Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Jeg holder meg unna
*ser kort på broren*
- Hva tar du meg for?

Noira:
*vet brått ikke hva hun skal si*
*reiser seg skjelvent*
*lener bakhodet mot den kalde dusjveggen*
*stønner svakt av smerte*
- Jeg trodde heller ikke det skulle gå

Morten:
- Jeg vet ikke om jeg bør svare på det.
*smiler stramt*

Alexander:
- Nei..
*tar det som en invitasjon til å bli*
*kommer rolig nærmere*
*setter seg ned på dolokket*
- Emmeline sa at Olgya hjalp deg..?

Karsten:
*sukker oppgitt*
*setter blikket i broren*
- Jeg var helt ute på tuppa!
- Hun tilbød seg å heale meg for at jeg ikke skulle skade henne eller ungene.
- Og hun har ikke kontroll på kreftene.. og du vet jeg sliter med å si nei når sjansen byr seg.
- Jeg er sexavhengig.
- Så vi ente opp sammen ja, flere ganger.

Noira:
- Ja..
*svelger hardt*
*åpner øynene og ser ennå blod renner ned bena*
- Håper det.. hjelper…
*biter seg hardt i lippa*
- Em sa det skulle gjøre det.. for hun så det

Morten:
*løfter hendene*
*setter blikket i ham*
- Hold munn.

Alexander:
- Ah.
*nikker stille*
- Da..
- Da gjør det nok det.
*ser stille på henne*
- Gjør det veldig vondt?

Karsten:
*hever øyenbrynene*
*fnyser lett*
- Med barna til stedet..?
*ser dovent på ham*

Noira:
- Som å føde.. i begynnelsen..
*puster sakte ut*
- Det går fint.. vannet hjelper..

Morten:
*ser irritert på ham*
- Takk for besøket.

Alexander:
- Bra..
*ser likevel bekymret på henne*
- Kan jeg gjøre noe?

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Ja du takker for besøket her midt på sletta?
*ser oppgitt på ham*
*rynker pannen svakt*
- Er.. alt bra med deg Morten?

Noira:
*rister stille på hodet*
*presser lippene sammen*
*legger hendene foran ansiktet*
- Unnskyld for at.. men jeg kan ikke ha flere nå..
- Jeg orker det ikke

Morten:
*ser irritert på ham*
*rister på hodet av det dumme spørsmålet*
*begynner å gå selv*

Alexander:
- Hei..
*bøyer seg frem med albuene på lårene*
- Du skal ikke si unnskyld.
- Vi var jo enig om at vi ikke skulle ha flere.

Emmeline:
*tar imot Henry*
*ser sårt på Terina etterpå*
- Okei ikke si noe til noen om dette..
*ser på mens hun skifter på Ruben*
- Noira.. ble faktisk gravid.
*ser forskende på søsteren*
- Har du sjekket..?

Karsten:
*blir stående med sine to små og se etter ham*
*smiler stramt*

Noira:
*nikker inn i hendene*
*svelger sårt og lenge*
- Nei..
*legger hendene skjelvende ned*

Terina:
*stivner til og stirrer på henne*
- Hæ!?

Alexander:
*ser trist på henne*
- Men det er jo jævlig uansett.

Noira:
- Morten orka ikke mer drama..
*skjelver i stemmen*
- Han orka ikke mer av meg
*hulker*
- Jeg velger jo ikke alt det kjipe..!
*drar hendene over ansiktet*

Terina:
*stivner og stirrer på henne*
- Hæ!?

Alexander:
*hører hun ikke gråter over det som skjer nå*
"Hun er helt..."
- Nei..
*ser stille på henne*
*strekker ut en hånd*
*stryker den fort over håret hennes*

Emmeline:
- Jeg vet.
*ser stille på søsteren*
*stryker nevøen over ryggen*
- Så.. Har du sjekket?

Noira:
*hulker sårt inn i hendene sine*
*stivner til når han tar på henne*
*svelger sårt*
- Det er ikke min feil.
*hvisker forpint*
- Jeg mener det ikke

Terina:
- Nei.
*ser nervøst mot badet*
- Jeg hadde merka det? Hadde jeg ikke?
- Noira ble dopet ned.!

Alexander:
- Jeg vet det.
*trekker til seg hånden igjen når han ser reaksjonen hennes*
- Jeg vet det..

Emmeline:
- Jo altså..
*sukker*
*hører Daniel leker med Dina i rommet ved siden av*
- Jeg håper jo du hadde merket det
- Men det kan jo ikke skade å høre med mormor?

Noira:
*setter seg bedre opp*
*presser lippene sammen*
- Jeg vet ikke om jeg orker mer Alex
*løfter blikket mot ham*
- Jeg vil bare…

Terina:
- Det går helt sikkert bra…!
*smiler nervøst*
- Jeg kan jo det.. men trenger sikkert ikke!
*kjenner pulsen dundrer i hodet*

Alexander:
*ser lenge på henne*
*reiser seg fra dolokket og kommer inn i dusjen*
*huker seg ned foran henne*
*ser spørrende på henne*

Emmeline:
- Nei..
*ser stille på henne*
- Sikkert ikke.
*smiler fort*

Noira:
*skjelver når han kommer nærmere*
*lukker øynene og klarer ikke holde blikket hans*
- Ikke være en jævla byrde lenger

Terina:
*kjenner seg panikkslått av tanken*
*biter kjeven sammen*
- Jeg.. kan gå og høre med mormor med en gang.!
*spretter opp*

Alexander:
*blir sårere i blikket*
*legger hendene forsiktig om kinnene hennes*
- Se på meg.
- Du er ingen byrde.

Emmeline:
- Gjør det
*smiler spakt*
- Det er sikkert ingenting..
*tar imot Ruben fra henne*

Noira:
*løfter blikket og møter hans*
*hikser lett og legger hendene sine til hans*
*lukker øynene*
« Til og med nå…»
*kjenner pusten roer seg sakte*

Terina:
*forsvinner fort igjennom leiren til bestemoren*

Alexander:
*bruker alle sine krefter på å motstå henne*
*konsentrerer seg hardt, og kjenner at det faktisk fungerer*
*smiler svakt når hun puster mer kontrollert*
- Vi trenger deg alle sammen.

Noira:
*lener pannen sin mot skulderen hans*
*presser lippene hardt sammen*
*kjenner ordene hans sakte glir inn*
- Unnskyld..
*trekker seg forsiktig fra ham*

Alexander:
- Det går fint.
- Du har vært gjennom altfor mye.
*trekker hendene sine til seg*
*ser vannet er gått fra helrødt til lys rosa*

Noira:
*senker blikket og ser det samme*
*skrur vannet av og strekker seg etter et håndkle*
*svelger hardt*
- Takk for at du kom.
*ser sårt opp på ham*

Alexander:
- Så klart..
- Em var nesten uforståelig
- Så jeg skjønte det var alvorlig
*smiler trist*
- Skal jeg hjelpe deg opp eller..?

Noira:
- Jeg vet ikke om vi bør ta på hverandre..
*svelger sårt*
*reiser seg skjelvende*
*puster tungt ut*
- Jeg blir svimmel nær deg