Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Jeg vet ikke..
- Det er så vanskelig nå med hoffet..
- Det er vanskelig å vite hva de ser verdien i.
*ser alvorlig på ham*

Carcan:
*hører at planen fungere utifra lydene fra bassenget*
*hever øyenbrynet lett*
*snur blikket ned mot eliksiren*
- Måtte du gi oss resultater..

Noira:
*føler kroppen skal eksplodere av nytelse mens de elsker*

Astro:
*svelger tungt*
- Aha..
*ser seg rundt på rommet*
- Jeg får vel bli her da
- For evig

Theodin:
*ser kort på ham*
- Kutt ut den selvmedlidenheten.
*blir hard i stemmen*
- Treningen begynner snart

Astro:
*ser kort tilbake på ham*
*sukker og legger armene i kors over brystet*
*himler med øynene*
- Ja. Unnskyld da.

Theodin:
*hever øyenbrynet og går mot døra*
*smeller den kjapt igjen*

Noira:
*våkner etterhvert til seg selv*
*rynker pannen svakt og setter seg sakte opp*
*ser hun ligger i en seng i et nytt værelse*
*snur blikket mot Alexander ved siden av seg*
*stivner når minnene siger tilbake*

Angela:
*løfter blikket til Theodin*
*hever brynene spørrende*
- Det gikk bra?

Alexander:
*strekker på seg og gjesper*
*rynker brynene når hånden treffer en annen kropp*
*åpner øynene og rynker brynene*
- Hva..

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Jeg vet da faen..
*mumler*
*drar hendene over ansiktet*

Noira:
*ser han ser like forvirret ut som henne*
*svelger hardt*
*presser lippene sammen*

Angela:
*sukker irritert*
*reiser seg og går mot sønnens soverom*
*river opp døren*
- Du tar og skjerper deg, tar deg sammen og gjør som vi ser fra nå av
- Og det fordi vi elsker deg og hadde dødd
*setter blikket i sønnen*
- Om noe hadde skjedd med deg. Forstått?
*ser han nikker*
*lukker døren hardt igjen etterpå*
- Sånn.

Alexander:
*setter seg opp*
- Hva har skjedd?
*løfter dynen og ser at de begge er nakne*
*senker den kjapt*
- Helvete.

Theodin:
*sukker irritert*
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*

Noira:
- Jeg kan ikke huske noe..
*svelger hardt*
*holder blikket på ham*

Angela:
*drar hendene irritert over ansiktet*
- Pass på han.
- Jeg.. går og ser til Sophia.

Alexander:
- Nei..
- Ikke jeg heller.
*svelger*

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Drakk vi for mye vin…?
*mumler*
- Har vi i det hele tatt.. ?
*presser lippene sammen*
*stryker hånda ned over seg*
*kjenner spor av ham på kroppen*
*blir blekere*
- Dette er… rart.

Alexander:
*legger hodet i hendene*
*vrir hjernen sin*
*blir plutselig kald*
- Carcan.. Han var hos deg før jeg så deg.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Men..
*ser forskende på ham*
- Det gir ingen mening.

Alexander:
- Klart det gjør
*setter bena utenfor sengen*
*trekker klærne sine raskt til seg*
*biter kjeven hardt sammen*
- De har funnet på et eller annet.

Noira:
*klemmer dyna bedre om seg*
*presser lippene hardt sammen*
*kjenner tårene presser på*
*senker blikket og skjelver*
- Det..jeg kan ikke få flere barn.

Alexander:
*får fort på seg bokseren og noe på overkroppen*
*snur seg mot henne og svelger hardt*
- Nei.
*reiser seg og kommer rundt på hennes side av sengen*
- Nei..

Noira:
- Noe annet gir ikke mening..
*ser med et panisk blikk i øynene opp på ham*
*presser lippene skjelvende sammen*
- Jeg skjønner ingenting..!
*hikser sårt*

Alexander:
*setter seg ned på sengekanten til henne*
- Jeg skjønner det heller ikke..
*strekker hånden frem mot henne*
*ser sårt på henne*
- Kanskje var det bare kreftene våre

Noira:
- Tror du det?
*snur blikket mot ham*
- Kanskje det var noe i den vinen.
- Kanskje vi tok feil av vin og.. sprit?
*biter seg hardt i lippa*
- Når drakk vi da egentlig?

Alexander:
*trekker rolig på skuldrene*
*prøver å tenke, men får ikke opp et eneste minne*
- Vet ikke..

Noira:
*lener seg forsiktig inntil ham*
*lukker øynene sårt*
- Du sa Carcan..
*svelger hardt*
- Hvorfor skulle han i det hele tatt være her.. med mindre det var noe han kunne ordne som ingen kan..
- Hvorfor skulle Delia la ham komme hit.. om det ikke var noe hun tjente stort på..
*lukker øynene og kjenner tårene triller*
- Kan du kjenne på magen min..?

Alexander:
*kjenner fortvilelsen hennes*
*prøver å holde hodet kaldt og ikke å gjøre den til sin egen*
*stryker henne forsiktig over ryggen og nikker*
*ser fort på henne før han gjør det*
*blir stille og forsøker bare å kjenne etter*
- Jeg kjenner ingenting

Noira:
*sukker lettet*
*legger hånda over hans*
*klemmer hardt om den*
- Takk og lov..
*hvisker*

Alexander:
*klemmer mykt tilbake om hånden hennes*
*smiler spakt*
- Ja..
- De har sikkert forsøkt
- Men Von Holstein-magien er kanskje sterkere enn de trodde
*men får ikke ristet av seg den ekle følelsen*

Noira:
- Kanskje..
*presser lippene sammen*
*lukker øynene og lener seg bedre inntil ham*
*kjenner kreftene deres kjennes som ett*
*kan kjenne hans hud mot sin og hennes mot hans*
*snur lippene sine etter hans*