Harry Potter - New and Improved

Noira:
« Vent litt..»
*siger ned inntil veggen*
*sukker tungt ut*
- De bare flyttet leiren… de flyttet leiren..
*presser lippene sammen*
*skjelver i bena*

Morten:
- Som du vil.
*smiler stramt*
*går for å se til Noira på badet*
*ser hun sitter i dusjen*
*strekker seg inn for å slå av vannet*
*finner frem et håndkle*
- De flyttet leiren for en grunn.
*biter kjeven sammen*
- Sophia har hentet Delia.

Noira:
*løfter blikket i det han kommer inn*
- De flyttet leiren?
*biter kjeven sammen*
*stirrer skrekkslagent på ham*
*kjenner likevel håpet banker i hjertet*
- Hva?

Morten:
*nikker*
- Hun klarte det.
*smiler stramt*
- De er i syketeltet begge to, men det går visst bra med dem.
*rekker henne håndkledet*
- Alexander venter i stuen

Noira:
*tar rolig håndkleet*
- Venter i stua..?
*trekker håndkleet om seg og går kjapt ut i stua*
*ser forskende på Alexander der han står*
*smiler prøvende*

Alexander:
*smiler spakt tilbake*
*reiser seg opp og ser forskende på henne*
- Hvordan har du det?

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Greit..
- Er Delia her?!
- Har du sett henne..?
*ser spent på ham*

Alexander:
*ser håpet i øynene hennes*
- Hun er her men...
*svelge hardt før han rister på hodet*

Noira:
*holder pusten når han rister på hodet*
*føler en vegg smeller i brystet hennes*
*stirrer tårevått på ham*
*rister svakt på hodet*
- Vil hun ikke..?

Alexander:
*svelger hardt*
*ser håpet ebber ut av henne*
- Vil ikke, eller kan ikke
- Jeg tror heller det siste
- Hun ser mer skrøpelig ut enn noen gang

Noira:
*kjenner hjertet brister*
*nikker sakte mens tårene truer*
- Ikke gi opp
*ser bedende på ham*

Alexander:
*ser stille på henne*
- Det er ikke mer å gjøre, Noira.

Noira:
*kniper ekstra hardt om håndkleet*
*presser lippene sammen*
- Værsåsnill

Alexander:
*svelger*
- Jeg vet ikke hva du vil at jeg skal gjøre
- Vi har prøvd alt

Noira:
*biter seg hardt i lippa*
*svelger sårt*
*går kjapt mot ham og legger armene om ham*
*klemmer ham hardt*

Alexander:
*graver neglene inn i håndflatene for å ikke gråte*
*legger forsiktig armene om henne*
- Jeg er så lei for det..
*mumler*

Noira:
*klarer ikke holde gråten*
*hulker inntil brystkassen hans*
*kjenner håpet sakte forsvinner og innser han snart ikke er mer*

Alexander:
*biter kjeven hardt sammen*
*stirrer inn i veggen bak henne*
*klemmer henne tettere*
- Noira..
*legger ansiktet ned i håret hennes*

Noira:
*føler seg forferdelig egoistisk når hun hører gråten i stemmen hans*
*men kjenner bobla sprekker for alvor og at lufta forsvinner*
*knuer hardt om ham*

Alexander:
*begynner å gråte til slutt han også*
*men gjør det stille ned i håret hennes*

Astro:
*sniker seg inn i teltet til Sophia*
- Du dro uten meg..!

Noira:
*slipper ham etter en lang, lang stund*
*snufser sårt og tørker kinnene sine*
*løfter blikket mot ham*
- Si ifra om du har vondt, sant?
*ser bedende på ham*

Sophia:
*åpner utmattet øynene*
- Det var forgjeves..
*lukker surt øynene*
- Hun kan ikke fikse Alex likevel

Alexander:
*tørker sine egne kinn fort*
*nikker*
- Isabell hjelper.
*smiler fort*
- Og grottene.. og mormor.
- Men takk.

Astro:
*rynker brynene*
- Hæ?
- Men...
*sukker irritert*
- Kanskje det bare er noe hun sier!

Noira:
*ser sårt på ham*
*nikker stille*
- Bra..
*hvisker*

Sophia:
- Jeg håper det..
*sukker sårt*
- Forbanna gamle troll

Alexander:
*nikker stille*
*kremter svakt og prøver å riste av seg selvmedlidenheten*
*ser mer forskende på henne*
- Hvordan går det med deg?

Astro:
*flirer lavt av henne*
*setter seg ned og lener seg tilbake i stolen*
- Hvordan var det der?

Noira:
*smiler trist*
*kjenner tårene tar overhånd igjen men gjemmer seg i hendene denne gangen*
*hulker sårt*

Sophia:
*ser kort på ham*
- Som det alltid er..
- Ræva