Harry Potter - New and Improved

Therana:
*ser hun våkner til og er kjapp med å trekke seg bort*
*setter seg ned ved siden av Sophia*
*klemmer om hånda hennes*
*hører det blir musestille*

Terina:
- Alva og Pen ja..
- Herregud jeg har glemt de er i livet..
*sukker oppgitt*
- De har holdt seg unna radaren

Delia:
*finner et par kjente øyne*
- Adrian?
*går fra sint til forvirret*
*ser opp på sønnesønnen*
- Hva gjør du her?

Isabell:
- Ja.. Kanskje litt.
*blir stille*
*merker at Emmeline ser på henne*
- Vel.. Takk igjen.
*smiler kjapt og trekker seg ut av teltet med barna*

Theodin:
*ser kjapt over på Alexander*
*biter kjeven sammen*
*lar Daniel stå for pratingen men tar et skritt til side så Alexander blir synlig*

Terina:
*ser etter henne før hun ser kjapt på Emmeline*
- Går det fint med deg?
*skjærer en grimase*
- Det var kleint..!

Alexander:
*vet at han overhodet ikke ligner noe på Rafael nå lenger*
*husker faren som bred og stor*
*men hører at Delia likevel utbryter farens navn når hun ser ham*
*svelger hardt*

Daniel:
- Nei, farmor.
- Det er Daniel. Og Alexander.
*tar nølende hånden hennes*
- Du ser vel det?

Emmeline:
*himler med øynene*
- Skjønner hvorfor han liker henne.
- En stille mus.. Det er det han vil ha.
*mumler*

Theodin:
*ser kjapt fra den ene til den andre*
*prøver å fange Alexanders blikk*
*rister på hodet*
*gjør en sirkel bevegelse med hendene*
*hever øyenbrynet og nikker mot Alexander*

Terina:
- Ja..
*ser sårt på henne*
- Og han lekte seg med Noira..
*grøsser av tanken*
- Men ikke med deg Em.
- Du kuttet ham av

Delia:
*rynker brynene sakte*
*stivner til og ser brått på dem med nye øyne*
*skyver seg tungt opp i sengen*
- Hvor er jeg?!

Daniel:
*ser hun kommer mer til seg selv*
*smiler forsiktig*
- Hvordan føler du deg?
*får det samme spørsmålet i retur*

Emmeline:
- Ja.. Han får ikke meg igjen.
*ser stille ned på Lya*
- Men han hintet til det. Sa han skulle bli en bedre far, og være der for meg
- Hvis han trenger det som motivasjon, så værsågod.. Så jeg sa ingenting.
*stryker datteren forsiktig over nesen*

Therana:
*trer frem igjen*
- Du er i Von Holsteins kamp.
*legger armene i kors*
- Du ble hentet hit av Sophia.

Terina:
- Så lenge ikke bruker deg som unnskyldning om det går til helvette.
*hever øyenbrynet lett*

Delia:
*snur hodet etter stemmen*
*rynker brynene enda hardere når hun ser Therana*
- Du..!
*løfter pekefingeren mot henne*

Emmeline:
- Nei. Det var det da.
*mumler*
*klemmer Lya tettere til seg*
- Jeg kommer aldri til å forstå dette, Ina
- Aldri.

Therana:
- Ja vi ender opp i samme gryte med suppe til slutt.
*smiler stramt mot henne*
- Her er jeg med alle arvingene dine. Og tar vare på dem.
*hever øyenbrynet lett*
- Godt å se deg Delia

Terina:
- Han er jo sjarmerende..
- Han vet hvordan han manipulerer folk.
- Så enkelt er det.
*trekker på skuldrene*
- La oss være ærlige.. det var flaks at ikke Daniel var slik

Delia:
*kan ikke si det samme om henne*
*skyver seg helt opp*
- Daniel, få meg hjem.
*rekker hånden mot ham*
- Ellers blir dette neppe raskt tilgitt..!

Emmeline:
*smiler skjevt*
- Ja..
*ser stille på søsteren*
- Du er så heldig.

Therana:
- Alexander trenger deg.
- Rafaels sønn trenger deg.
- Han er døende.
- Heal ham og så kan du dra
*ser hardt på henne*

Terina:
*smiler sårt*

Delia:
*snur blikket rolig over på Alexander*
*trenger ikke å se lenge på ham for å se at noe er galt*
- Dere har kidnappet meg, slik at jeg kunne heale Alexander?
*må smile*
*ser opp på Daniel og rister litt på hodet*
- Først Terina, så broren hennes. Dere skulle gjerne bare ha blitt. Sluppet dette styret?
*smiler stramt*

Therana:
*smiler kaldt*
- Nei da er det enklere å kidnappe deg.
*hever øyenbrynet*

Delia:
*smiler kaldt*
*ser opp på Alexander*
*vinker ham til seg med pekefingeren*
- Sett deg.
*strekker hånden frem ut mot hjertet hans*
*ser stille på ham, også på Daniel*
*rister på hodet og trekker hånden tilbake*

Theodin:
*kjenner hjertet synker i brystet*
*knytter hendene sammen*
- Værsåsnill.. fyrstinne..
*løfter blikket mot henne*
- Gi oss håp

Alexander:
*hadde aldri ansett Delia som noe reelt alternativ*
*men kjenner likevel håpet brister når hun rister på hodet*
*senker blikket*

Delia:
*setter blikket i Theodin når han begynner å prate*
- Det er håpet som tar livet av en.
*kaster et blikk på Alexander*
- Jeg kunne ha hjulpet deg for noen år siden
- Nå.. er jeg redd jeg er for svak

Theodin:
- Kan du lære noen å hjelpe ham?
*klarer ikke gi helt opp*
- Isabell er en sterk healer

Delia:
*ser på ham med et stramt smil*
- Isabell er en slags healer.
- Sterk ble hun aldri.
*studerer ham*
- Det var du som satt unge på henne, var det ikke?

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
*smiler kort*
- Jeg hadde den gleden jo.

Delia:
*holder blikket hans*
- Så, hvor er hun?

Theodin:
- Hun orket ikke se deg.
*smiler stramt*

Daniel:
*ser farmoren umiddelbart blir stram i masken*
- Kanskje senere.
*smiler fort*

Sophia:
- Klarer du serriøst ikke redde Alex..?
*ser oppgitt på bestemoren*
*kjenner utmattelsen går over i raseri*
- Jeg henter deg jo hit!

Alexander:
- Sophia..
*ser på henne og rister litt på hodet*

Delia:
*ser over på Sophia og rynker brynene*
- Du fikk meg kidnappet, var det du gjorde
- Din lille drittunge.
*får bena utenfor sengen*
- Hvem må jeg snakke med for å komme hjem igjen?
- Hvor er Ylena?

Sophia:
- Jeg gidder ikke ta henne hjem.. gamle troll.
*sukker irritert*
*lukker øynene tungt*

Theodin:
*må flire når hun kaller henne et gammelt troll*
*senker blikket*
*hører så noen kommer inn bak ham*
*løfter blikket mot Ylena*

Ylena:
*kommer inn med rak rygg*
- Her var det mange folk.
- Ut.
*setter blikket i samtlige*
- Daniel blir.