Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja.. Jeg også.
*snurrer vinen rundt en gang*
- Men det er ikke vår feil

Noira:
- Nei..
- Men det føles litt sånn..
*ser opp på ham*
*presser lippene sammen*

Alexander:
- Ja..
*sier seg enig igjen*
*slipper vinglasset*
*strekker hånden frem og legger den forsiktig til hennes*
- Det gjør det

Noira:
*ser lenge på hånda hans*
*klemmer lett om den*
*smiler spakt mot ham*
- Vi blir aldri kvitt hverandre, gjør vi?

Alexander:
- Vi har en haug med barn sammen så..
- Nei.
*smiler svakt*
- Men...
*klemmer mykt tilbake om hånden hennes*
- Du elsker fortsatt Morten, gjør du ikke?

Noira:
- Jo.
*smiler spakt*
- Det gjør jeg.
*klemmer om hånda hans*

Alexander:
*nikker stille*
*smiler spakt*
- Jeg er glad for at vi er venner igjen
- Og.. For at vi kan snakke om disse tingene

Noira:
*smiler skjevt*
*nikker rolig*
- Enig.
- Veldig glad for det..

Alexander:
*smiler svakt*
*trekker hånden sin tilbake*
- Da.. Takker jeg for vinen
- Får gå opp og se til Lila
- Men send noen opp om du trenger barnevakt i natt

Noira:
*smiler forsiktig*
- Hils til Lila vil du?
*legger hodet svakt på skakke*

Alexander:
- Det skal jeg
*reiser seg*
- Hun vil sikkert gjerne se lillesøsknene sine
- Kanskje hun kan bli med ned i morgen tidlig, om hun er i form..?

Noira:
- Ja så klart
*smiler varmt mot ham*
*reiser seg forsiktig opp*
- Takk for selskapet

Alexander:
*smiler varmt tilbake*
- Fint..! Da kommer vi til frokost.

Noira:
*smiler varmere*
- Gjør det..
- God natt.
*ser sårt etter ham*
*lukker døra rolig etter ham*
« Faen.. hvorfor sa du det?»

Abraxas:
*vugger Lya mens Emmeline er og legger Elias*
*ser stille på Therana*
- Hun var jo blek som et laken..

Therana:
*smiler stramt*
- Ja..
- Vi får bare gi henne tid..
*ser sårt mot Emmelines dør*

Abraxas:
- Tid til hva?
*hever et skarpt bryn*
- Det var her hun begynte å ruse seg
- Hvis vi slipper henne av syne i et sekund..

Therana:
*presser lippene sammen*
*smiler stramt*
- Ja..
*sukker stille*
- Vi er mange her..
- Og ting er annerledes nå.

Abraxas:
- Er de?
*ser på henne med hevede bryn*
*stryker Lya over magen*
- Eller er de bare verre?

Therana:
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*
*sukker oppgitt*
- Karsten er borte…
- Familien vår er stor nå.. så vi får bare holde henne nær

Abraxas:
- Prøver..
*biter kjeven sammen*
*stryker barnebarnet over magen*

Therana:
*ser sårt på ham*
- Slapp av.
- Det skal ordne seg..
*legger hodet svakt på skakke*

Abraxas:
- Hm.
*ser opp mot Emmeline sin dør igjen*
*syns ikke han hører noe derfra*
*reiser seg med Lya i armene og går bort mot døren*
*forventer det verste, men ser bare at datteren har sovnet i sengen med armene om Elias*
*legger Lya forsiktig ned i krybben før han går ut til Therana*
- Jeg blir her i natt

Therana:
*smiler varmt mot ham*
- Gjør det..
*vet hun ikke får ham med seg uansett*
*sukker stille*
- Trenger du at jeg henter noe til deg?

Abraxas:
*rister på hodet*
*legger hendene til armene hennes og kysser henne mykt*
- Ser deg i morgen tidlig.