Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Du er så søt.
*kysser henne kjapt i håret*
- Men det vet du vel

Sophia:
- Jaja..
*flirer svakt*
*klemmer om henne*
- Kanskje øl mannen har en bror? Eller far?
- Gamla..

Emmeline:
- Ja jeg liker jo tydeligvis steingamle menn..
*mumler*
- Kanskje han har en bestefar.
*smiler oppgitt ned mot lillesøsteren*

Sophia:
*begynner å fnise inntil skulderen hennes*
- Små sexy en..
*rister lett på hodet*

Noira:
*klarer å samle ungene til måltidet*
- Ja du kan få mer banan..
- Nå må du vente Mads..!
- Jason..!!
*sukker oppgitt*
- Værsåsnill å ikke tulle..!
*biter kjeven sammen*
- Dere er en gjeng med apekatter..

Emmeline:
- Ja..
*flirer så smått*
- Nei.. Ellers takk altså
- Jeg skal bare passe på deg fremover jeg nå

Morten:
*sender Jason et strengt blikk og ser han faller til ro*
- Hør på moren deres.

Sophia:
- Sophia på glia..
*flirer svakt*
*lener seg inntil ham*

Noira:
*ser de roer seg med en gang*
*sukker sakte*
*senker blikket og kjenner håpløsheten slår i henne*
« Ser han på meg som et barn..?»
*biter kjeven sammen*
« Det må han gjøre….»
*samler inn bananskallene og epleskalkene*
« Har han alltid gjort…»
« Men du oppfører deg jo som et..»
*sukker tungt ut og kaster det i søppelet*
- Jeg har hørt at det er hester her også..
*ser over på Nathan og Jason*
- Kanskje dere kan få hjelpe til der en dag?
*smiler fort*

Emmeline:
- Sophia den løse sklia
*flirer tilbake*
*stryker henne gjennom håret*

Morten:
*sitter med Elias og Louie på hvert sitt kne*
*lar dem kladde med maten*
- Det kan dere sikkert
- Dere er jo blitt eksperter dere
*smiler fort mot de eldste sønnene*

Sophia:
*flirer*
- Alle bestefedre med hengeballer og seggerumpe..
- Pass på, Emmeline er på ferde!
*fniser*

Noira:
*ser de nikker henrykt*
- Hesteguttene..
*smiler skjevt*
- Dere må lære de andre det en dag..
- Og mamma..
*hever øyenbrynet*
- Jeg tror hester er redde meg..

Emmeline:
*stikker en finger i siden på søsteren*
- Din ekling..!
*men må le av henne*

Morten:
- Eller omvendt?
*hever brynene lett mot henne*
- Får ta Emmeline med
- Kanskje hun kunne hatt godt av det.. og ikke bare ligge på rommet og gråte

Sophia:
- Jeg er ekkel..
- En fot bare..
*smiler spakt*

Noira:
*smiler stramt*
- Du får prøve… når hun er klar..
*heller oppi mer drikke til ungene*

Emmeline:
*slutter å le umiddelbart*
- Pia..
*ser på henne med rynket panne*
- Mener du det?

Morten:
- Eller du.
*smiler fort*
- Hun og jeg har aldri sett helt øye til øye..

Sophia:
- Har du sett arret..?
- Det ser ut som ei skinke..
*grøsser*
- Det er ekkelt nå

Noira:
- Jeg har prøvd men hun avviser meg nå.
*ser kort på ham*
*smiler stramt*
- Likt noen andre

Emmeline:
- Det kommer til å heale og bli bedre.
- Og uansett..
*ser ned på søsterens ansikt*
- Så er du den vakreste jenta jeg noen sinne har kjent
- Ikke la noen ta det fra deg. Spesielt ikke en ekkel drage.

Morten:
- La henne slikke sårene sine..
*mumler*
*ser på henne*
- Likt hvem da?
*hever et bryn*

Sophia:
*smiler spakt*
- Men foten gror ikke ut igjen..
*mumler*

Noira:
*hever øyenbrynet sakte*
- Nei.. si det.
*smiler kort*
- Er dere ferdige unger..?
*snur blikket over på barna*
*smiler prøvende*
- Det var gode bananer ja.

Emmeline:
- Nei.
*smiler trist*
- Noen ting må man lære seg å leve uten.

Morten:
*smiler stramt*
- Jeg får ta Elias opp til Emmeline
- Han skal vel sove han som Louie..
*reiser seg med begge i hver sin arm*

Sophia:
- Jeg er bare lei av å hoppe rundt..
*sukker oppgitt*
- Kan snart ta en trefot..

Noira:
*smiler stramt*
- Dere skulle hatt dere en hvil og..
*ser over på tvillingene*
- Jason og Nathan..
- Vil dere tegne i mens mamma steller dem?

Emmeline:
- Vel.. da passer du inn her iallfall
*smiler spakt*
*stryker henne gjennom håret*
- Få han kjekke fyren til å bære deg rundt da
- Han sier vel ikke nei til det

Morten:
*hører de stemmer i et ja*
- Fint.
- Jeg er snart tilbake.
*smiler kjapt*

Sophia:
- Jeg skal gjøre ham til min perfekte slave
*smiler lurt*
- Han var digg.

Noira:
*ser kort etter ham*
*setter fort på sprang etter Mads som løper avgårde*
- Kom hit..!

Emmeline:
*ler av henne*
- Ja det syns jeg du skal.
- Du er virkelig søsteren min du..!

Sophia:
- Jepp
*flirer*
*hører det banker på døra*
*rynker pannen svakt og setter seg opp*

Emmeline:
*sukker lavt og kommer seg opp av sengen*
*lyset på og åpner døren*
- Åja..
*smiler kort mot Morten*
- Takk.
*tar imot den trøtte sønnen*
*lukker døren i ansiktet på Morten etterpå*

Sophia:
*flirer når hun smeller den i ansiktet på Morten*
*hever øyenbrynet lett*
- Han er så dust..

Emmeline:
- Enig.
*stryker Elias rolig over ryggen*
*kysser ham på pannen og setter seg ned på sengen med ham*
- Ikke like dust som broren sin, men nesten.

Sophia:
- Mhm..
*smiler kjapt mot Elias*
*stryker ham over kinnet*
- Han er alltid så sinnsykt sur..
*ser forskende på henne*
- Og Karsten så sint..

Emmeline:
- Ja..
*kjenner hun blir på gråten igjen*
*kremter svakt*
*vugger Elias sakte og ser øynene hans faller igjen*
- Ikke alltid men det siste året, ja.