Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*peker ham i riktig retning*
*ser hardt på ham etterpå*
- Hvor er mor?

Karsten:
- Gråter over sin døde ektemann.
- Værsågod
*freser og griper tak i skulderen hans*
*skubber ham hardt i riktig retning*

Daniel:
*river skulderen sin til seg*
*forbanner Karsten høyt i sitt eget sitt*
*er snart tilbake hos Terina og barna*
*tar imot Dina når hun kommer løpende*
*holder henne unna Karsten så hun ikke ser blodet*

Karsten:
*åpner portalen på en vegg og ser leiren like innenfor*
- Gå igjennom.
- Angela og Theodin er tvers over?
*ser Terina nikker stivt*
*lukker portalen bak dem når de går igjennom*

Emmeline:
*ligger våken når hun ser et skarpt lys utenfor*
*kaster dynen til side og løper så stille hun kan ut av teltet*
- Ina..?!

Angela:
*prøver å hysje på Wes*
*er helt blek*
- Hvem kan det være?
*blir helt stille når hun hører noen tar i døren*

Terina:
*klemmer så hardt om sønnene at de klynker*
*lander hardt på bakken og gisper etter luft*
*løfter blikket mot den kjente stemmen*
- Em..!

Theodin:
*hever hendene og gjør seg klar til å forsvare familien*
*men ser en blod dekket Karsten*
*senker hendene sakte*
*ser forskende på kniven i hånda hans*
*ser kjapt mot Angela i det Karsten åpner portalen*

Emmeline:
*løper mot dem i mørket*
*hører barnegråt*
- Herregud.. Her la meg..
*hjelper Terina med å ta den ene gutten*
*legger armen kjapt om henne etterpå*
*svelger hardt*
- Og Sophia..!
*skjønner ikke først hvorfor hun sitter på bakken*
*ser ikke så mye i mørket heller*
*kneler ned ved henne for å klemme henne*

Angela:
*ser lenge på ham*
- Hvem er det sitt..?
*nikker mot blodet hans*

Sophia:
*legger armene hardt tilbake om søsteren*
*biter seg skjelvent i lippa og holder tett om henne*
*puster skjelvent ut*

Karsten:
*hever øyenbrynet kort*
- Carcans..
- Er Lila med dere?
*ser Theodin rister på hodet*
- Da drar vi igjennom portalen.
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*knuger henne hardt til seg*
- Pia mi..
*vil prøve å hjelpe henne opp etterpå, men ser at noe er galt*
*får ikke spurt om det før Angela og Theodin plutselig er der*
*ser Max også kommer løpende*
- Men Pia..?
*ser Morten også plutselig dukker opp med Noira i armene*

Theodin:
*knuer om Rae og Angela*
*ser seg kjapt rundt og innser de er i leiren*
*sukker lettet ut*
*snur blikket mot portalen like ved når Noira dukker opp*
« Hvor er Alex og Isabell ?!»

Morten:
*setter Noira ned i nærheten av Theodin og Angela*
*går raskt tilbake igjen*
*frister å la Alexander være igjen, men må få ut Lila*

Karsten:
*kommer igjennom og lukker portalen bak seg*
*kaster et blikk etter Morten*
*snur blikket mot forsamlingen*
*kjenner flere blikk ser forskrekket på hvor blodig han er*
*flirer svakt ned mot Sophia som gliser*

Sophia:
- Jeg synes det lukter Carcan blod av deg Karsten..
- Du kler det.
*ser alvorlig på ham*

Noira:
*legger armene hardt om seg selv*
*hører hva som blir sagt og kjenner seg nummen*
*ser desperat etter ungene men innser det er langt på natt*
*ser mot Mortens telt*
*går kjapt inn mot det*

Morten:
*er snart tilbake med den siste gjengen*
*slipper dem så fort de er fremme*
*ser Noira er på vei mot hans telt*
*ser nedover seg selv, og vet han må ha en vask først*

Emmeline:
*ser Karsten glinser i blod selv om det er mørkt*
*er vant til det, men ikke så mye*
*svelger*
*stryker Sophia over håret*

Karsten:
*snur seg mot Morten i det han lukker portalen*
*flirer fornøyd*
- Godt jobbet.
*lar blikket gli over på Isabell og Daniel*
- Velkommen tilbake.. velkommen hjem.
- Og tro meg.. ikke noe jævla dragepakk når dere her

Alexander:
*hører Isabell ikke slutter å gråte*
*holder rolig armen om henne*
*biter kjeven sammen og ser kort på Karsten*
*ser Daniel kommer fort bort, så overgir søsteren hans til ham*
*løfter opp Benjamin og Olivia*

Cario:
*holder godt om Lilas hånd*
*føler seg kvalm men kjemper for å ikke kaste opp*
- Hvor er vi..?

Lila:
*får så øye på moren*
- Hjemme..!
- Mamma..!
*slipper Cario fort og løper inn i armene på Neda*
*klemmer hardt om henne*

Karsten:
*ser Lila piler over garden til Neda*
*flirer fornøyd*
*ser flere av rådsmedlemmene kommer frem*
- Sophia trenger en ny fot..
*hever øyenbrynet lett*
- Er dere ellers uskadd?
*ser opp og over gjengen*

Noira:
*sitter musestille ved siden av barnas senger*
*stryker Noor forsiktig over kinnet før kun bøyer seg ned og kysser det*
*kjenner tårene triller av lettelse*

Neda:
*kommer kjapt gjennom mengden*
- Lila?
*ser mange kjente fjes, og til slutt datterens*
*fanger henne raskt i armene sine*
*svelger hardt unna klumpen i halsen*
- Jenta mi..! Du er tilbake!

Emmeline:
- Ny fot..?
*ser nedover Sophias kropp*
*hører seg selv gispe*
- Hva har skjedd..?!

Alexander:
*blir stående med Isabells barn, og lengter etter å se sine egne*
*ser Morten gjør seg vei i den retningen Noira gikk*

Lila:
*nikker inntil brystet hennes*
*nyter varmen fra henne*
- Mamma.
*slipper henne nok til å se opp på henne*
- Jeg har tenkt så mye på deg!

Sophia:
*sukker oppgitt*
*vil nødig få skyllebøtte igjen*
*himler med øynene*
- Dragen syns foten min så god ut..

Karsten:
*ser Morten går mot sitt telt og rådet kommer frem*
*benytter sjansen til å få stelt seg*
*sender Alexander et kort blikk*
- Ingen andre skader..?
*nikker mot Sophia*
- Ingen gravide?
*ser iskaldt i Carios retning*

Noira:
*legger dyna bedre over Louie*
*trekker seg et par skritt bort*
*legger armene om seg selv og tørker tårene som triller av lettelse*

Neda:
*smiler varmt og stryker henne gjennom håret*
*kysser henne i det*
*hører Karsten sender en kommentar Carios vei, og ser han blir rød men rister på hodet*
*klemmer tettere om Lila*
- Elsklingen min. Kom.. Så går vi hjem.

Emmeline:
- Dragen?
*ser fortvilet ned på henne*
- Pia.. Du må være forsiktig!
*svelger hardt*

Morten:
*ser de små enda sover*
*ser fort på Noira*
- Godt å være tilbake?

Lila:
*hører også farens kommentar og blir illrød*
- Men hva med Cario..?
*ser bedende på henne*
- Karsten høres sint ut…!

Karsten:
- Godt.
*snerrer mot Cario*
*hever øyenbrynet lett*
*snur blikket mot Alexander*
- Og takk for det.
- For å ha sett etter Lila.

Sophia:
- Jaja..
*himler med øynene*
*snur blikket etter Astro*
*smiler prøvende*

Terina:
*har Henry og Dina i armene*
*hever blikket mot Sophia*
*smiler spakt mot Emmeline*
- Ja du får prøve å nå inn…

Noira:
*snur blikket bak mot ham*
*smiler spakt og varmt*
*nikker kjapt*
*ser en siste gang mot ungene før hun går nærmere ham*
- Mer enn du aner..
*ser sårt på ham*
- Takk.

Neda:
*nikker til slutt*
- Moren og faren hans er ikke her.
- Så ja, få ham med deg.
*smiler spakt og slipper henne*

Alexander:
*smiler kaldt tilbake*
- Hun er da datteren min.
*rekker Olivia tilbake til Isabell*

Astro:
*smiler spakt tilbake til Sophia*
*men svelger når han skimter foten hennes*
*ser kjapt opp på foreldrene*
- Hvor skal vi?

Morten:
*smiler kjapt*
*legger armene i kors over brystet*
- Hvordan var det?

Lila:
*snirkler seg bort til Cario og tar hånda hans*
*klemmer hardt om dem*
*overhører praten mellom Alexander og Karsten*
*smiler varmere opp mot Alexander*
- Vi legger oss..
- Natta..
*ser kjapt over på Karsten*
*trekker Cario med seg mot Neda*

Theodin:
- Jeg.. vet ikke helt..
*hipser på Rae og rensker stemmen*
*lar blikket finne Alexander*
*smiler stramt*
- Et telt.. hvile..

Noira:
*snur blikket mot barna*
- Jeg har vært neddopet halve oppholdet..
- Hva som har skjedd da det..
*blir kald om hjertet*
- Godt Carcan er død

Alexander:
- Natta, skatt.
*ser hun og Cario forsvinner bort til Neda*
*står brått alene igjen*

Angela:
- Kom..
*skyver Astro foran seg*
*holder Wes på armen*
- Led an veien du, Astro

Morten:
*nikker seg enig*
- På tide.
*smiler stramt*
*skulle gjerne gjort det selv*
- Hvordan har du det?

Theodin:
*snur blikket etter Alexander*
*nikker ham mot seg*
*smiler fort*

Noira:
- Sliten…lettet…forbannet…
*snur blikket tilbake mot ham*
*smiler spakt*
- Mest glad for å være hjemme.
- Jeg trodde ikke jeg skulle få se dem igjen
*kjenner stemmen knekker*

Alexander:
*smiler fort mot ham og rister på hodet*
*ser han og Angela får med flokken sin*
*beveger seg mot teltet hvor barna er*

Morten:
*ser rolig på henne*
*kommer frem og legger hånden til armen hennes*
*ser alvorlig ned på henne*
- Klart du skulle.