Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Du gjorde ikke det
*ser sårt på henne*
- Noen gjorde henne vondt og det var ikke deg

Alexander:
*drar hendene over ansiktet når hun slipper ham*
- Ja jeg vet ikke Noira..
*sukker tungt*
- Det føles ikke godt

Noira:
*kaster et blikk etter barna*
*ser sårt på ham*
- Det går bra..

Alexander:
- Jeg håper det
*smiler noe stramt*
- Hun er tøff.. så..

Noira:
*nikker rolig*
- Og Cario er her.. du… Neda..
- Til og med Morten er kjempe bekymra for dem..
*smiler spakt*
*ser over på ungene i vannkanten*
- Ikke lenger uti med Lu nå Nathan!!

Alexander:
- Jaha..?
*ser spørrende på henne*
- Hva har han sagt da?

Noira:
- Han spør hele tiden hvordan det går..
*smiler fort*
- Det første han spør om.. om det er noe nytt

Alexander:
*nikker sakte*
- Åh..
- Det er jo fint av ham

Noira:
*angrer på at hun tok det opp*
*ser over på barna*
- Åå det blir et styr når de skal opp nå..
*smiler kjapt*

Alexander:
- Jeg kan hjelpe deg
- Om du vil
*ser fort på henne*

Noira:
- Takk for det..
*smiler spakt*
- Jeg tror jeg faktisk må få dem inn snart..
*ser rolig på dem*
- Er det kaldt i vannet tro?
*går kjapt ned til det*
- Oj..
*smiler varmt mot barna*
- Det er jo som et badekar..
*går rolig opp mot Alex igjen*
*rynker pannen opp mot et eldre hus lengre opp i bakken bak dem*
*rødmer brått*
- Kjenner du igjen hytta?

Alexander:
*snur seg og følger blikket hennes*
- Å
*flirer svakt og snur seg tilbake til henne*
- Ja faktisk
- Det virker veldig lenge siden nå

Noira:
*flirer*
- Flere liv siden..
*fniser fort*
*ser ned mot ungene*
- Hvor.. holder du til nå?
- Borgen?

Alexander:
- Ja jeg.. Tror kanskje det er best?
*ser lett spørrende på henne*
- Men
*legger fort til*
- Jeg hjelper til med å legge dem, og kan komme grytidlig på morgenen

Noira:
- Ikke tenk på det.
*smiler varmt*
- Nathan er skikkelig flink med Louie, og Jason hjalp meg med tvillingene i dag morges.
*legger armene i kryss*
- De er en skikkelig flokk..
*ser stolt på dem*
- Men selvfølgelig.. men ikke få dårlig samvittighet hvis Lila trenger deg eller.. du vil ha litt pause
*smiler fort*
- Jeg føler du og Morten har oppdratt dem til nå.. på tide at mamma kommer til

Alexander:
- Ikke tøys
- Du har hatt dem alene med et monster i flere måneder
- Bruk oss, vi er jo her
*smiler svakt*

Noira:
*smiler spakt*
- Mer jobb med monsteret enn ungene..
*presser lippene sammen*
- Jeg vil bare ikke at.. de skal føle de må passe på meg.

Alexander:
- Nei..
*ser over på Nathan*
- Det skjønner jeg
*klør seg på armen*
*trekker på skuldrene*
- Kan ikke jeg iallfall komme ned i morgen tidlig da?
- Så hvis du vil ha kvelden alene med dem så gjør du det?

Noira:
*smiler fort*
- Jo. God ide.
*smiler varmere*
*ser skrått mot nabohuset*
- Du kan ha dem når jeg må trene?

Alexander:
- Avtale.
*smiler svakt*
- Da har vi en plan
*ser over på barna*

Noira:
*nikker rolig*
*smiler spakt*
*hører ungene roper på dem*
*smiler skjevt og går rolig ned mot dem*
- Jason..!
*sukker oppgitt*
*skuler på ham*
- Nå er jeg dassvåt..!
- Din lille..
*trekker kjapt av seg genseren og buksa*
- Nå.. nå skal du få..!
*går uti vannet og samler kreftene og slår små bølger mot ungene*

Alexander:
*smiler skjevt av henne*
*hever brynene imponert av det hun får til med bølgene*
"Har Theo lært henne..?"

Noira:
*ser Nathan og Jason skrattler og prøver å ta igjen*
*flirer mot guttene*
*ser opp mot Alexander*
*blunker til guttene og sender vann mot ham*

Alexander:
- Hei..!
*kjenner han fort blir klissvåt*
*smalner øynene mot Noira*
- Det var ikke lurt..

Noira:
*hører ungene skrattler*
*flirer uskyldig*
- Se så våt far ble nå