Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Neivel..
*unngår blikket hans*
- Da har du ingenting å frykte da.
*smiler fort*

Karsten:
*ser lenge på henne*
*smiler kort*
*ser ned på Lya som begynner å bli urolig*
- Ei lita som er sulten..

Emmeline:
- Ja..
*smiler kjapt*
- Jeg får vel få i dem litt mat
*strekker ut armene mot Elias*
- Kom skatt.

Karsten:
- Så.. nå må du gå til mamma..
*hever øyenbrynet*
- Ikke?
*flirer svakt*
- Han har spist altså.
- Men melk er jeg ikke god å få ut

Emmeline:
- Ah..
*kjenner det stikker i henne av at Elias vil være med faren*
- Elias.. Kom igjen
*kommer nærmere og legger hendene under armene hans*
*hører han setter i et skrik så slipper fort*
- Nei. Neivel.

Karsten:
*holder igjen et flir*
- Vi kan komme innom senere.
*klemmer sønnen rolig tettere inntil seg*

Emmeline:
- Ja.. Gjør det.
*legger hendene på vognen*
*triller Lya raskt med seg hjemover*
*kjenner tårene renner nedover kinnene*

Karsten:
*holder blikket etter henne*
*klemmer sønnen tettere til seg*

Theodin:
*blir stille når Alexander forteller*
*ser skrått på Angela*
*ser så på søsteren*
- Godt vi oppdaget det så tidlig.. og Olgya.

Angela:
*ser trist på dem*
- Så forferdelig.
*sukker tungt*
- Carcan brenner iallfall i helvete nå
- Skulle gjerne gjort det selv..
*mumler*

Noira:
*løfter blikket og holder det på barna*
- Ja..
*strekker ut armene når Mads kommer løpende*
- Slo du deg..?
*kysser kinnet hans*
- Sånn.. litt kos og det blir bedre

Alexander:
*smiler svakt mot Mads*
*svelger og ser fort på vennene igjen*
- Men dere slapp unna..?

Theodin:
- Ja så vidt vi vet..
- Vi har ikke blitt dopet ned.
*ser kjapt på Angela*
- Jeg tror vi hadde merket det.. men du kan jo sjekkes bare for å være sikker?

Angela:
*ser irritert på ham*
- Jeg er ikke gravid.
*himler såvidt med øynene*
- Jeg visste det i det sekundet du spermet meg med både Rae og Wes.

Theodind
*flirer fort mot Angela*
*hever øyenbrynet lurt*
- Ja du vet spermen min..
*smiler lurt*

Angela:
*himler med øynene igjen*
- Ja. De lille mennene dine kommer heldigvis ikke like langt nå
*dulter i ham*
*ser over på Alexander og Noira*
- Så.. Nei, ikke bekymre dere for oss.
- Men kan vi gjøre noe for dere?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Hjelpe meg å trene..
*smiler spakt*
- Kanskje Daniel kan hjelpe med..
*ser over på Alexander*
- Det er så voldsomt å ha det sånn..
- Det er ikke Alexanders feil.. eller min.. men jeg kjenner ham jo uansett hvor han er nå.

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
- Men jeg klarer i større grad å stå imot nå
- Nå når kreftene mine er mer tilbake
*smiler fort*
- Og ingen doper meg ned..

Noira:
- Ja det hjelper på å ikke bli dopet..
*smiler prøvende mot ham*
- Og… jeg tror jeg har bedre kontroll også..
*presser lippene sammen*
- Kanskje det kom noe godt ut av det…
*mumler*

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg føler ikke at jeg må...
*ser fort på henne*
- Nå.
- Gjør du?

Noira:
- Litt..
*smiler skjevt*
- Men mindre enn vanlig
*ser ned på hendene sine*
*sukker stille*
- Men.. kanskje psyken som spiller et puss

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg vet ikke. Kanskje.
*smiler fort*

Theodin:
*hever øyenbrynet*
- Snakka du med Morten?
*ser hun blir helt mutt*
*smiler stramt*
*ser kort på Angela*

Angela:
*ser irritert på Theodin*
- Genialt spørsmål
*mumler*

Theodin:
- Jo men må da spørre.
*hever øyenbrynet lett*
- Godt du og innser han er en idiot.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Han var sliten av meg..
*smiler stramt*
- Syns det var lite hyggelig sagt.

Angela:
- Sliten av deg?
*hever et øyebryn*
- Vel
*himler med øynene*
- Som Theodin sa, en idiot