsvinner ut*
*kan ikke klandre henne*
*tar et skritt nærmere for å se på farmoren*
- Ja. Det gjør hun..
*rynker brynene*
*har aldri sett Delia så gammel før*

Therana:
*rister kort på hodet*
- Det kan knapt være krefter igjen i den kroppen.
*hører det kommet et tamt snøft fra datteren*
*setter blikket i henne*
- Hadde jeg ikke visst bedre nå Sophia skulle du fått pryl..!
*biter kjeven sammen*
- Du bør være her når hun våkner.
*snur blikket mot Daniel*
- Og Alexander

Daniel:
- Jeg blir.
*ser Alexander også nikker stivt*
*setter seg stille ned på en stol*
*ser kort på Theodin*
- Vil du se etter Isa?
*legger til og med til et 'vær så snill'*

Theodin:
*ser kort på søsteren*
*biter kjeven hardt og går etter Isabell*
*freser over at han nettopp hadde samtalen med Noira*
- Bella..?
*ser hun sitter bak teltet*

Isabell:
*ser fort på ham*
*ser like fort vekk igjen*
- Hva?
*klemmer om hendene sine*

Theodin:
- Du ser livredd ut..
*kommer rolig nærmere*
- Isabell.. kom hit..
*legger armene om henne*

Isabell:
*begynner å gråte når han gjør det*
*legger hendene opp foran ansiktet*
- Hun kan ikke være her..

Theodin:
*klemmer henne tett inntil seg og holder henne*
- Vi har overtaket her
*hvisker ned til henne*
- Hun kan ikke gjøre deg noe

Isabell:
*hikser inn i hendene sine*
*prøver så hardt hun kan å tro på det han sier*
*nikker til og med litt*
- Lover du?

Theodin:
- Selvfølgelig
*hvisker*
- Tenk hvis Sophia klarte å få henne hit..
- Da kan hun ikke ha mye igjen