Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*skimter Noira går raskt ut av Mortens telt*
*smiler prøvende, men ser det glinser på kinnene hennes*
- Noi..?

Noira:
*hører noen sier navnet hennes*
*stanser helt opp og hulker sårt inn i hendene*

Karsten:
*løfter blikket i det Noira kommer ut av teltet*
*retter seg bedre opp i ryggen*
*tygger seg i lippa*

Emmeline:
- Nei men..
*går kjapt mot henne*
*legger begge armene om henne*
- Hva er det..?
*hvisker*

Noira:
*klemmer seg sårt inntil henne*
*hulker mot skulderen hennes*
- Morten slo opp..
- Han er sliten av meg

Emmeline:
- Åh.
*sukker lavt*
"Igjen..."
*stryker henne mykt over ryggen*
- Noi da

Noira:
*hulker sårt mot skulderen hennes*
- Det er ikke min feil…
*hvisker febrilsk*
- Det er ikke min feil!!

Emmeline:
- Nei, det er ikke det.
*hvisker tilbake*
*fortsetter å stryke henne over ryggen*
- Klart det ikke er vennen..

Noira:
« Vennen»
*svelger sårt*
*trekker seg forsiktig fra henne*
*rister kort på hodet og tørker tårene*
- Faen så naiv jeg er..
*hvisker spakt*

Emmeline:
- Det er du ikke.
*ser sårt på henne*
- Jævlige fucka ting skjer bare

Noira:
*skjelver på hendene mens hun tørker tårene*
*nikker stivt*
*puster skjelvent ut*
- Jeg hater det

Emmeline:
- Tro meg.
*finner blikket hennes*
*smiler trist*
- Jeg også.
- Kan jeg gjøre noe for deg?

Noira:
*puster sakte ut*
- Har du plass i teltet ditt?
*ser sårt på henne*

Emmeline:
*smiler litt stivere*
*men så varmt igjen og nikker*
- Selvfølgelig.
- Bare finn tingene dine og kom

Noira:
- Jeg har ingen ting..
*svelger hardt*
- Ungene ligger hos Morten.

Emmeline:
- Bare ta med deg selv da.
*smiler spakt*
- Og ungene om du trenger så klart.

Noira:
- Jeg kan finne et annet telt og..
- Bare ikke hos Alex..
*lukker øynene sårt*
- Tusen takk Em..
- Det betyr så mye

Emmeline:
- Selvfølgelig.
*stryker henne på armen*
*ser sårt på henne*
- Hvis du vil inn og legge deg litt så kan du det.

Noira:
- Jeg.. må bare ta meg sammen og se til ungene..
*smiler stramt*
- Men takk
*smiler spakt*

Emmeline:
- Som du vil.
*smiler svakt tilbake*
- Jeg burde se etter mine og..
*ser kort mot Karstens telt*
- Men det kan kanskje vente

Noira:
*følger blikket hennes*
*blir stram i maska*
- Ja..
- Hadde venta jeg med

Emmeline:
- Kanskje du kan fortelle meg..
- Senere..
*kjenner magen vrir seg*
*men hater å ikke vite*
- Hva som skjedde med dere

Noira:
- Over masse vin..
*ser bedende på henne*
- Det trengs da.

Emmeline:
*smiler blekt*
- Tviler ikke.
- Jeg bare føler at jeg trenger.. alle kortene på bordet

Noira:
- Jeg forstår.
*ser kort på henne*
*smiler stramt*
*ser ned på skoene*
- Jeg hadde villet det samme
*ser mot Mortens telt*

Emmeline:
*følger blikket hennes*
- Han har ikke gjort noe.. Om det er noen trøst.
- Bare.. Vært sur
*smiler stramt*