Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Han skal ikke være det lengre nå..
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*
- Kjæresten er visst også ganske utslått

Therana:
*klemmer dem alle etter tur*
- Ååå jeg har savner dere såå mye!!
*kysser dem på kinnene*
- Hva? Får jeg ikke kysse deg?
- Jason, unge mann..
*griper tak i ham og rundkysser ham til han skriker av latter*
*reiser seg rolig*
- Hei skatt
*kommer og gir Noira en lang klem*

Sina:
- Stakkars..
*tørker kinnene sine*
- Kanskje vi burde se til henne også..
- Alexander har vel nok å henge fingrene i

Alexander:
*smiler fort*
*stryker Noor over håret når hun kommer løpende tilbake*
- Var det mormor?

Ather:
- Den biologiske moren er der..
*smiler fort*
- Men vi kan alltids det senere?
- Jeg tror du skal få i deg noe først

Therana:
*slipper Noira og smiler fort til Morten*
- Du slipper ikke unna..
*gir ham en god klem*
- Jeg er lei for at det ble slik.

Sina:
*føler seg ikke sulten*
*men nikker til det han sier*
- Javel..
*drar en hånd slitent over ansiktet*

Morten:
- Ja...
- Spennende å se dette stedet i det minste
*smiler kort*

Ather:
- Kom..
*trekker henne rolig med seg ned i borga*
*smiler fort når han ser moren med ungene*
- Hun prater hull i huet på dem nå..
*blekner når han ser Sophia like ved*

Therana:
*legger hodet på skakke og hever brynet*
- Godt du har den innstillingen..
*snur seg mot Alexander*
- Og du ser mye bedre ut..!
*sukker lettet*
*klemmer godt om ham*

Sina:
- Mhm..
*smiler spakt*
- Kanskje det betyr at de er stille i noen sekunder?
*føler at øynene skal dette igjen*

Alexander:
*smiler svakt tilbake*
- Det er bra
- Føler meg bedre også.
- Godt å se deg

Ather:
*ser bekymret på henne*
- Spis og sov litt..
- Så tar jeg med ungene..

Therana:
*stryker hånda over kinnet hans*
- Xas har bekymret seg blå..
*sukker stille*

Sina:
*ser mykt på ham*
*bøyer seg opp og kysser kinnet hans*
- Takk..
*klemmer om hånden hans en gang til*

Alexander:
*smiler fort*
- Det slipper han nå
- Har ikke snakket med han enda

Ather:
*smiler fort*
- Kom..
*tar henne med til bordet med ungene*

Therana:
- Det er godt.
- Han er her et sted..
*sukker oppgitt*
- Han har hatt det travelt..

Alexander:
- Det vil jeg tro.
*ser seg rolig rundt*
- Det ser fint ut her. Dere må ha hatt mye å gjøre

Therana:
- Ja!
*himler med øynene*
*ser rolig over på dem*
- Jeg.. tok meg en frihet..
*ser ned på ungene*
- Som jeg gjerne vil vise dere.. bli med..

Alexander:
*hever brynene lett og ser spørrende på henne*
- Ok..
*ser fort på Noira*
*følger etter Therana*

Noira:
*trekker på skuldrene*
*går nervøst etter moren*
*sukker stille*
*går et stykke før de kommer ut til den ene stranden med villaer*
*hever øyenbrynet*
- Hæ..?

Therana:
*nikker mot den ene lave villaen*
*smiler kjapt*
- Bli med inn her..
*går inn i den avlange gangen*
- Villaen her har tre separate innganger.. men flere soverom, oppholdsrom og kjøkken felles i midten..
- Så er det flere fløyer som er private..
- Så tenkte jeg på ungene da.. her kan de ha sine egne rom.. egen hage i midten her.. og om dere ønsker foreldrene her.. men med egne leiligheter

Alexander:
*hever brynene sakte*
*smiler fort mot Therana*
- Så.. så flott..!

Morten:
*ser seg stramt rundt*
"Flott.. Bo sammen med gjengen enda lenger"
*smiler kort*

Noira:
*blir like taus*
*svelger stille*
*ser moren ser spørrende på henne*
- Mamma..det er jo snilt tenkt..
- Jeg skulle bare ønsket du snakket med oss først..

Therana:
*hever øyenbrynet lett av tilbakemeldingene*
- Ja.. jaja..
*kremter*
- Det må jo ikke bli sånn..
- Men hvordan har dere tenkt å gjøre det nøyaktig?

Alexander:
*trekker sakte på skuldrene*
- Vi har vel ikke kommet så langt.
*smiler fort*
- Dette var ikke akkurat så godt planlagt..

Noira:
*føler den kleine stemningen trommer rundt dem*
- Det er slutt mellom meg og Morten..
*smiler stramt*
- Så.. greit med litt avstand kanskje?
*ser kort på eksen*
- Og.. jeg har nettopp hatt det.. ikke så hyggelig i Draconiz med Alexander..
*ser kort på moren*
- Men.. joda.. ungene digger det nok.

Morten:
*ser barna vil utforske litt*
*ser Alexander benytter muligheten til å gå med dem*
*legger armene rolig i kors over brystet*
- Så dette er en langtidsordning tenker dere?

Therana:
*snur seg mot Morten*
*hever øyenbrynet*
- Ja.
- Her er alle trygge.
*smiler rolig*

Noira:
*ser forskende på Morten*

Morten:
*ser lenge på dem*
*hever brynene lett*
- Barna mine er av Von Holstein-blod
- De har rett på å vokse opp og vite hvor de kommer fra
- Tiden er ikke moden enda.. Men den kommer.

Therana:
- Når anser du den som moden?
*legger hodet svakt på skakke*
*smiler lett*
*ser Noira krymper seg mer og mer*

Morten:
- Når broren min ikke oppfører seg som en psykopat lenger.
*smiler stramt tilbake*

Therana:
*nikker rolig*
- Det kan ta tid
*ser alvorlig på ham*
- Lewis brukte årevis..
- Min bror Lumen er ennå ikke ferdig..
*ser sårt på ham*
- Du er glad i ham.. men han har gjort stor skade..
- Og han drepte Carcan foran øynene på Ruby..
*blir alvorlig igjen*
- Det.. er ikke akkurat en grunn til å dempe hevnlysten hennes

Morten:
- Stor skade. La oss ikke være uenig om det.
*smiler stramt*
- Men enten blir han bedre, eller så drikker han seg ihjel.
- Det er ikke noe alternativ at barna mine ikke skal tilbake.

Noira:
*kjenner hendene skjelver*
*biter kjeven hardt sammen*
*vil kaste flammer mot ham*
*knytter dem og senker hodet*

Therana:
*ser Noira blir veldig stille*
*står taust litt*
- Det får dere bli enige om..
*smiler stramt*
- Om du vil tilbake Noira..

Noira:
- Nei.
- Aldri.
*hever blikket og ser kort mot Morten*
- Aldri!