Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Vel...
*blir stille og litt matt*
- Jeg har mitt å prosessere jeg også.

Theodin:
- Klart..
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Har.. Morten vært grei med deg?

Emmeline:
*ser stille på ham*
*smiler stramt*
- Han liker meg ikke.
- Aldri gjort.. Ingenting har forandret seg der.
- Så..
*gjør tegn til å gå videre*

Theodin:
*ser sårt på henne*
- Jeg liker deg..
- Alltid gjort..
*flirer fort og blunker*
- Du får avgjøre om jeg har god smak eller ei

Emmeline:
*smiler spakt til ham*
- Tja.
*hipser på Lya igjen*
*sukker av hvor tung hun er blitt*
- Det er åpenbart Morten som tar feil her så..

Theodin:
*smiler lurt*
- Jeg vet det..
*humrer lett*
- Og han får ikke gjøre som han vil..
*blir mer alvorlig*
- Jeg og Daniel har hatt en prat..
- Kom til oss om.. det trengs

Emmeline:
- Prat?
*smiler matt igjen*
- Ja.. det vil nok løse ting.
*himler så smått med øynene*

Theodin:
- Det blir mer enn prat.
*ser alvorlig på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Bare spør Terina

Emmeline:
- Eller du kan si det.
*ser med hevede bryn på ham*

Theodin:
*smiler stramt*
- Det er rådet som styrer.
- Du.. Terina.. Noira..
- Damene..
- De to høvdingene har ikke rådet i ryggen.
*hever øyenbrynet*
- Særlig Karsten er en dårlig politiker

Emmeline:
- Nei, Karsten er ingen politiker.
- Han er en kriger.
*ser stramt på ham*
- Det burde si sitt.

Theodin:
*ser rolig på henne*
- Vi har gjort vårt i Draconiz..
*smiler stramt*
- Stol på oss

Emmeline:
*sukker lavt av ham*
- Dere er sikkert flinke.
- Men.. Han er av et annet kaliber.
- Ikke tro at dere kan fikse alt.

Theodin:
- Ikke gi opp da
*smiler fort*
*hipser på Olivia*

Emmeline:
- Nei..
*smiler kort*
*smiler varmere mot Olivia*
- Hun er blitt veldig søt.

Theodin:
- Slekter jo på faren..
*flirer svakt*
*ser ned på datteren*
- Søt hu lille Lya med

Emmeline:
- Ja.. Slekter heldigvis på moren.
*smiler varmt ned mot datteren*
*stryker henne over håret*
- Du må ha savnet henne

Theodin:
- Veldig.
*smiler sårt*
- Savnet hele gjengen..
*løfter blikket opp mot barna som leker med gjensynsglede*
- De har det godt her

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*skotter etter Elias og Karsten, men kan ikke se dem*
- Kan ikke forestille meg å være uten noen av dem..
- Tre måneder uten henne må ha vært fælt.
*smiler trist*
- Godt dere er gjenforent

Theodin:
- Absolutt.
*smiler varmere*
*kjenner smilet svinner henn*
- Er det noe nytt om mamma..?

Emmeline:
*ser trist på ham og rister på hodet*
- Dere skal få beskjed om jeg får vite noe
- Om jeg ser noe
*himler såvidt med øynene*
- Eller Karsten sier noe.

Theodin:
*smiler skjevt*
- Kule de synene..
*smiler stramt*
- Ikke la dem bruke deg

Emmeline:
- Så kule er de ikke.
- Tro meg...
*presser leppene sammen et par sekunder*
- Litt som kreftene deres kanskje. En velsignelse og en forbannelse?

Theodin:
*smiler skjevt og nikker rolig*
*ser opp mot barna*
*sukker stille*
- Husker du Galtvort Em?
*flirer svakt*
- Tenk om vi var vanlige magikere?

Emmeline:
*kjenner en tristhet setter seg i brystet*
- Ja...
*klemmer Lya inntil seg og svelger*
*smiler spakt*
- Det hadde vært noe hva?
- Kan ikke helt se det for meg.