Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Klart det er.
*smiler stramt*
- De drev med eksperimentering på dem i Draconiz.

Karsten:
- Sier de…
*hever øyenbrynet lett*

Noira:
*kjenner rommet snurrer*
*drar hendene over ansiktet*
*siger ned i sofaen*

Morten:
*rister på hodet*
- Daniel og Terina sa det samme
- Theodin også.
*smiler kort*

Emmeline:
*finner et glass vann til henne*
- Her..
- Du er helt blek
*ser bekymret på henne*

Karsten:
- Åå..
*hever øyenrbrynet lett*
- Hun gråt så når hun gikk fra deg..
- Trodde gråtekvalt gravid var favoritt fantasien din.
*trekker frem et ørlite flir*

Noira:
*tar stille imot glasset*
*holder klamt om det*
- Takk og pris Olgya.. så det nå..
*svelger hardt*
- Så det kan tas bort

Morten:
*hever et bryn mot broren*
- Tror du forveksler med dine egne fantasier.
*smiler strammere*

Emmeline:
- Ja..
*ser stille på henne*
*setter seg sakte ned*
- Vil du at jeg skal si det til Alex..?

Karsten:
*retter seg bedre opp i ryggen*
*blir strammere i utrykket*
- Alvene godkjente at leiren skulle ligge her permanent.
- De satte veldig pris på vårt besøk i drageland

Noira:
- Jeg kan si det selv..
*drar hendene over ansiktet*
*ser utslitt på henne*
- Bare håpe at det funker..
*ser på den lille flasken*
- Jeg kan ikke ha en sjette..
*kjenner hendene dirrer*

Morten:
- Det er bra.
*nikker stille*
- Men såvidt jeg har skjønt har de en tilknytning til Øya
- Der resten av familien er.
*hever et bryn*
- Det er kanskje en sjanse for at de heller vil dit etter alt dette?

Emmeline:
- Det funker.
*smiler trist mot henne*
*strekker seg frem og tar hånden hennes*
*klemmer om den*

Karsten:
*blir taus en stund*
- Emmeline drar ingen sted.
*smiler stramt*

Noira:
*klemmer om hånda hennes*
*nikker stille og senker blikket*
- Vi sier det..
*løfter blikket mot Emmeline*
- Jeg aner ikke hva de puttet i meg iløpet av det døgnet.. eller Alex..

Morten:
*ser lenge på ham*
- Michal..

Emmeline:
*ser sårt på henne*
- Det er et stort overgrep.
*klemmer mykt om hånden hennes*
- Og..
*ser mer innstendig på henne*
- Jeg vet at den fungerer.

Karsten:
- Andrej..
*ser like kort på ham*
- Har du tenkt å sende hele skokken med arvinger avgårde?
- Og kona di

Noira:
*sukker lettet når hun sier det*
*strekker seg etter flaska og holder om den*
*tømmer den kjapt*

Morten:
- Da drar jeg isåfall med.
*legger armene i kors over brystet*
- Heller det enn å holde dem som fanger her.
- Du tror det vil løse noe?

Emmeline:
*tar imot den tomme flasken*
*kjenner lukten av innholdet og brekker seg nesten*
*setter den fort fra seg*
- Da.. Får vi bare vente..

Karsten:
- Du kan ikke dra igjen.
*ser kort på ham*
- Du trengs her..!
*fnyser*
- De blir her..
- Øya..
*fnyser kort*

Noira:
*nikker stille og lukker øynene*
*puster sakte ut*
- Det kan vel ikke ta lange tiden…?
*biter seg i lippa*
- Jeg er knapt på veg..

Morten:
- Den tid den sorg.
*mumler*
- De har ikke snakket om det
- Jeg bare tenker.

Emmeline:
- Nei, det går fort.
*smiler trist*

Karsten:
*ser undrende på ham*
« Det lukter Neda av deg…»
*rister kort på hodet*
- Ja den tid..
*ser ned på Elias og Lya*
*smiler skjevt*
- De har det godt her

Noira:
- Kan jeg låne dusjen din..?
*ser sårt mot badet*
- Det skjer noe nå..

Morten:
*følger blikket hans*
*nikker stille*
- Klart de har.
*ser niesen sover søtt enda*
- De ble fort vant til deg igjen.

Emmeline:
*nikker fort*
- Selvfølgelig
*reiser seg samtidig med henne*
*går inn på badet og finner frem håndklær*
*bretter dem sammen, men blir stående med dem i hendene*
*vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- De kjenner meg nok..
- Uansett om månedene gikk..
*ser kort på ham*
- Jason og Mads og.. de kommer løpende når de ser meg..
- Si meg..
*ser på broren*
- Er jeg grunnen til at det er slutt Andrej?

Noira:
*svelger hardt og går inn i dusjen*
*ser blodet allerede renner*
*setter seg kvalm ned*
*løfter blikket mot Emmeline*
- Vil du si det likevel..?

Morten:
*smalner øynene litt*
- Du bidro ikke i motsatt ende akkurat.

Emmeline:
*nikker kjapt*
*legger fra seg håndklærne og går raskt ut av badet*
*løper når hun er ute av teltet mot brorens*

Karsten:
- Har aldri likt henne..
- Men etter den tiden..
- Hun er ei god kvinne..
*hever øyenbrynet lett*
« På alle måter»
- Bare jækla masete..
- Jeg beklager om jeg har laget humper i vegen

Morten:
*ser lenge på ham*
*hever brynene sakte*
- Humper i veien?
- Det er det du kaller det?

Karsten:
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Hun kom snikende til meg..
- Ikke omvendt

Morten:
- Takk, det holder.
*ser kort på ham*

Alexander:
*finner Noira i dusjen*
*svelger og ser trist på henne*
- Jeg trodde ikke..
*kommer stille nærmere*

Karsten:
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*

Noira:
*løfter blikket når han kommer inn*
*har fått av seg klærne og lagt dem bort*
*dekker seg litt til når han kommer*
- Du trengte ikke komme inn.

Morten:
- Hold deg unna henne fra nå av, hva?
- Fokuser på kona di.. Du har en jobb å gjøre der
*smiler stramt*

Alexander:
- Åh, unnskyld.
*tar fort et skritt tilbake*
*kremter lavt*
- Jeg.. Venter utenfor

Noira:
- Det er bare så blodig..
*svelger hardt*
*ser skrått mot ham*
*hever hånda og får vannet til å komme kjappere*
- At du skal slippe og se

Alexander:
*smiler litt*
- Jeg venter utenfor hvis du vil..
- Men jeg er ikke redd for blod, Noira.