Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler stramt*
- Vi må bare stole på at vi tar vare på hverandre nå..
*stryker hånda over armen hans*
- Lila har det bra tross alt

Alexander:
- Jada..
*nikker stille*
- Jeg vet det.
*sukker og legger seg bedre til rette*

Noira:
*smiler fort*
*klemmer dyna bedre om seg*
*stryker rolig hånda over armen hans*
- Det er så godt å se deg bedre
*smiler varmere*

Alexander:
- Det er godt å føle seg bedre.
*smiler svakt*
*åpner armen for henne igjen*

Noira:
*kryper igjen inn i armskroken hans*
*stryker ham rolig over brystkassen*
- Jeg tror Lila så at jeg lå her med deg..

Alexander:
- Hun gjorde nok det.
*smiler fort*
- Hun har savnet deg vet du..
*stryker henne forsiktig gjennom håret*

Noira:
*lukker øynene når han stryker hånda igjennom håret hennes*
*kjenner lysten på ham kommer snikende*
*nyter kjærtegnene*
- Hun er så god.. har så nydelig vesen.

Alexander:
- Ja.. Hun er fin.
*smiler varmt*
*kysser henne mykt på pannen*

Noira:
*spenner seg når han kysser henne på pannen, for ikke å løfte lippene opp til hans*
*innser hånda hennes må ha stanset og fortsetter å stryke ham over brystkassen*

Alexander:
*kjenner hva hun forventer og hva hun vil*
*får et stikk av dårlig samvittighet ovenfor Isabell*
- Vi får prøve å sove..

Noira:
- Mhm..
*kjenner pulsen dunker i ørene*
*blir liggende musestille en stund*

Alexander:
*løfter ansiktet mot taket*
*føler han kan kjenne pulsen hennes*
*slipper henne litt men holder enda armen om henne*
*lukker øynene*

Noira:
*svelger hardt og må til slutt snu seg*
*legger seg med ryggen mot ham*
*puster sakte ut*
« Hva feiler det deg?! Han prøver bare å være hyggelig…»

Alexander:
*kjenner varmen hennes forsvinner*
*vurderer å si noe, men later heller som han er sovnet*

Noira:
*kjenner Karstens ord begynner å gli inn i tankene hennes*
« Du har en avhengighet av noe slag du med…»
*svelger hardt*
*kjenner kroppen henter frem følelsen av å være nær ham, over ham og ha ham i seg*
« Fy faen jeg er verdens verste menneske…»
*kjenner ansiktet vrir seg i grimase*
« Du lå med ham frivillig… du gjorde det Noira.. du gikk til ham..»

Alexander:
*ligger og stirrer i veggen en stund*
*men sovner faktisk til slutt*

Therana:
*glipper så vidt med øynene*
*rynker pannen av smerte*
*stønner og åpner øynene*

Abraxas:
*strekker seg frem mot hånden hennes*
- Ana..?

Therana:
*klemmer hardt om hånda hans*
- Xas.!
*ser forvirret på ham*

Abraxas:
*kjenner hun har kraft i grepet*
*kjenner seg lettet over det iallfall*
- Hvordan føler du deg?

Therana:
*ser seg forvirret rundt*
-Hvor… Øya…
*snur blikket mot ham*
- Hva skjedde ?

Abraxas:
- Du og Sophia ble overfalt..
*ser alvorlig på henne*
*stryker henne mykt over hånden*
- Du har vært ute av bevissthet en stund nå

Therana:
- Hvor er Pia..?
*prøver å sette seg opp men kommer seg ikke av flekken*
- Er hun skadet?

Abraxas:
*ser for seg hvordan Therana kommer til å reagere*
*klemmer bedre om hånden hennes*
- Pia er ikke her. De fikk tak i henne.

Therana:
*borer blikket sitt i hans*
- Hvem?!