Harry Potter - New and Improved

Angela:
*trenger ikke å bes to ganger*
*legger hånden om Alexanders hånd på vei ut*
- Går det bra..?
*klemmer mykt om den*

Delia:
*ser rolig på Ylena mens rommet tømmes*
*hever brynene lett*

Theodin:
*snur blikket opp mot kompisen*
*kjenner ham må vrenge bort gråten som brått truer*
*klapper ham lett på skulderen*

Ylena:
- Ja dette var en overraskelse..
*ser over mot Sophia*
*rister kort på hodet*
*snur blikket over mot Delia*
- Jeg skulle ønsker jeg kunne si du ser godt ut…

Alexander:
*kjenner sorgen deres er for stor å bære i tillegg til sin egen*
*nikker kjapt*
*slipper Angelas hånd og fortsetter gjennom leiren alene*

Delia:
*ser uimponert på henne*
- Er dette ditt verk?
- Jeg trodde vi hadde en enighet.

Theodin:
*stanser opp og blir stående og se etter ham*
*senker blikket og lar tårene trille*
- Faen..!

Ylena:
- Nei det er det ikke.
*sukker tungt*
- Det må jeg virkelig beklage.

Angela:
*svelger tungt*
*snur seg mot Theodin og ser han er våt på kinnene*
*kommer stille inntil ham*
*tørker kinnene hans med hendene sine*
- Ja..

Delia:
*ser rolig på henne*
*hever brynene*
- Er det vanskelig å holde Draconizene under kontroll?
*smiler stramt*

Theodin:
*legger armene forsiktig om henne*
*gjemmer ansiktet mot håret hennes*

Ylena:
- Forutenom hun der..
- Som foresten minne meg svært om en ung versjon av deg…
*smiler skjevt og varmere*
- Så utgjør de ingen stor trussel eller besvær.
- Jeg forstår du har fått mange fraksjoner som venter på din død.
- Men kjenner jeg deg, Delia, så gir ikke du deg med det første

Angela:
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
*hører det buldrer over dem, og kjenner regnet et par sekunder senere*
- Kom..
*mumler*
- Vi kan ikke stå her.

Delia:
*smiler stramt*
*reiser seg rolig og stryker hendene over kjolen*
*hører hvordan hun graver*
*har ikke tenkt å underholde henne med småprat*
*holder blikket på henne*

Theodin:
*trekker seg forsiktig fra henne*
*sukker tungt og går med henne*
*klemmer hardt om hånda hennes*

Ylena:
- Om jeg bare lar deg gå..
- Hva gjør du når du kommer tilbake til Draconiz, Delia?
*ser forskende på henne*

Angela:
*kommer seg inn i teltet*
*men er rukket å bli gjennomvåt på den korte turen*
- Vi får gi Alex litt tid.
- Men ikke for mye

Daniel:
*ser farmoren later som hun tenker*
*ser stramt på henne, også over på Ylena*
- Dere kan fjerne minnet hennes.
*hører Delia begynner på en protest*
- Det vil vel løse det problemet?

Theodin:
*nikker stille*
*drar hendene over ansiktet*
*slipper dem hardt ned*
*blåser ut kinnene*
- Noira må få vite det

Ylena:
*smiler lett mot Daniel*
- Det kunne vi..
- Var jeg sikker på at det ikke ville kunne reversers

Angela:
- Ja...
*svelger hardt*
- Hun kommer ikke til å ta det bra.
*drar hendene gjennom håret og kjenner det blir tørt og varmt igjen*
- Og Alex burde vel strengt tatt si det..

Daniel:
*nikker sakte*
- Godt poeng..
*drar en hånd tenkende over kjaken*

Theodin:
- Ja.
*skjærer en grimase*
- Hun ble forbannet

Ylena:
*ser forskende på Delia*
- Jeg er redd jeg ikke kan sende seg tilbake

Angela:
*biter seg i leppa*
- Hvordan hadde hun det da du pratet med henne?
*stryker hendene over armene hans*
*ser klærne hans tørker kjapt*

Delia:
*ser lenge på henne*
*hever brynene sakte*
*smiler kaldt*
- Hva er du så redd for?

Theodin:
- Hun var godt neddopet..
*mumler irritert*
- Hun ville ikke snakke om at hun kanskje burde snakket med Morten.
*rister på hodet*

Ylena:
- At vi blir avslørt.
- At Delia blir drept.
*ser kort på barnebarnet*

Angela:
- Nei..
*sukker lavt*
- Kanskje hun ikke vet selv hvorfor.
- Uansett..
- Det er Karstens feil dette her.
- La oss for all del ikke glemme det

Delia:
- Du tror det blir bedre om de ikke finner meg?
*ser kjølig på Ylena*

Theodin:
- Men hadde hun sagt ifra umiddelbart..
*rister irritert på hodet*
- Ja..
- Og så fungerte ikke planen likevel.

Ylena:
- Jeg tror.. du kan sette deg tilbake.. og se hvem som virkelig er dine støttespillere.
- For så å vurdere når det kan være lurt å dra tilbake.
- Frem til da.. vil du bli tatt godt vare på.
*ser bestemt på henne*
« Og om Karsten blir tatt har jeg en å bytte i»

Angela:
- Nei..
- Den gjorde ikke det.
*sukker lavt*
*legger hodet lett på skakke*
- Men, du tror ikke kanskje Isabell kunne klart det?
- Om Delia hadde veiledet henne?

Delia:
*ser lenge på henne*
*smiler stramt*
- Vel..
*ser seg rolig rundt*
*rynker på nesen*
- Jeg trenger bedre innkvartering enn dette i så fall.

Theodin:
- Ja.. eller Noira..
*sukker stille*
- Kanskje Sophia..?
- Hun klarte faen meg få henne med.
*rister på hodet*
- Isabell er livredd henne

Ylena:
*smiler vennlig*
- Så klart.
- Bli med meg.
*rekker henne vennlig en hånd*

Angela:
- Sophia har mange krefter, men tror du healing er en av dem?
*trekker litt på smilebåndet*
*men rynker brynene*
- Redd? Hvorfor?
- Hun så da ganske skrøpelig ut nå, spør du meg.

Delia:
*ser kort ned på hånden hennes*
*tar den ikke, men følger med henne*

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg tipper Isabell også har besøkt det hvite rommet..?
*smiler stramt*

Sophia:
*åpner øynene og ser etter Delia*
*kjenner skuffede tårer renner*

Angela:
- Ja.. Godt poeng.
*biter seg i leppa*
*skifter raskt tema*
- Herregud, jeg er glad Sophia ikke tok Astro med

Theodin:
- Hvordan i helvette klarte hun det!?
*rister på hodet og kjenner et flir kommer likevel*
- Hun er helt syk…

Angela:
- Modig, men syk i hodet ja.
*flirer lavt tilbake*
*skimter Astro inne fra rommet sitt*
- De burde vel sikkert flytte leiren nå, tror du ikke?

Theodin:
- Jo.. helt sikkert.
*rynker pannen svakt*
- Hvis de vet sitt eget beste.

Noira:
*skvetter i det hun i dusjen opplever svosjet*
- Morten..!
*griper tak i veggen*
*stivner helt*
- Flyttet de leiren?

Angela:
*kjenner suget i magen*
*griper fort om Theodins arm*
- Der ja

Morten:
- Ja, bare vent litt Noira
*ser alvorlig på Alexander som er kommet*
*sukker og skotter tilbake mot badet*
- Gi henne en halvtime iallfall.

Alexander:
- Jeg kan vente her.
*er redd han ikke klarer å komme tilbake om han går*